Hørt om Clean Up Paddling? Kristian Louis er padleguide i Lofoten, på Grønland og Costa Rica. De beste arbeidsdagene er når han er ute på fjorden og plukker plast og søppel med gjestene.
CLEAN UP PADDLING: Dagens fangst vitner om at det er nok søppel å ta av. Foto: Kristian Louis
Vi prater med Kristian rett etter at han har avsluttet årets jobbsesong i Lofoten. De fire siste somrene har flere av arbeidsdagene bestått av å ha med gjester og rydde kysten for søppel som kommer drivende med havet. Men la oss begynne med begynnelsen.
– Ideen med Clean Up Paddling kom etter at jeg fortalte min mor at jeg vært på en åttetimers padletur. ´Hva fikk dere´, spurte hun og jeg hadde ikke noe godt svar på det. Jeg sa at vi har sett masse fint, og da ristet hun på hodet, som om jeg var en ubrukelig ungdom, forteller Kristian lattermildt.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FORMÅLSTJENLIG: Med kajakken kommer du deg til steder andre farkoster er mindre egnet. Det skaper muligheter.
En kajakk er opprinnelig bygget for et formål, for jakt. Bruker man det på tradisjonelt vis og ikke kommer hjem med noe som helst, blir man ikke ansett som en særlig dyktig padler. Slik ble ideen til Clean Up Paddling, som et turtilbud født.
– Jeg ønsker å få et formål tilbake til eventyrene i vill natur. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor er på disse fine plassene. Lofoten har mye å by på av estetiske, visuelle grunner, men som kajakkguide blir opplevelsene større hvis vi har et formål. Jeg vil gjerne inspirere til mer forståelse for økologiske prinsipper. Det blir tydelig for oss når vi padler at det er masse marint liv, men også masse marin plast. Det er naturlig for meg å koble det sammen, sier han.
«Jeg sa at vi har sett masse fint, og da ristet hun på hodet, som om jeg var en ubrukelig ungdom». Kristian Louis, padleguide
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FORNØYD MED DAGEN: Kristian Louis, her på tur med Laura Méndes.
Kristians forhold til friluftsliv handler ikke om overlevelse, men først og fremst om trivsel. Noen folk har et snev av dårlig samvittighet når de kommer til Lofoten eller Grønland, fordi de har flydd så langt.
«Du ser etter den ene detaljen, og du finner mye mer enn søppel. Fugleeggskall, ørnefjær, den mest vakre naturen. Så igjen, du vil forlate stedet renere.» Laura Méndes, padler (Spania/Tyskland)
– Tar de en tur med meg når de kommer hit, har de mulighet til å gjøre noe annet enn å være en passiv observatør. Det er et eksperiment å se om det er betalingsvilje til å gjøre noe positivt ut av de, sier han.
Det første året fikk prosjektet Clean Up Paddling statlig støtte. Sammen med gjestene plukket han 3,6 tonn søppel. Siden har det vært nærmere 1,2 tonn i året.
– Vi er kanskje ikke de mest effektive strandrydderne, men vi kommer til plasser der man ikke kommer til med båt. Blant annet ved ternekolonier og der tjelden er. Det kjennes viktig. Vi drar ofte til marine reservater og gjør det rent og fint før fuglene kommer og sørger for at økosystemene har best mulige betingelser for å skape mer liv.
– Hva finner dere?
– 70 prosent er relatert til fiske. Vi finner taubiter, nett, blåsere, ting som flyter i forbindelse med garnfiske. De siste tretti prosentene er plast fra hele verden. Golfstrømmen har et sunt og fint økosystem, som gjør at det er et ekstra stort behov for å rydde opp her. Men det sender også masse forurensende plast hit.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SYSTEMATISK: Fire års erfaring gjør at man kan flyte på noen rutiner
– Du har verden som arbeidsplass, hvordan synes du forholdene er i Lofoten, sammenlignet med andre steder?
– På Grønland er det mindre søppel enn i Lofoten, det skyldes nok mindre havstrøm og også befolkning. På Svalbard er det forferdelig, synes jeg, Island er også ille. Nå begynner vi å bli flinke til å se på kartet, på strømforhold og vinden og med rett helningsvinkel vil vi kunne forutse hvor det er søppel å finne.
– Hva er planen for neste sommer?
– Jeg ønsker at Clean Up Paddling skal være mitt primære arbeidsprosjekt, og gjerne lenger. Jeg vil jobbe beinhardt for å få det til. Det er noe av det mest fantastiske jeg har vært med på. Det er så gøy når folk kommer fra hele verden og ønsker å gjøre en forskjell. Det er mange andre kajakkbedrifter som også vil gjøre dette til sitt eget, og jeg vil gjerne hjelpe dem med å inspirere til det.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
NOK Å TA AV: Golfstrømmen setter folk i arbeid. Taubiter, nett, plast som har reist både langt og kort.
– Hva er den største utfordringen dere møter?
– Først og fremst det som handler om henting av søpla. Her er det forskjell på lokale mottak. Ettersom det er et kommersielt produkt, så man må vi betale for å få det levert.
– Er det mer?
– De første årene laget vi padleekspedisjoner på fem dager. Da hadde vi store utfordringer med få med all plasten hjem. Vi forsøkte blant annet å lage flåter av doble kajakker, som var mye styr og som tok bort mye av opplevelseskvaliteten. I samarbeid med Levende Hav samler vi nå i stedet opp søppeldepoter, hvor de henter søpla. Det er ett av de mest fantastiske tiltakene, og som gjør opplevelsesturismen mye enklere, forteller Kristian.
Deltakernes perspektiv. Når vi har vært på en vakker øy og ryddet plast, får deltakerne et helt annet eierskap til opplevelsen. Det blir som om den store naturopplevelsen blir en sekundær glede, at de får en større empati med stedet. Når du plutselig ser en sel eller oter og vet at den ikke kommer til å få i seg den plasten du nettopp plukket opp, så gjør det naturopplevelsen mye mer sterkere.
Vi har fått en ny unnskyldning til å dra til en hel del andre områder. Vi har mange travle plasser i Lofoten. Men disse plassene er det helt stille. Noen har en historie med mye mer mening, hvor man ser havstrømmene bevege seg. Dette er den tristeste dimensjonen av dette, hvor du ser plasten komme til overflaten. For der næringsstoffer samler seg opp, er også der mikroplasten ender.
Detaljobservasjonene. Vi går og speider etter plast, men det er kanskje skjell og koraller gjestene ofte kommer tilbake med og lurer på hva er. Vi har funnet mange kongekrabbeegg, som nesten ser ut som plast. Et spørsmål er hvorfor vi ikke kan lage plast på samme måte som krabbene lager for å beskytte eggene sine. Det synes jeg er et spennende spørsmål som jeg selv ikke har svaret på.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.
