Speideren – fem ting du må vite

 
Skulle vi spurt Norges Speiderforbund (NSF) selv, er meninga med speidern «å utvikle selvstendige og ansvarsbevisste mennesker og på den måten gjøre verden til et bedre sted», intet mindre. Dette gjøres, kort sagt, gjennom organiserte friluftslivsaktiviteter.

Speiding har sin opprinnelse i Storbritannia på begynnelsen av 1900-tallet, hvor Lord Baden-Powell startet speiderbevegelsen for å gi ungdom sunne fritidsalternativer og bygge karakter.

Organisasjonen i dag teller over 50 millioner speidere over hele verden, og 19.000 i Norge.

Norske speidere på leir i Hamar i 1924. Foto: Speidermuseet

1. Hvordan «går man på» Speidern?

Speiding er populært for ungdom mellom 7 og 20 år. Det finnes ingen formell øvre aldersgrense. De fleste speidergrupper har jevnlige møter, for eksempel 1 gang i uka.

Da samles ungdom og speiderledere for å være sosiale, planlegge turer og jobbe med ulike speideraktiviteter.

I helger, ferier og lignende anledninger arrangerer speidertroppen felles turer i friluft i nærmiljøet, men også turer til utlandet. Mange speidere bidrar også med noe samfunnsnyttig initiativer, som f.eks. bøssebæring.

Lederne er frivillige, pålitelige voksne, som ofte har speidererfaring selv. Alle speiderledere må ha politiattest. Lederne tar seg av noe planlegging, økonomi og logistikk, men det legges stor vekt på selvstendighet for speiderungdommene.

Vil du se hvordan det er å gå på soloppgangstur med Oslo-speideren?

Ungdommene deles opp i aldersgrupper: 6-9 åringene går i småspeiderne, eller «flokken». 10 til 16 år utgjør mesteparten av speidergruppa, og er delt inn i «stifinnere» for 10-13-åringene og «vandrere» for ungdomsskolealder og oppover.

Fra 17 år og frem er man en av «Roverne», som gjerne arrangerer sine turer på egenhånd.

I hver aldersgruppe er ungdommene samlet i patruljer. Dette er grupper på 3-10 speidere med en leder og nestleder, gjerne de eldste ungdommene.

Disse holder orden på hverandre, går på tur sammen og utfører aktiviteter sammen. Patruljene heter gjerne noe sånt som Ulv, Gaupe eller Falk, men de velger selv! De har også navn som Enhjørning, Kattepus, Sofagris, Blekksprut og Blåbær!

Speider-organisasjoner har som regel en lav årlig medlemskontingent. Gruppene eier gjerne eget turutstyr som telt, kanoer og stormkjøkken. Speiderne selv må ha klær, sekk, sovepose og liggeunderlag. 

De finnes på vannet også, og kaller seg sjøspeidere. Foto: NSF arkiv

2. Visste du at det finnes sjøspeidere?

Speiderorganisasjonene er ganske desentralisert, selv om du har fått inntrykk av det motsatte. Det finnes en mengde løst organiserte speidergrupper, gjerne inn under ulike mindre forbund. Vi har to hovedorganisasjoner for speiding i Norge, som er NSF og Norges KFUK-KFUM-speidere.

Det er liten forskjell i hvordan disse driftes, men det er naturligvis stor forskjell på kulturen og folkene i hver lokale speidergruppe. Speideren nasjonalt har flere hytter og eiendommer som speideren bruker til leir, enkeltturer og lignende.

Speiding har et separat program for mer maritime speidere, kalt sjøspeidere. De ser du gjerne ute i en optimist-jolle fremfor skogstur. Du finner sjøspeidere på Vestlandet, Sørlandet og i Oslofjorden. Sjøspeideren har også forskjellig graderingssystem og merker.

Reglementert speideruniform. Brukes mest ved formelle anledninger som heising av flagg på 17. mai.

3. Går de i uniform hele tida?

Speider-uniformen brukes ved formelle anledninger, og er en ganske alminnelig grå skjorte i tykk bomull. Du har også et blågrønt halstørkle som noen bruker alene f.eks. på tur.

En del av speideraktivitetene er å gjennomføre merker om ulike temaer. Det finnes et stort mangfold av merker! Du kan ta et merke i smikunst ved å smi en kniv, fordype deg i geologi, lage godteri eller bli god i geocaching!

Det er ingen grader eller militærrangering i speiding, men man kan smykke ut uniformen ved å sy på tøymerker, snorer og lignende for å vise frem sin erfaring. Mange speidere har også leirbålskapper og samler på slike tøymerker.

Den offisielle speiderdagen er St. Georgsdag, vanligvis i april hvert år. Da flotter de seg gjerne med uniform og litt seremoni. Det finnes egne speidersanger og et speiderløfte som utgjør en særegen del av speidergreia.

‹We do not interfere with religion, of whatever form it may be, though we encourage to practise whichever is professed»

«Jeg lover etter beste evne å søke min tro, hjelpe andre og leve etter Speiderloven.»
Nytt sekulært speiderløfte vedtatt av Speidertinget i 2016

4. Er det en religiøs greie?

I mindre grad enn før! 

Tidligere hadde første punkt i speiderloven vært «En speider er åpen for Gud og hans ord».

Organisasjonen har også hatt en lang tradisjon i være tilknyttet ulike lokale menigheter, og speidergrupper har organisert seg under ulike kristne samfunn. I dag er speideren i økende grad sekularisert, og første punkt i speiderloven lyder nå «En speider søker sin tro og respekterer andres».

Det forekommer gjerne at speidere har andakt eller felles gudstjenester eller bidrar til arrangeringen av disse, så for å sette det på spissen kan man kalle det eksponeringsterapi.

Speideren har for øvrig få partipolitiske standpunkter, men en tydelig politisk plattform som vedtas av organisasjonen. Speiding ble også forbudt av nazistene under krigen.

Verdiene omhandler naturvern, humanisme og inkludering. Norske speidere er progressive, mens det er annerledes i andre land.

I første halvdel av 2000-tallet insisterte amerikanske speidere på å forby homofile fra å delta såpass at de vant frem med å sikre retten i høyesterett, inntil organisasjonen selv fjernet kravet i 2013. 

Surring av raier og planker er en spesialitet på speiderleir.

5. Hva gjør de i Speideren, egentlig?

Det er noe eget ved å organisere friluftsliv, noe som i seg selv ikke er noe man melder seg på – man bare gjør det.

Speideren sitt store fokus på selvstendighet gjør at ulike speidergrupper finner på hva de vil. Noen deltar på landsleir-samlinger for speidere hver sommer, andre har egne ukeslange turarrangementer. 

En speiderleir er derimot en typisk speideraktivitet - disse finner sted hver sommer, selv i år under begrensede omstendigheter. Hver speiderkrets organiserer sin egen leir, men hvert fjerde år samles alle speidere i landet til landsleir. Dette skjer igjen neste gang i 2021 i Indre Østfold.

En slik landsleir varer som regel i en uke. Da kommer over 10.000 speidere og bebor et passelig sted, bebygget med telt og reisverk av trestammer – som regel kun surret sammen med hampetau.

Landsleiren besøkes av både konge og statsminister, og sender ungdommene ut på alskens lokale opplevelser, inkludert fotturer og overnatting borte fra speiderleiren - hver patrulje alene uten voksne ledere!

Ellers er speidere kjent for å holde på med kanoturer, klatring, seiling, fjellturer, selvberging på ulikt vis, førstehjelp, veldedighet og mye mer. Noen speidere vil nok si at de ikke holder på med friluftsliv først, men personlighetsutvikling – det er nok det som skiller Speideren fra andre friluftsorganisasjoner.