Aleksander Gamme om annerledesåret

Han trenger kanskje ingen omfattende introduksjon som en av en av Norges mest profilerte eventyrere. Aleksander har gått Sydpolen tur/retur solo (Hercules Inlet-ruten), syklet tandem i Sahara, seilt over Mjøsa i et badekar med og har to barn med eventyrer Cecilie Skog. Nå brenner for et nytt og vidløftig prosjekt som vi snart skal komme tilbake til.

For selv en eventyrer blir berørt av en pandemi. Det ble krevende å reise, og det ble tydelig hvor raskt et usynlig virus kan spre seg, hvor sårbare vi er, både lokalt og globalt. Det ble også tydelig hvor avhengige vi er av gode systemer og hverandre. Men var det også en mulighet som kom der? At vi må se etter andre løsninger, At det går an å jobbe mot en bedre framtid som ikke forutsetter rovdrift på planeten?

–  Det er derfor jeg liker begrepet eventyr. Det kan være kortreiste prosjekter og det kan være jordomseiling. Det har noe i seg som handler om det å sette seg selv utenfor komfortsonen. Noe med å komme tettere på opprinnelsen. Selve eksistensgrunnlaget vårt, sier Aleksander Gamme.  

–Hvordan vil du si at ekspedisjonsmiljøet påvirkes av klimakrise og bærekraftsmål?

– Det er et godt spørsmål og et tveegget sverd som det ikke finnes noen fasit på. Skal vi se på bærekraft i seg selv, så trenger det ikke det å være noe stort avtrykk å være et halvt år på tur. Det er den totale livsførselen som summerer opp avtrykket ditt, sier han.

– Det som er ekstremt tydelig, er at avtrykk følger inntekt. Det er noe av det første spørsmålet som dukker opp i klimakalkulatorer som indikerer hvor mye du forbrukerJeg ble overrasket over at det var så korrelerende. Tjener du flere millioner i året, har du gjerne vaner som gjør at du kjøper mer og bruker mer av det du tjener. Da har du bil, hus, hytter og båter, sier han med dirrende r.  

Aleksander lever ikke bare av frisk luft og godt humør, han heller. Per nå er han daglig leder for både Rjukan Klatrepark, Klatreparken Domkirkeodden og sitt eget Gamme Expeditions, i tillegg til å være styreleder for butikken Chillout og event- og kommunikasjonsbyrået Sensum.

Han har jobbet med mange aktører i friluftsbransjen, og gjennom mange møter det siste året opplever han at mange snakker om mye av det samme. Om bærekraft. Lavere klimaavtrykk. Miljøvennlighet.

– Noen lanserer grønne tjenester og mener det, mens for andre og gjerne mindre aktører så er det veldig utfordrende å investere i en helt ny forretningsmodell. Konklusjonen, eller unnskyldningen, har gjerne vært at det er vanskelig å få til lønnsomhet på utleie, reparasjon og re-salg, og initiativene blir på et mer ideelt plan, sier han.

Gamme ble lei av lite framdrift og mye politikk, og tok initiativ til Pinsj – hvor han vil skape en grønn plattform som skal gjøre det enkelt å ikke kjøpe nytt tur- og friluftsutstyr.

Det er dette som opptar aller mest av tiden hans akkurat nå.

– Det blir et sted hvor du finner alle alternativene, enten det er utleie, utlån eller bruktsalg. Ved å i større grad leie utstyr av hverandre, så senker vi også terskelen for å prøve nye aktiviteter. Det er skikkelig kult, synes jeg.

Er det en kano til salgs eller til utlån i Femundsmarka, skal du kjapt kunne oppdage den om du bor i Hundvåg. Tanken er at om du ønsker å prøve deg på topptur, bør du kunne finne utstyr for leie i sportsbutikken eller hos den lokale guiden.

For utstyrsprodusenter som ikke blir kvitt demovarer og returvarer, kan Pinsj sørge for at produktet kommer ut i omløp.

Ikke at det ikke finnes noe som ligner i dag.

Både Finn, BUA, Varde, sportsbutikker, foreninger eksisterer med slike tilbud i dag.

– Slik det er nå, er det en sabla jungel. Vi vil at alt av utleie, utlån, bruktsalg og gi-bort skal være tilgjengelig via ett søk, enten det er via privat, foreninger, merkevarer eller forhandlere. Det er selvfølgelig en lang vei dit. Men det handler om å ta forbrukermakten og skape et engasjement, samle vår mulighet til å utfordre bransjen til større ansvar rundt gjenbruk, utleie og reparasjon.

– Hvordan har responsen vært hittil?  

– Det er masse velvilje og positivitet og de aller fleste heier høylytt på Pinsj. Vi må utfordre både oss selv og bransjen til å tenke nytt og mer grønt, men da behøver vi en felles plattform som legger til rette for det. Bransjeaktørene må forsvare en viss lønnsomhet, men det oppnås ikke hvis alle skal virre litt rundt på hver sin maurtue. Og disse initiativene drukner i overdøvende salgskampanjer og flashy kjøp-nytt markedsføring. For det er der pengene ligger, sier han. 

Gamme har brukt så og si alt han eier og har på IT-utviklere det siste året.

Et par Teslaer, ifølge han selv. Nå er aktører inn for å bidra på veien videre.

Han er tydelig på at de som investerer skal ha fokus på endring, ikke avkastning.

– En vesentlig faktor med Pinsj er at absolutt alle være med og eie, og ta eierskap i utviklingen videre. Et slags Coop med flest mulig eiere, som utfordrer både oss selv og bransjen til å legge om på kjøp-kjøp-kjøp-hysteriet. Pinsj vil ha en folkefinansiering på nyåret og har du 100 kroner til overs kan du være med og eie Pinsj.  Prosjektet ligger allerede ute på Folkeinvest, forteller Gamme.

Han mener de største barrierene ikke ligger i privat forbruk, men at det trengs en felles plattform.

– Det er et slags sosialt eksperiment. Et nødvendig eksperiment. Pinsj skal være kompromissløs i forhold til redusert avtrykk og ressursutnyttelse versus nysalg. Vi har BUA og andre fantastiske utlånsordninger, men mange har også en fullstappet bod selv. Med Pinsj kan du altså tjene ekstra penger på å leie ut ditt eget utstyr. For meg ligger det mye inspirasjon i at Pinsj forhåpentligvis kan dytte på nødvendige trender og utfordre bransjen til å hekte seg på, i større tempo enn i dag, sier han. 

Han vil også snakke litt om Eventyraften, som gjenoppstår etter pandemien.

En årlig helaften for tur- og friluftsfolk med foredrag, inkludert hedersprisen Årets Eventyrer, der utemagasinet.no forøvrig i flere år har vært samarbeidspartner.

– Det store i år er at det ser ut som vi får samlet Everest-gjengen fra 1985. Det er historisk at vi får de gutta samlet på en scene, det er noe som jeg har drømt om lenge. Historien om de første nordmennene til topps og hvordan sirkuset er rundt Everest i dag, er to helt forskjellige univers. Den historien synes jeg må fortelles til dagens unge eventyrlystne, sier han. 

Datoen for Eventyraften 2022 er satt til 22. januar på Chateu Neuf. Billettsalget er åpnet, og alle kan nå være med å nominere kandidater på hvem som fortjener hedersprisen Årets Eventyrer. Sist gikk hedersprisen til Børge Ousland for den 85 dager lange skituren over polhavet på tynn is, sammen med Mike Horn. 

–  Jeg synes Eventyraften er selve definisjonen på inspirasjon til verdivalg. At vi må slutte å jage etter jobb og karriere og tjene mer penger, framfor å gjøre mer av det man drømmer om. Jeg refererer ofte til den australske sykepleieren (Bronnie Ware red.anm.) sin bok «Top five regrets og dying people». Hun lagde en statistikk over de fem største angerne til folk som lå for døden. Nummer en var «I wish I had lived a life more true to myself». Det er en gammel bok, men den gjelder fremdeles. Jeg synes unike historier fra folks liv er så viktig, sier Aleksander Gamme.

Om det er én stor oppdagelse han har gjort i løpet av året som snart har gått, så er det at han har funnet ut at han aldri skal ha noen fast jobb.

–  Men det visste jeg vel. Haha. Det har vært et vanvittig jobbmaraton-år. Jeg gleder meg allerede til 2022, for slik det har vært nå er virkelig ikke sunt. På et tidspunkt følte jeg at kroppen begynte å ligne en kontorstol. Jeg har aldri hatt så dårlig følelse i kroppen. Klatresenteret var stengt, jeg fikk senebetennelser i armene, jeg kom meg ikke på tur. Helt håpløst. Men tur, ja.. Han gnir håndflatene mot hverandre.

– Vet du hvem Johnny Haglund er?

– Han i Vi menn?

– Ja! Jeg fikk snusen at han skulle tilbake til New-Guinea på en lang jungeltur. Det har vært en stor drøm for meg, så jeg spurte han om han noen gang hadde vurdert å ha med seg noen. Vi skulle egentlig reise nå i november, men nå er det skyvet fram til mars. Det som er kult er at vi skal følge mye av den samme ruta som han gjorde for 30 år siden og se hva som har forandra seg siden den gang. Det er sånt som holder meg oppe. Fire-fem uker i jungelen! Det blir et skikkelig eventyr, sier Aleksander.