Mener folk blir lurt av bålforbud

I perioden 15. april til 15. september er det nemlig generelt bålforbud i Norge.

Det betyr ikke et totalforbud. Unntaket er når det er åpenbart at brann ikke kan oppstå. 

Er du i tvil, er det uansett best å la være.

Ønsker varsel på forhånd

Det er heller ingen lov som sier at du må melde fra til brannvesenet før du tenner bål.

Likevel ber noen brannetater om varsel på forhånd om hvor bålbrenning foregår og når den skal være over.    

I en kronikk på utemagasinet.no stiller førstelektor Odd Lennart Vikene og høgskolelektor Espen Hermans spørsmål om utviklingen går i ønsket retning.

«Stadig vekk ser vi plakater om det generelle bålforbudet. Hele tiden er det første setningen som blir formidlet. Men den forteller ikke hele sannheten.» 

VIL OPPLYSE: – De trykker opp plakater og informasjonsskilt som henger rundt omkring i skogene, men det er noe u-fullført, sier høgskolelektor Odd Lennart Vikene.

Han har undervist i friluftsliv i Sogndal i mange år og opplever at studentenes erfaringer og kunnskap er mangelfull. 

Nå har han har med seg studenter på tur, får de opplæring i hvordan de skal lage bål og rydde opp etter seg.

Han er redd for at kunnskap om bålfyring og trygg og god håndtering gradvis vil forsvinne.

– Ofte når de fyrer bål med småkvist og einer, graver vi vekk torva, steinsetter bålet og legger torva tilbake. I fjæresteinene får vi hjelp fra naturen, sier han. 

KVELDSBÅL: Når bål ved vannkanten speiler seg i fjorden, kan de se større ut enn de er. Publikum ringer og varsler alarmsentralen.

Tids– og ressurstyv 

Sogn Brann og Redning IKS har valgt å etablere et meldeskjema der innbyggere varsler på forhånd når de vil fyre bål. I 2022 mottok de de 700 slike henvendelser. Men det er ikke alltid at turister og andre har fått med seg den praksisen. 

Frykten er ulmebrann eller gnister som fyker med vinden.

Når publikum sender inn bekymringsmelding om levende ild til alarmsentralen, har brannetaten utrykningsplikt.

– Lokalt hos oss er 40 prosent av utrykningene unødige. Det er noe vi bruker mye tid på. Utrykninger med brannbil skaper fare for andre trafikanter. Her må folk tenke seg litt om, sier Vidar Trettenes, brann- og redningssjef i Sogn Brann og Redning.  

Brannvesenet i Norge rykker ut på omtrent 55.000 alarmer i året, som ikke anses som nødvendige. 

– Vi setter ut plakater om skogbrannfare og ved populære turstier. Men det hender likevel at folk er skjødesløse. Det har vært så galt at vi har funnet plakatrester i bålet, forteller Trettenes.

– Fra vår side handler dette om ansvarliggjøring. Når du reiser fra et bål, skal det være slukket. Det holder ikke med en literflaske med vann. Kanskje er det bedre å ha med en gassbrenner om sommeren, framholder han.

Les også

Bålpanner for ute-kos

Vi har testet bålpanner som varmer og brenner rent.

‹Vi hadde en utrykning i fjor ved en liten gapahuk hvor det hadde vært et kaffebål som ikke var tilstrekkelig slukket. Varmen hadde gått ned i bakken det ble ulmebrann. De er krevende å få kontroll på.»

bål

Med rett følger plikt

Flere brannvesen i Norge har tilsvarende praksis. Rogaland Brann og Redning har på sin side gått vekk fra den ordningen, fordi de fikk altfor mange meldinger om smått og stort. De vil kun ha beskjed i forkant når det er snakk om store bål. 

Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv synes det er vanskelig å si at lokale brannmyndigheter går ut over mandatet sitt.

 – Egentlig tenker jeg tvert imot. Det er viktig å kommunisere at når vi er i naturen, så har vi en plikt til å fare hensynsfullt frem. Nettopp det som handler om fare for å ødelegge noe som er vi er pliktige til å opplyse om, sier hun. 

Lite lys, lite varme

I flere år har friluftsutdanningen i Sogndal meldt fra til det lokale brannvesenet om bålturer i regi av skolen. Vikene understreker at han har respekt for at brannvesenet trenger og ønsker en viss kontroll.

PSST: Vi har testet gassbrennere til tur

Men det er med en bismak han registrerer brannetatens ønske om å slokke bål ved mørkets frembrudd.

For det betyr at bål som holder mygg og knott unna på fisketur kan bli tolket som et lovbrudd.

Det samme med bål som varmer, tørker klær og som er sosialt samlende. 

– Det er på kvelden vi vil ha bål og ha det trivelig med bålfyringen. Det er noen nyanser som jeg mener er viktig å få fram. For 15-20 år siden var det sankthansbål langsmed hele fjorden, ved hvert et nes. Nå er det nesten ingen.  

– Først og fremst synes jeg at det er synd at friluftslivet har utviklet seg i en aktivitetsbasert retning, vi skal stå på ski og vi skal sykle. Jeg er bekymret for friluftlivskulturen vår, som jeg er glad i, at de enkle turene med niste i sekken og kaffebål gradvis bare blir borte. Jeg har jobbet mye med natur og helse og vet at det å senke skuldrene og slappe av, har noe ved seg. Det er synd at den stillferdige turen blir hindret ved den type informasjon. Vi skal naturligvis ha respekt for hvilken skade skogbranner kan gjøre med naturen og annet. Jeg uttaler meg med et ønske om å balansere og nyansere dette, sier Vikene.

Hva gjør du når alt er vått, du er kald og må lage et nødbål? Video: Christian Nerdum