Turguide til Glittertind

Selv om toppbreen er Glittertindens juvel, er den med årene blitt såpass liten at den er vanskelig å se på avstand. Sett bort fra et stup ned mot Steinbuvatnet i sør er det langstrakte steinflyer, avrundede former og storvokste dimensjoner som preger Glittertinden fra vest, sør og øst.

Når du nærmer deg Glittertind, spesielt fra øst, blir imidlertid toppskavlen mer og mer markant.

Mot nord, for de fleste en mer uvanlig vinkel, tar toppen seg helt annerledes ut. Her er det et ravnsort stup, ofte dekket av snø og rim, som blankskurt reiser seg mer enn 200 meter rett opp fra Grotbreen.

Sammen med Glitterokslene danner massivet en hesteskoform som omgir Grotbreen.

Vær oppmerksom på at snøen på iskappen kan være veldig hard og vanskelig å ta seg fram på i kaldt vær. Det er ikke dumt å ha isbrodder med seg i tilfelle slike værforhold.

Mens det i tindebestigningens tidlige år var Bøverdalen og Visdalen som var utgangspunkt for turer til Glittertind, er det i dag Glitterheim som er mest benyttet. Vår tur starter også her.

Ved nasjonalparkgrensen er det anlagt parkeringsplass, så lenger inn i dalen kommer du ikke med bil. Videre innover Veodalen går en grusvei fram til Glitterheim, og mange velger å sykle denne strekningen.

Det står sykler til leie ved parkeringsplassen, og leie betaler du når du kommer fram til Glitterheim.

Fra parkeringsplassen er det 13 km i flatt terreng inn til Glitterheim (1390 moh.). Turisthytta ligger vakkert til i noen av de flotteste omgivelsene Jotunheimen kan by på.

Spennende morenelandskap

Fra Glitterheim følger du den merkede DNT-stien nordvestover til Steinbudalen ved Nedre Steinbuvatnet. Stien snor seg oppover dalsida, og her ser du morenelandskapet rundt Gråsubreen.

Foran breen ligger et system av endemorener, der den ytterste ryggen reiser seg 30 meter over terrenget rundt. Utgraving i ryggene viser at det meste av disse 30 meterne er is, med et par meter stein og grus på toppen. Dette laget isolerer så godt at iskjernen ikke smelter.

Slike isfylte endemorener finnes ved mange av Jotunheimens breer, spesielt i øst. Her har målinger vist at jorden er frosset hele året. Bare et tynt lag øverst tiner om sommeren. 

Flere høye topper i nærområdene

Det er lett å forstå at turen opp på Norges nest høyeste fjell (2464 moh.) med breen på toppen er populær, for den har en storslått utsikt over store deler av Jotunheimen.

I nærområdet til Glittertind ved Grotbreen ligger flere 2000-meterstopper. Den høyeste er Trollsteineggje (2300 moh.), som er en skarp egg som skjærer seg gjennom brelandskapet.

Ved Veobreene ser du Leirhø (2330 moh.),Store Memurutind (2364 moh.) og Veobretinden(2183 moh.). Den markante moreneryggen mellom Austre og Vestre Veobre trer også tydelig fram i brelandet.

På moreneryggen kan du gå brefrittfra Veodalen opp til Veoskaret og videre over til Visdalen eller opp til Store Memurutind og Leirhø.

LES OGSÅ: Hytte til hytte tur nord for Eidsbugarden

Rundtur ved Glittertinden

Hvis du ønsker en lengre rundtur etter å ha tatt deg opp til toppen, kan du vandre vestover mot Spiterstulen fra toppen.

Du følger DNT-merking, og etter nedstigningen av Glittertind tar du inn Skautflye forbi Leirtjønne og videre langs Veslgluptjønnen mellom Veopallan (1847 moh. og 1824 moh.) og Ryggjehøe (2142 moh.).

Videre følges stien langs Ryggjehøhaugen tilbake til Glitterheim. Under turen har du praktfull utsikt til breer og tinder ved Veobreene. Turen tar 9–10 timer fra Glitterheim.

Hytter på toppen av Glittertind

Det har ved to anledninger vært hytter på toppen av Glittertinden, og begge ble bygget av vertskapet på Glitterheim. Den første ble reist så tidlig som i 1905, og var en liten trehytte med påler i breen som fundament.

Vinteren 1913 måtte den imidlertid gi tapt for en vinterstorm og føk utfor nordstupet. Tjue år etter at den første hytta ble tatt av stormen, ble det satt opp ei ny hytte. Denne sto helt fram til 1972 da også den måtte gi tapt for naturkreftene.

På slutten var den i dårlig forfatning, delvis som følge av at isen den var fundamentert på, stadig smeltet. I et kraftig uvær blåste hytta sørover ned i Steinbuholet.

Glittertind besteget første gang i 1841

Den første som besteg fjellet, var Harald Nicolay Storm Wergeland, som i forbindelse med arbeid for Den Geografiske Oppmåling 14. juli 1841 tok seg opp på Glittertind.

Resultatet av de utførte målingene var at Galdhøpiggen med stor sannsynlighet var Norges høyeste faste fjell, mens Glittertind var høyest når man regnet med snøkappen.

Begge tindene ble konstatert å være klart høyere enn Knutsholstind, som i mange år hadde vært regnet som Norges høyeste fjell.

I lokal tradisjon hevdes det at de neste bestigningene av Glittertind ble gjort av Jo Gjende og Guldbrand Snerle. Det fortelles at de i 1844 lå i Veodalen på jakt etter rein, og at Jo Gjende fulgte en storbukk oppover snøfonnene på Glittertind, uten å komme på skuddhold.

Dagen etter gikk Guldbrand Snerle til toppen. I 1875 gikk William C. Slingsby og hans søster Edith til toppen, og sistnevnte ble dermed første kvinne på Glittertind.