Det er ikke nødvendigvis i friluftslivet og på tur at likestillingskampen står, all den tid verken fjellet, skogen, havet eller Friluftsloven bryr seg om kjønn eller legning.
Men det finnes nok av av eksempler på at kjønn ofte betyr noe likevel, og at konstruerte forskjeller oppstår, enten bevisst eller ubevisst.
Skiprofil Johanne Askim Adde skrev en kommentar om kategorien jenter for noen år siden.
Bloggkollektivet Turtrusa oppstod som følge av et savn etter flere jenter i media som både rollemodeller og inspirasjon. Gjengen består av ti jenter som digger å være på tur og dyrker lidenskaper som ski, klatring, sykkel og surf.
– Vi ville synliggjøre det vi drev med og inspirere andre til å gjøre det samme, normalisere det vi holdt på med. I dag er situasjonen en annen, med mange plattformer. Man ser et større mangfold, alt fra Hedwig Wessel som drar på i Freeride World Tour, til jentecamper og blogging fra rå jentegjenger i nord. Det er et stort spenn, og jeg håper folk finner raskt sin arena, sier Johanne.
Når jentene forsvinner
Kanskje er det spesielt viktig nå under pandemien, der mange bekymrer seg for barn og unge på grunn av nedstengte idrettshaller, avlyste konkurranser og fritidstilbud, å få fram de mulighetene som ligger der, uten at alt alltid må være så organisert og tilrettelagt alltid?
– Det viktigste er vel bare å ha det gøy med det du driver med, samt at det må finnes arenaer som er synlig slik at man enkelt finner mennesker som deler den samme gleden. Jeg ser mange flere slike plattformer nå og det er veldig kult å se. For jenter som ikke driver aktiv idrett, er det noe med å synliggjøre og spre den gleden. Det har vært intensjonen vår. Jenter er jenter, gutter er gutter, mennesker er mennesker. Vi i Turtrusa har snakket mye om hvor mye og lite fokus som skal til. Jeg tror for eksempel at jentecamper er veldig bra for å skape et miljø der hver enkelt kan bygge veien videre etter campene. Men så er det litt viktig å huske på at vi ikke trenger å bare være rene jentegjenger hele tiden. Fokuset bør kanskje ikke ligge der alltid, fordi det er jo gøy å henge med gutta også!
Når slo det det deg sist, at du var jente, kvinne, dame?
– Kanskje når jeg begynte å bli eldre. Aldri da jeg var yngre. Jeg har aldri hatt begrensninger med det. Jeg merket det kanskje under studiene, da jentene samlet seg og guttene samlet seg veldig. Det er nok litt tilfeldigheter som gjorde at jeg ble mer bevisst på det. Da jeg studerte, fikk jeg masse rå venninner som kan kjøre på ski og ha det gøy. Det handler nok om personer man møter også, hvor inkluderende guttene er til å ha jentene med og motsatt. Jeg liker godt balansen, og jeg synes det er gøy å bli inspirert av forskjellige mennesker uavhengig av kjønn.
Hva setter du mest pris på ved å være kvinne i Norge akkurat nå?
– Det har jeg ikke tenkt så mye på. Men vi er veldig privilegert. Vi har ingen store begrensninger annet enn de vi setter på oss selv og det er tross alt enda i verdensperspektiv ganske unikt.
Endelig like pengepremier
Hva provoserer deg?
– Nylig ble det blant annet like pengepremier i Freeride World Tour for gutter og jenter. Det har vært en irrasjonell greie det er vanskelig å finne argumenter for. I surfing er det nå også endelig like pengepremier. Men det er enda en vei å gå på en del grunnleggende ting, og det kan jo provosere meg på den måten at det bidrar til å bremse en sunn utvikling innen likestilling. Derfor er det viktig at det er flere jenter som finner sin arena, gønner på og koser seg, for da blir det normalisert og selvfølgelig at jenter også er der ute i parken, på sykkelen, i fjellet eller i skatebowlen. Men det er ingenting som kommer av seg selv. Det at guttegjengen i dag er gode på å synliggjøre seg, ja det må vi også tørre å gjøre. Det virker som mange har det engasjementet nå, og det er utrolig inspirerende å se, sier Johanne.
TIlfeldigvis har du bursdag i dag, også, gratulerer med dagen!
– Takk! Det er jo noen som lurer på om jeg skal gå å i 8. mars-tog. Jeg har aldri gjort det. Jeg har aldri tenkt over at jeg på noe vis skulle stilt svakere fordi jeg er kvinne og føler meg veldig privilegert som har det slik. Så må vi gå de viktige stegene vi må for å få Norge opp på et nivå som er likeverdig for begge kjønn. Andre steder i verden har større utfordringer enn oss, så vi må bidra med det vi kan bidra med, sier Johanne Askim Adde.
