Første sykkel: Min kjære, røde, helt nye og altfor dyre sykkel. Du var så fin! Til og med vakker. Jeg hadde bare såvidt fått tid til å bli kjent med deg, men jeg var allerede blitt så glad i deg. Pusset etter alle kunstens regler. Jeg satte deg til og med på loftet på jobben da jeg skulle bort en helg, tenkte det var bedre for deg enn å sette deg der jeg bodde. Mandag var du borte.
Andre sykkel: Også du da. Min kjære, blå, trofaste sykkel. Deg var jeg jammen glad i! Hadde eid deg i ti år, og du var like god som ny. Jeg beklager at jeg ikke alltid stelte deg så bra. Litt lite olje fikk du, og en sjelden vask. Men du hadde jo fått splitter nye piggdekk i det minste. Men låst til gelenderet utenfor matbutikken i ti minutter ble du nok for fristende.
Tredje sykkel: Jeg reddet deg fra den gale sykkelauksjonariusen. Billig var du også, til tross for dine gode egenskaper. Stive dempegafler og greier, du skulle bli min nye byracer! Jeg lappet deg sammen, pusset deg så godt det lot seg gjøre, og du ble riktig så fin! Men en forglemmelse gjorde at jeg bare låste framdekket, og glemte den fine ramma di. Vips så var du borte, du også.
Fjerde sykkel: Du var vel egentlig litt av en søppelhaug. Men veldig funksjonell! Det får du ta som et kompliment. Og ikke minst at noen er villige til å stjele søppelhauger.
Femte sykkel: Sykkelauksjonariusen ville ikke la deg slippe så billig som den første, men hallo, du var verdt det! Så og si splitter ny, med pent mønster, litt jentete kanskje, men fungerte som en drøm. Denne gangen var det ikke jeg som hadde deg med ut en gang. Sånn går det vel når du lar deg forføre av andre syklister.
Sjette sykkel: Deg passet jeg godt på. Bedre enn alle de andre, bare så du vet det. Du fikk TO låser til og med, og jeg tok deg alltid med inn overalt hvor jeg var. Du var jo egentlig litt for fin. Jeg syklet deg rett hjem fra jobb, og du fikk ikke lov til å være med på noen ting. Bortsett fra igår. Tenkte du skulle klare å overleve EN dag ute. Og jeg kikket meg over skulderen hele tiden, for å passe på deg. Men nei da, likevel klarte de å ta deg.
Hvil i fred, heter det vel.
Skrevet: 04.04.2013
