Med bare to timers kjøring fra Oslo kan du gjerne ha hele elva for deg selv. Det er slikt som bidrar til den store villmarksfølelsen. Vi var to kompiser som skulle bruke en dag i dette området med kano og bålfyring. Det første Matt spurte meg om da vi kom til møtestedet var: «Hva har du med til lunsj»?
Jeg svarte som sant at jeg hadde med polarbrød og en tube kaviar. Matt var lite imponert og viste fram en hare som han uheldigvis nettopp hadde påkjørt. Den hadde løpt under bilen før han rakk å styre unna. Vi ble enige om å tilberede haren over åpen ild til lunsj. Men før den tid så skulle vi padle gjennom noen stryk og utforske Hallingdalselva i kano.
Som i alle elver er vannstanden med på å bestemme hvor sterk strømmen er. Hallingsdalselva har en rekke demninger som regulerer vannstanden, men det er allikevel rimelig å forvente høyere vannstand om våren og ved kraftige regnfall.
Vi satte ut i samme kano og øvde oss på forskjellige styretak som to personer kan samarbeide om for å styre effektivt i strøm og bakevjer. Kano er slik sett et lagspill og det er gøy å kommunisere og samarbeide i det dynamiske miljøet elva produserer. Det som skjedde for ti sekunder siden er gammel informasjon, og alle tak og teknikker du gjør leder til konkrete resultater som er lett å måle om går bra eller ikke. Mestringsfølelse og bevisstgjøring på forbedringspotensial fungerer som sterk motivasjon til å fortsette å padle kano.
Jeg gikk i land for for å ta noen bilder av Matt, som ville padle gjennom et stryk. Elva var klasse to i dette stryket, noe som kan beskrives som et bredt, rett stryk hvor steiner kan lett unngås. Nedover stryket forsvant kompisen og kanoen. Jeg fulgte elva langs land nedenfor stryket og så omsider Matt som brukte teknikken lining til å transportere kanoen motstrøms. Lining forutsetter at du har med et langt tau. Ved å feste tauet i begge kanoens stevner slik at linjene mellom stevnene og deg utgjør en trekant kan du ved å holde linene stramme, styre kanoen mens du går langs land oppover elven. Ved å stramme frontlina, styrer du inn mot land. Når baklina strammes, styres kanoen ut fra land. På den måten kan du unngå steiner og andre hindringer.
Vi var igjen to stykker i kanoen og padlet nedover den stille og brede elven for å finne et passende sted å tilberede haren. Vi brukte mye tid på dette, men det var en sosial prosess mens vi holdt på. Og hvordan smakte den stakkars påkjørte? Det var godt, var vi enige om, vi merket en klar viltsmak. Et rent produkt fra skogen. Ville dyr er sterke dyr, og du må gjerne tygge noen ganger ekstra ganger sammenlignet med kjøtt kjøpt i butikken.
Er du uheldig og kjører på en hare, så kan du følge denne oppskriften:
- Plukk opp det du uheldigvis kjørte på. Dette er ikke så enkelt som det høres ut som. Vær varsom, følg trafikkreglene og vær synlig fots. Ikke la oppgaven bli altoppslukende slik at du mister oversikten over trafikken.
- Gjør en vurdering om dyret er verdt å tilberede som mat. For mye skade, spesielt brukne bein og ødelagte innvoller kan gjøre kjøttet vanskelig å tilberede. Se også etter forurensing fra vei og bil, som olje og skit.
- La viltet ligge i noen minutter slik at dyrets kroppstemperatur synker. Eventuelle lopper eller andre insekter vil forlate dyret når kroppstemperaturen synker.
- Legg viltet i en plastpose.
- Slakt dyret. Fjern føtter, hale og hode ved bruk av kniv. Åpne viltet med kniv langs magen eller ryggen og flå dyret med hendene. Fjern alle indre organer forsiktig uten å søle innholdet på kjøttet. Skyll og rens kjøttet med vann.
- Velg måte å tilberede kjøttet. Koking, steking, grilling av deler eller hele viltet er noen muligheter. Vi valgte å grille hele viltet over bålet. Grilling gjøres best over glør og ikke flammer. Start derfor bålet tidlig og jobb med viltet mens du venter på at bålet blir til nok glør. For grilling så ønsker du å bruke hardt tre, som bjørk. Bjørk brenner sakte og blir til veldig godt glødende kull. Vurder hva som er mest praktisk, å flytte leirstedet til der det er tilgjengelig ved eller å flytte tilgjengelig ved til leirstedet.
Hallingdalselva med kano
Kano i Hallingdalselva
Vår rute: Start fra Sevrestuen sagbruk, sluttpunkt på Kolsrud-vegen bro. Elva ender ut i Krøderen, som til slutt ender ut i Drammenselva. Partiet fra Nesbyen til Krøderen passer for familier og nybegynnere. Det er et par stryk i grad 1 og 2, men ikke noe som er skremmende eller vanskelig for en gjennomsnittlig nybegynner. Elva er bred nok slik at falne trær ikke utgjør noen fare. Riksvei 7 går langs veien og det er dermed mange muligheter for studere elva fra land.
Når: Vannføringen i elva varierer betydelig gjennom året og sent om sommeren kan det være flere grunne partier hvor vading er nødvendig. Den største vannføringen skjer typisk i april, mai og oktober, november ved mye regn.
