Inntil korona-pandemien rammet Norge i mars, hadde det blitt lagt planer for sommerleirer og turer over hele landet blant norske speidertropper.
Som mye annet, er disse avlyst, men det organiserte friluftslivet har tilpasset seg.
Norsk Speiderforbund har lansert egne merker og opplegg for de som lager seg leir hjemme i karantene eller i nærområdet. Vi ble med 7. Oslo speidertropp på en slik nærleir-tur denne helgen - en soloppgangstur i Nordmarka!
For deg som lurer på disse merkene, er det litt som studiepoeng på universitetet. Et merke er noe du "tar" ved å gjennomføre pensum, som speiderhåndboken bestemmer.
Eksempelet i lenken viser et knutemerke for yngre speidere, men det finnes også merker for arrangementer man har deltatt på. Merket for Hjemmeleir har i følge speidersport.no solgt over 5000 eksemplarer i sommer!
HJEMMELEIR: Tradisjonell speideraktivitet: Flaggheising på sommerleir. Her fra en nedskalert nærleir i Lysefjorden. Foto: Hinna Speidergruppe
Nå dreier ikke all speiding seg om disse merkene, men snarere om gode naturopplevelser. Det som kanskje er litt annerledes fra det uorganiserte friluftslivet, er nettopp denne organiseringen. Det er vel ulik kultur ulike steder, men i NSF er det ikke like byråkratisk og pompøst som hos hakkespettene i Donald-bladet. Vi har laget en liten guide til speideren her.
Kreative initiativ
Snarere er byråkratiet og logistikken i speidern håndtert av engasjerte foreldre, som gjerne også har ungene sine i den lokale speidergruppa. De får også hjelp av eldre ungdom som bidrar med lederansvar under jevnlige møter og når troppen er på tur. Denne sommeren har man hevet seg rundt for å lage andre planer.
Etter oppfordring fra speiderorganisasjonen har en rekke grupper arrangert leir i bakgården eller korte dagsarrangementer. For eksempel hadde Hinna speidergruppe i Rogaland planlagt å ta med en tropp på 70 stykker til sommerleir i England. Denne måtte bli erstattet av en mini-leir for max 30 personer i Lysefjorden, med klassiske aktiviteter som kanopadling, fjelltur og mekking av fiskestenger.
Klar for å gå på soloppgangstur - ved solnedgang på Hakadal stasjon. Foto: Adam Tumidajewicz
I forbindelse med korona fikk UTEmagasinet invitasjon til å bli med på speidertur i Nordmarka i Oslo. Vi har også snakket med andre organisasjoner her. Syvende Oslo speidergruppe hadde opprinnelig planlagt en 8 dager lang kanopadletur for troppen som nå er byttet ut med nærleir. Som et av leirarrangementene, skulle snaue tyve speidere i tenårene ut på soloppgangstur!
Gleden av å gå i flokk
– Vi hadde jo gledet oss til kanoturen siden det gir en skikkelig eventyrfølelse. Men dette er heller ikke noe speidertroppen vår har gjort før, å gå på tur i skogen hele natten! Det forteller Einar Løhne Iversen, som er gruppeleder på turen.
Jeg må innrømme at det er lange siden sist jeg har gjort noe slik selv! For anledningen møtes vi på grefsen stasjon. Her leverer foreldrene tenåringene sine med lett oppakning og lovnad om å være tilbake i morgen tidlig. Alle ungdommene som er med, virker turvante og optimistiske.
Vi tar toget til Hakadal stasjon og begynner å gå innover i halv tolv-tiden, myggen biter og ungdommene trives, noen danner fortropp og andre vil helst bakerst i rekka. Vi har 18 kilometers gåtur foran oss, vi skal inn til Trehørningen og opp forbi Gørja og fortsette på østsiden av Kalvsjøen.
Speidere i soloppgang på Mellomkollen: Foto: Adam Tumidajewicz
Her er det ingen militærdisiplin eller uniformer, noe man kanskje kan tenke seg at speideren driver med på tur. Her er det en uformell gruppe på tur, men det er akkurat noe med dette - den organiserte turaktiviteten, som gjør stemningen.
Det er nemlig noe eget med å gå på tur i en sånn gruppe. Du er en del av klubben, kjenner de som er med på ulike måter, og det er herlig sosialt å rusle sammen på lengre tur. Det er nesten som å bytte dansepartnere, der man går ved siden av forskjellige fjes på veien. Les også vår guide til Marka-stuene!
– Vi har mange speidere som har vært medlemmer siden de var små. Det bygges vennskap for livet i speideren, forteller gruppeleder Einar Iversen. En av ungdommene bekrefter påstanen, og forteller at hun ikke kunne sett for seg å være med på noe annet.
Einar har med seg faren sin, som selv har vært speider siden han var liten. Far Jon R. Iversen forteller om hvordan aktiviteten i gruppa pleier å være, og at speiding i dag kanskje har en litt annen profil enn tidligere.
– Det var kanskje en mer selvfølgelig greie før, at man skulle bli med i speideren, vi kom rundt på skoler og fortalte om tilbudet. Nå er det klart det har endret seg. Da jeg var ung fantes det ikke noe Turbo eller DNT ung, forteller Jon Iversen.
Knott og lang tur sent på natten påvirker kanskje motivet litt når speidere tar oppstilling i soloppgang. Foto: Adam Tumidajewicz
Jeg var selv speider i når jeg var yngre og frem til tenårene. Det var en verdifull måte å kunne nå ut i naturen og få innføring i en aktivitet som familien min ellers ikke hadde så mye for vane å gjøre. Det var derfor interessant å høre at de fleste medlemmene som kommer til nå, har foreldre og familie med mye turvaner fra før.
De siste to tiårene slet Norsk Speiderforbund med rekrutteringen, men de siste årene har antallet medlemmer begynt å øke igjen.
– Det som skjedde da, var at de store speidergruppene besto, men mange mellomstore tropper har forsvunnet. I vår gruppe har vi stor aktivitet på sosiale medier og mange ildsjeler som er med å drifte, forteller Jon Iversen, tilsynelatende optimistisk for fremtiden.
For ungdommene i 7. Oslo speidergruppe oppsummeres det være speider til å handle om mestring, om å dra på turer som man ellers ikke ville erfart selv og det sosiale. De lærer hverandre viktige friluftsevner og deltar til og med i konkurranser i speiding - flere patruljer fra 7. Oslo kvalifiserer seg vanligvis til NM i speiding. Den over 100 år gamle organisasjonen lar seg i alle fall ikke stanse av en pandemi i år 2020.
