Dette portrettet stod på trykk i Utemagasinet, november 2015.
Ikke for det, Kilian er sosial nok, han er sammen med fjellsportkollega Emelie Forsberg fra Sverige, og har masse venner i miljøet. Blant annet på Lyngseidet der han bodde et år inntil i fjor sommer mens kjæresten studerte i Tromsø. Oppholdet resulterte i at fjellsportkonkurransene Lyngen Rando og Tromsø Skyrace ble etablert. Men det er alene i fjellet, på fine dager, uten å møte andre mennesker, at han har det aller best.
Les et ferskt portrett av Kilian Jornet her: Fjellikonet Kilian Jornet har inntatt Romsdalen.
– Jeg er en usosial person, sier han. Katalonieren blir omtalt som verdens råeste fjelløper både med joggesko og med randonee-ski på beina. En superstjerne i sitt miljø. En som besteg sin første topp over 3000 meter som tre-åring. Med rekorder i de tøffeste fjelløpene på alle kontinenter på samvittigheten. Han har skrevet bøker som er gitt ut i 20 land, har 300.000 venner på Facebook og gir ut filmer om sitt eget liv, et prosjekt kalt «Summits of my Life». Han er verdensmester, har vunnet Sky-runner World Series seks ganger, og står bokført som raskeste bestiger av fjell som Matterhorn, Mont Blanc og Mount McKinley. Og han er kåret til Adventurer of the Year av leserne til National Geographic. Han er rå.
Det er med en viss spenning vi drar for å møte denne mystifiserte mannen på Hotel Alexandra i Loen i forkant av Skåla opp.
Har han stjernenykker? En diva? Vil han prate?
Frykten for å møte en nonchalant mellom-europeer viser seg å være ubegrunnet. Kilian viser seg raskt å være en lun, pratende type, en som gir utfyllende svar på spørsmålene som stilles. Stillferdig, rolig, harmonisk i fremtoning. Han stiller nysgjerrige spørsmål om nordfjord-regionen tilbake, på besøk for første gang i sitt liv. Det er ikke første gang han er i Norge.
LES OGSÅ: – Kanskje jeg får en ny bestevenn?
Da samboeren dro til Tromsø for å studere, ble Kilian like godt med til Nord-Norge. Tromsø ble for urbant, for folksomt, for langt fra fjellet. De bosatte seg på Lyngseidet, en god times kjøring fra byen. På Lyngseidet fikk de med fem andre og dro i gang randonee-konkurransen Lyngen Rando. Han engasjerte seg i et annet miljø av fjellfolk i Tromsø og snart hadde byen sitt eget ekstreme fjelløp – Tromsø Skyrace, arrangert i begynnelsen av august i år som en del av Sky Runner World Series.
«Frykten for å møte en nonchalant mellom-europeer viser seg å være ubegrunnet. Kilian viser seg raskt å være en lun, pratende type, en som gir utfyllende svar på spørsmålene som stilles.»
Selv om paret nå har flyttet fra Lyngseidet tilbake til Chamonix, sier Kilian at han kommer til å fortsette å engasjere seg i løpene.
– Ja, jeg ble kjent med flotte folk og et flott samfunn der oppe. Jeg vil få folk til å oppdage området, og kommer til å engasjere meg videre, både direkte og ved å bruke navnet mitt i relasjon til løpene. Det kom løpere fra 50 land til Tromsø Skyrace i år.
Vil du bli bedre til å løpe i terrenget? Her ser du alle episodene av serien «Født til å løpe.»
LES OGSÅ: Hvordan finne flyten i terrenget?
– Selv søker du til fjellet, bort fra byen, fra menneskene, til roligere omgivelser. Hva synes du om at utviklingen i verden går motsatt vei, at stadig flere mennesker bor i byer?
– På en måte liker jeg det, for da blir det færre mennesker i fjellet. Jeg liker helst å være alene, ikke måtte løpe fem minutter bort for å tisse. Jeg liker ikke mye folk, store byer. Flere og flere mennesker bor i byer, men det er også flere og flere som oppdager fjellet og som løper i fjellet. De må bort fra byen for rekreasjon.
Hans neste store prosjekt nå er å sette tidsrekord opp en av rutene til verdens høyeste fjell, Mount Everest.
Uten oksygenmaske. Da han dro til Nepal for å gjøre et rekordforsøk første gang i april i år, endte han som hjelpearbeider for jordskjelv- og rasofre.
Det var aldri aktuelt å begi seg oppover mot fjellet der 19 mennesker nettopp var omkommet som følge av ras utløst av jordskjelvet.
Det ble den dødeligste dagen i fjellets historie. Isteden brukte ekspedisjonsdeltakerne tre uker til å hjelpe overlevende jordskjelvofre med mat, klær og tak over hodet. Over 7000 mennesker omkom i katastrofen.
Boken Løpe eller dø handler om lidenskapen, lidelsene og filosofien bak prestasjonene til Kilian Jornet. I denne selvbiografien får du være med fra starten hjemme i Catalunia til de største løpene i verden og tilbake igjen til en massiv utfordring: Å løpe gjennom Pyrenéene, hele veien fra Atlanterhavet til Middelhavet. Boken har vært bestselger i flere land og gis ut på norsk av Fri Flyt AS.
– Alt som har med løping og sport å gjøre ble lite viktig der og da. I en slik situasjon er det eneste du kan gjøre å hjelpe. Jordskjelvet skjedde da vi satt på flyet til Nepal. Vi kom frem til et katastrofeområdet. Det var beundringsverdig hvordan befolkningen holdt humøret og livsmot oppe under de tøffe forholdene. De ble fratatt det vesle de hadde, men de gikk videre med livene sine og holdt livsmotet oppe.
– Det er noe vi kan lære mye av. I vår del av verden klager vi over den minste uviktige ting.
Overfor UTE røper Kilian at han planlegger et nytt forsøk mot Everest neste år.
– Du har ikke tenkt å løpe opp Mount Everest?
– Nei, he-he, det går ikke. Det blir å flytte en fot etter den andre i rolig tempo. Å gå et steg krever like mye energi som å løpe i lavere høyde.
LES OGSÅ: Vibeke Andrea Sefland stod på verdens høyeste fjell da jordskjelvet rystet Nepal april 2015.
«Flere og flere mennesker bor i byer, men det er også flere og flere som oppdager fjellet og som løper i fjellet.»
Frykt har han ikke, selv om ekspedisjonen til Everest må defineres som risikofull med tanke på faren for høydesyke når han skal presse seg raskest mulig opp til 8848 meter, et sted der det er knapt med det vitale stoffet oksygen.
– Hvis jeg ikke klarer å gå opp uten oksygen, bryter jeg heller av og vil være fornøyd likevel. Å gå med oksygen er IKKE å gå til Everest. Hva er vitsen med å gå opp på et fjell om man ikke gjør det på naturlig måte? spør og svarer han samtidig.
Kilian har vurdert tre mulige ruter for rekordforsøket til verdens høyeste fjell, men virker mest lysten på å forsøke seg på nordveggen, der rekorden er 24 timer uten oksygen. Han sier ruten ikke er så teknisk krevende, det er 60 grader stigning og den kan klatres uten tau.
– Hvordan trener du til en slik tur?
– Jeg forbereder meg med teknisk klatretrening, og med å trene i høyden. Jeg har vært tre ganger til Himalaya på treningsleir. Og selvsagt må vi være optimalt forberedt når det gjelder utstyr. Han prioriterer klatretrening for tiden, både for å få variasjon i de ekstreme treningsmengdene han legger ned, og som forberedelse til Everest-ekspedisjonen. Sammen med en vond legg er det trolig forklaringen på at han bare ble nummer ni da han debuterte i Skåla opp midt i august.
SE OGSÅ: Når turene går foran alt annet
SE OGSÅ: Ta med barna på tur!
Paradoksalt nok for en mann som har gjort det til levebrød å sette rekorder i fjelløping, virket det ikke som det gjorde noen verdens ting. Han smilte bredt og var glad for at han fikk være ute i fjellet en flott norsk høstdag.
«Hvis jeg ikke klarer å gå opp uten oksygen, bryter jeg heller av og vil være fornøyd likevel. Å gå med oksygen er IKKE å gå til Everest.»
- Kilian Jornet Burgada -
Kilian trener mellom fem og syv timer daglig. Han skjønner ikke spørsmålet når vi lurer på hvordan han klarer å gjennomføre all denne treningen. For ham er ingen ting bedre enn å være ute i naturen, i alle fall når været er fint. Han nyter å kunne leve av sin store lidenskap og interesse for fjellsport.
På leting etter den perfekte løpesekken for sommeren? UTE har gjort en stor test av løpesekker.
Selv om han har solgt flere hundre tusen eksemplarer av bøkene sine, er verdenskjent i miljøet med gode sponsorinntekter som følge, og sanker premiepenger på toppen, avviser han at sporten gjør ham rik. Det er langt fra størrelsen på bankkontoen til verdens beste ultramaratonløper til spillerne i FC Barcelona som han kjenner flere av.
Kilian er født i byen Sabadell et par mil fra Barcelona, men vokste opp i fjellandsbyen Cap de Rec på 2000 meters høyde i Pyreneene, der faren hans jobbet som fjellfører. Han er en av Katalonias mest kjente idrettsutøvere, og er kåret til årets utøver i denne delen av Spania flere ganger. Han blir vag i svarene når vi lurer på om kåringene har skjedd i konkurranse med spillerne på det som har vært verdens beste fotballag de siste årene.
– Det er en avis som har gitt meg prisene. Jeg vet ikke helt hvilke kriterier de la til grunn. Men jeg kjenner flere av spillerne på Barcelona siden vi alle er idrettsutøvere fra Katalonia.
– Blir du rik av idretten?
– Nei, men jeg er glad jeg tjener nok til å kunne leve av lidenskapen min. Så må jeg være realist og innse at dette er noe jeg kan drive med en periode av livet før jeg må gjøre andre ting. Når kroppen ikke vil mer, må jeg leve av noe annet.
– Hvor lenge kan du holde på?
– Tja, jeg er 27 år og kan holde på i mange år ennå, kanskje 10-15 år til på høyt nivå. Jonathan Wyatt er 43 år og er i toppen fortsatt, sier han og viser til newzealenderen som har vunnet Skåla opp fire ganger. Kilian forteller at det var nettopp Wyatt som var referanseperson før han selv tok kontakt med arrangøren av Skåla opp og spurte om å få komme. «Nei» ville vært et 100 prosent umulig svar.
«Det er en avis som har gitt meg prisene. Jeg vet ikke helt hvilke kriterier de la til grunn. Men jeg kjenner flere av spillerne på Barcelona siden vi alle er idrettsutøvere fra Katalonia.»
- Kilian Jornet Burgada -
Prosjektet «Summits of my Life» har til hensikt å lage en film hvert år der han gir omverdenen innblikk i hverdagen sin. Som en del av prosjektet har han nedfelt ti regler med verdier som han lever etter. Kort fortalt handler det om å leve enkelt, i pakt med naturen, med et menneskesyn der alle blir sett på som likeverdig. «Vi er ikke sportsfolk, men folk», er et av mantraene han lever etter. Kilian avviser at prosjektet er et forsøk på å redde verden.
– Nei, å oppdra folk til å leve riktig er absolutt ikke hensikten min. Jeg forteller bare om mitt liv, hvordan jeg selv vil leve. Kan jeg påvirke noen til et sunnere liv er det bra, sier han. Han lar ikke lidenskapen til fjellet bli altoppslukende.
LES OGSÅ: Lyngsalpenes superstjerne
– Samfunnsspørsmål engasjerer meg. Vi som er mye i fjellet ser at miljøspørsmålet er viktig. De siste ti årene har jeg bodd mer eller mindre fast i Chamonix. Bare på de årene har jeg sett endringer. Isbreene på Mont Blanc er blitt mye mindre, fjellet er blitt mye mer ustabilt og raser lettere. Forurensing av naturen er ett problem, global oppvarming et annet. Da jeg vokste opp i Pyreneene, var det små isbreer der, de er borte nå som følge av global oppvarming.
– Jeg har et avslappet forhold til spørsmålet om Katalonia skal løsrives fra Spania, selv om jeg og alle andre kataloniere er misfornøyde med trenden der stadig mer sentraliseres bort fra vår region.
LES OGSÅ: Miljøbevisst, men likevel en synder?
– Jeg er opptatt av utviklingen i spansk politikk som jeg mener går i feil retning. De underliggende høyrevennlige kreftene som har ligget der siden Franco-tiden, er blitt stadig mer synlige siste 20 årene. Det liker jeg dårlig. Jeg er ikke enig i retningen den politiske utviklingen i Spania tar.
«Vi er ikke sportsfolk, men folk, er et av mantraene han lever etter.»
Han ser paradokset i at han med sin høye reiseaktivitet selv er med på å bidra til global oppvarming.
– Men jeg legger vekt på å leve så enkelt og minimalistisk som mulig. Jeg er ikke en forbruker. Jeg har en puritansk og minimalistisk måte å forstå fjellet på. Når jeg reiser i Mellom-Europa, kjører jeg bobil som jeg også sover i.
– Mange tror det er en svær gruppe mennesker som lager filmene om meg, det er feil. Det er en liten gruppe på tre mennesker som følger meg.
Han innser at det ikke er mulig å leve et helt normalt liv som fjelløper med verden som arbeidsplass.
– Jeg er på reise stort sett hele tiden om sommeren. Da er det umulig å leve et normalt familieliv. Men akkurat nå er det dette livet jeg vil leve, så får tiden vise hvor lenge jeg skal holde på slik.
LES OGSÅ: Da jeg slapp humla løs i Nordmarka
Han har studert fysiologi på Universitetet i Perpignan ved foten av Pyreneene på den franske siden, en by ved kysten mellom Barcelona og Montpellier. Han har både utdanning, erfaring og gode kontakter å falle tilbake på.
– Jeg elsker fjellet og kommer alltid til å forsøke å leve av aktivitet knyttet til trening og friluftsliv. Kanskje kan jeg bli trener? Jeg har også et selskap innenfor markedsføring, kommunikasjon og utvikling av produkter som jeg kanskje kan ta videre og leve av den dagen kroppen ikke vil mer.
Kilian Jornet Burgada
Kílian Jornet Burgada (født 27.oktober 1987 i Sabadell, Catalunia, Spania) er verdens beste ultraløper.
Han har vunnet mange av de lengste og hardeste terrengløpene i verden, som Ultra-Trail du Mont-Blanc, Grand Raid, the Western States Endurance Run and the Hardrock Hundred Mile Endurance Run.
Jornet har også vunnet en rekke store konkurranser i skibestigning og har hastighetsrekord på bestigninger av fjell som Matterhorn, Mont Blanc and Denali.
Våren 2016 flyttet han til Måndalen i Romsdalen, sammen med kjæresten Emelie Forsberg.
