Alle bør ha besøkt Gaustatoppen minst én gang i livet. Det er en opplevelse å gå turen, for en blir slått av at dette fremstår mer som en steinhaug enn et fjell. Det er tungt og hardt for bena å gå på det steinete underlaget.
Vi skal ikke krafse så veldig dypt ned i steingrunnen før vi kommer til grunnfjellet. Rjukan er et sted med mye historie fra krigen og hvis du har dette som utgangspunkt, kan du gå mange spennende turer over en helg, sammen med Gaustatoppen. Blant annet Tungtvannsaksjonen og Sabotørstien.
De løse steinmassene som dekker terrenget kommer fra is-sprengning gjennom tusener av år. Vann som fryser til is har knekt opp fjellets overflate til store blokker og mindre stein som dekker hele fjellet. Med Gaustatoppen er det ikke turen i seg selv som er den største opplevelsen, men utsikten. Finn flere turguider her!
På en klar dag kan du se "hele østlandet". Foto: Erlend Larsen
Vi får virkelig følelsen av å være på toppen av Norge, der vi står, omtrent tusen meter over landskapet rundt oss. Det er uskjermet utsikt i alle retninger. Er det klarvær kan vi se en sjettedel av landet vårt. Det er en god opplevelse å sitte på plattingen og skue ut over kongeriket.
Det høyeste punktet er 1883 meter over havet. Skal du opp dit må du gå forbi antenneriggen og videre mot nordvest. Det føles skummelt å gå rundt den store masta, men det er først og fremst på grunn av det visuelle inntrykket. Det er fast grunn rett under betongplata, så en kan ikke falle langt om en skulle være uheldig.
Kart for turen
Det kan føles ubehagelig å gå og klatre bortover fjellryggen. Enkelte steder må du bruke armene aktivt for å komme frem. Det føles veldig bratt, men det er trygt å følge de røde T-ene. GPS’en min hevder at det er 600 meter å gå fra masta til topp-punktet.
Den første kjente bestigningen ble utført i 1810, det samme året som Rjukanfossen ble «oppdaget». Det var ikke vei opp fra Rjukan, så de fikk en lang og hard tur. Geologen som utførte den første beregningen av høyden kom til at toppen lå 1911 meter over havet. En feilberegning på 28 meter er slettes ikke dårlig, med tanke på datidens hjelpemidler.
Turen går på steinete underlag, noe som er hardt for bena. I bakgrunnen ser du Heddersfjell med Hulderhola. Foto: Erlend Larsen
Rapportene fra de to bestigningene som ble gjennomført i 1810 skapte en strøm av kunstnere og turister, sett i forhold til datidens målestokk. Allerede i 1893 åpnet steinhytta som ligger 1830 meter over havet. I dag er det Telemark Turistforening som eier og driver turisthytta, hvor du blant annet får kjøpt vafler.
For noen år siden steinla sherpaer trapper og plattinger rundt toppen, noe som ga området et løft. Fjellet har skjult på en forsvarshemmelighet i mange år. I 1953 ble det vedtatt å bygge et sambandsanlegg på Gaustatoppen.
Plasseringen er perfekt i forhold til rekkevidde for radiosamband, men det kan også tenkes at det var andre elektroniske hemmeligheter i radiorommene. Anlegget sto ferdig allerede i 1958, på tross av kompleksiteten i et sånt bygg. På den annen side var det hverken politiske eller byråkratiske bremseklosser på den tiden.
For å lette tilgangen til toppen ble det bygd en todelt tunell med en liten jernbane. Den første delen går 850 meter inn i fjellet. Der må du skifte tog, for de neste 1145 meterne går banen bratt oppover med en stigning på så mye som 39 grader. Dette er betydelig lengre og brattere enn Fløibanen i Bergen, som har en stigning som varierer mellom 15 og 26 grader.
En følelse av å være på toppen av hele verden. Foto: Erlend Larsen
Opprinnelig var planen at banen skulle være åpen for turister, men Forsvarets behov og krav til sikkerhet og hemmelighold førte til at det ble et rent militært anlegg. I 2004 åpnet Forsvaret for at turister skulle få bruke banen noen få dager. Prøveprosjektet ble vellykket, og fra 2010 har banen vært åpen for turister.
Turen til toppen tar bare 15 minutter, og gjør det mulig for mennesker med funksjonshemninger å få nyte utsikten (de må kunne gå i trapper). I tillegg er banen populær for de som vil kjøre ned på ski vinterstid.
Alternative ruter:
Fra Rjukan:
Turen begynner i Såheimsveien bak Radio Rjukan. Stien går til Selstali, noe som gir deg to valg. Du kan følge Gausdalen, som passerer Selstali og noen mindre vann før stien begynner å klatre opp Gaustaråen. Denne turen er 12 kilometer en vei fra Rjukan (åtte kilometer fra Selstali) og bør helst ikke gås i dårlig vær og sterk vind. Alternativt kan du ta til venstre ved Lislestaul og gå den gamle traseen til Kjerringsveiven til Svineroe og videre opp til toppen derfra. Den gamle Kjerringsveiven er ni kilometer lang.
Fra Svineroe:
Fire kilometer lang sti som er noe brattere enn turen fra Stavsro. Turen begynner ca 1040 meter over havet. Dette alternativet er lettere tilgjengelig uten bil for dem som holder til på Gaustablikk.
Fra Stavsro:
Dette er det vanligste startstedet og traseen som vises på kartet. Stien er 4,5 kilometer lang og begynner ved kafeen som ligger ca 1170 meter over havet.
Gaustabanen:
Det er to tog som går kontinuerlig innenfor åpningstidene. Turen er i seg selv en opplevelse og demonstrerer norsk ingeniørkunst. Du må tåle å gå noen bratte trapper for å kunne ta toget. Se gaustabanen.no for åpningstider og billettpriser. Merk at det er svært begrenset med parkeringsplasser for alle de tre siste alternativene. Det er forholdsvis dyrt å parkere på Stavsro, og det hender at feilparkerte biler får parkeringsbot. Det går busser kontinuerlig i sesongen.
Gaustatoppen
Denne turbeskrivelsen er hentet fra boka På tur i Rauland og Rjukan av Erlend Larsen.
Her finner du flere turer i Telemark.
Lengde: 10 km
Vanskelighetsgrad: Middels - vanskelig
Parkering: Stavsro
