– Pokker, jeg har glemt GPS-klokken min på kjøkkenbordet.
Samboeren min, Karoline, rister på hodet, men hun er nok ikke overrasket.
Vi får plutselig veldig dårlig tid til toget når jeg må oppom leiligheten igjen for å hente klokken min.
Som følge av pit-stoppen hjemom, ble motbakken fra Tøyen og opp til togstasjonen den tyngste motbakken på denne turen.
Vi må småløpe for å rekke toget som går 09.47.
Etappe 1: (Tøyen) – (Grua) – Mylla – Bislingsætra – Gjerdingen – Grøntjernet – Katnosa – Katnosdammen
Distanse: 14km
Jeg og samboeren min var enige om at vi hadde fått for få dager i telt denne sesongen, og vi bestemte oss derfor for å ta en siste helgetur sammen til hovedstadens store rekreasjonsområde.
Inne på toget ringer vi Lunner Taxi. Vi motiveres ikke noe særlig av å gå de fem kilometerne på asfalt fra Grua til Mylla, så taxi-skyss gir oss en litt mykere start på turen.
Fremme ved Mylla går vi oppover hogstfeltet opp mot Bisling-sætra, på østsiden av nedlagte Bislingen fjellstue.
Været er upåklagelig.
Sol fra klar himmel, nesten vindstille og nesten 20 røde på gradestokken gir skikkelige «Indian Summer Vibes».
Været er meldt likt hele helgen, og vi kjenner begge to på gleden i vissheten om å gå noen fine dager i møte.
Etter å ha unnagjort fem-seks av de første nesten 40 kilometerne til Frognerseteren, tar vi den første lunsjpausen ved vannet Gjerdingen.
Til lunsj venter polarbrød med skinkeost og Sigrid Henjums brownies til dessert.
Vi konkluderer med at det var lurt å ta ut fredagen fri, sånn at vi slipper å stresse gjennom marka for å rekke frem til søndag.
NORDMARKA PÅ LANGS: Blankvann i sikte. Foto: Magnus Utkilen
Og vi vil ikke stresse på tur. En 40 kilometer vandretur gjennom marka bør ikke handle om å gjøre det på tid.
Vi vil heller bruke dagene vi har til å lufte hodet, oppdage deler av marka vi aldri har vært i før og nyte hverandres selskap
Turen går videre fra Gjerdingen og videre sørover mot Katnosa via Grøntjernet.
Vi slår camp i nærheten av den utbetjente DNT-hytta Katnosdammen. Her renner Katnosaelva ut fra Katnosa og vi håper derfor på godt fiske.
Til middagen får vi servert solnedgang og et skikkelig høstlig fargespill som fremhever de røde og gule fargene.
Fisken later ikke til å være særlig interessert i verken sluk eller mark så det blir ikke ørret til middag i dag.
CAMP KATNOSA: Solnedgang til middag. Foto: Magnus Utkilen
Dag 2: Katnosa – Katnostjernet – Kjerkeberget – Katnostjernet – Sandungen gård – Fyllingstangen – Middagsmyra – Kikutstua – Østre Fyllingen
Distanse: 13,5 km
Dag to starter kald etter at temperaturen har sunket betraktelig gjennom natta.
Vi kjører i gang et bål til frokosten for å få varmen i oss før vi legger i gang på den etappen mot dagens turmål som er Kopperhaugtjernet.
Vi har planlagt om å legge turen innom Kjerkeberget på veien dit.
Vi kommer oss ikke av gårde fra campen før klokken 11, og går den første kilometeren på grus før ruta tar oss over på sti opp mot Katnostjernet.
Stien opp til Kjerkeberget går ikke herfra, men mye lenger ned mot Sandungen gård.
I stedet for å gå ned og så opp igjen legger vi fra oss sekkene og «bushwacker» fra Katnostjernet med kompasskurs mot Kjerkeberget for å spare tid.
Kjerkeberget (630 moh) ligger helt på grensa mellom Oslo og Lunner kommune og er det høyeste punktet i Oslo Fylke.
For to vestlendinger er det ikke all verden å skryte av, men i motsetning til mange andre åsformasjoner i Nordmarka har du fra branntårnet på toppen skikkelig god utsikt over den sørlige og østlige delen av Nordmarka.
Vi bushwacker oss tilbake til sekkene våre og er fornøyde med egne navigasjonsferdigheter når vi går rett på utgangspunktet.
KJERKEBERGET: Det høyeste punktet i Nordmarka. Foto: Magnus Utkilen
Nede ved Sandungen gård har vi avtalt å møte noen venner som er på sykkeltur gjennom marka.
Vi sendte melding til dem dagen før for å spørre om de kunne ta med en powerbank, etter at vi brukte opp strømmen på å se På Villspor med Lars Monsen i teltet.
Etter en lunsj og utveksling av powerbank sykler de videre, og vi går mot Kikutstua.
Med strøm på mobilen ser vi at Kikutstua stenger om 1,5 time og vi begynner å få dårlig tid om vi skal rekke å gå de vel sju kilometerne og rekke å få oss en vaffel før det stenger.
Selv om vi går på det vi er gode for, har vi ikke sjans. Vi er fremme en halvtime for sent.
Heldigvis er det mange folk i marka denne dagen og de har holdt åpent en time ekstra.
Karmakvoten er nok en gang på vår side når det ligger to vafler igjen i cafeen.
Vi begynner å kjenne det i beina etter pausen og vi bestemmer oss for å finne en plass å campe ved Østre Fyllingen i stedet for å gå helt til Kobberhaughytta. Siden etappen blir kortere får vi også tid til å nyte de siste timene med sol.
Vi finner oss en egen strand på vestsiden av Østre Fyllingen hvor vi slår opp teltet.
Det er blikk stille, sola varmer godt og vi spiser middag mens dag sakte blir til natt. Når mørket tar over ser vi opp på den stjerneklare himmelen og ser stjerneskudd etter stjerneskudd.
Vi snakker om hvor små vi er i dette universet og alle de andre samtaleemnene som hører med når man ligger og ser på stjernene.
Livet er godt her ute, og da gjør det ingenting av fisken nok en gang ikke biter.
Dag 3: Østre Fyllingen – Appelsinhaugen – Kobberhaughytta – Blankvannsbråtan – Skjennungen – Frognerseteren – (Tøyen)
11,5 km
Denne natta var mye varmere, og vi våkner friske og uthvilte og klar for å ta fatt på de siste kilometerne til Frognerseteren.
Etter en skål havregrøt legger vi i vei.
Vi er lenger sør i marka nå og det merkes.
ØSTRE FYLLINGEN: Varme høstdager i Nordmarka. Foto: Magnus Utkilen
Det går ikke lang tid før vi begynner å møte på mye folk som er ute og går søndagstur fra Frognerseteren.
Ruta legges med fokus på å komme seg fort hjem.
Beina til Karoline er fulle av blemmer og det gjør vondt å gå.
Vi går mot Kobberhaughytta og legger siste strekket på nedsiden av Tryvannshøyden.
Etter et par timer er vi fremme på Frognerseteren.
Vi prøver å få oss en bolle og noe attåt på kafeen, men køen er alt for lang.
Vi tar T-banen ned til sivilisasjonen og belønner oss selv med pizza og pils på Postkontoret på Tøyen.
Vi er slitne etter tre dager i marka, men får likevel fort lyst på mer.
Jeg har ikke engang tygget ferdig det første pizzastykket før jeg snur meg mot samboeren min.
– Vi klarer ikke å klemme inn Nordmarka på tvers og da, før snøen kommer?
