Gjendetunga – en topp for hele familien

Hvis du ønsker, kan du kombinere turen med en avstikker til Tungepiggan (1518 og 1508 moh.), som er en fin rundtur med mulighet for å prøve fiskelykken i Grisletjønna. I det vesle vannet som ligger like ved Gjendetunga og Tungepiggan, er det nemlig rikelig med fisk. 

Fra Gjendebu følger du DNT-stien mot Eidsbugarden. Etter at du har krysset elva Storåe, følger du skilt merket Gjendetunga. Første del av turen går delvis på myr, der det er funnet en furustokk som er anslått til å være ca. 5700 år. At det har vært furuskog så høyt til fjells, forteller oss at klimaet i tidligere tider var betydelig varmere enn i dag.

Du vandrer videre gjennom fjellbjørkeskog fram til foten av Gjendetunga og starter oppstigningen på fjellet. Etter hvert forsvinner skogen, og du kommer inn i et parti med bratt stigning og innslag av bart fjell. Stedvis kan det bli nødvendig å bruke hendene for å komme opp, men stort sett er det veldig greit å gå. For hver høydemeter blir utsikten bedre over det storslåtte landskapet, med spesielt flott utsyn over Gjende.

I deltaområdet ved Gjendebu er terrenget bygget opp av slam, sand og stein som Vesleåe og Storåe har transportert hit gjennom mange tusen år, helt siden siste istid. Du vil se forskjell på fargen i de to elvene, da Vesleåe inneholder en del mer breslam, noe som gjør elva gråere.

Når du nærmer deg toppen på Gjendetunga, flater terrenget ut, og du følger et lite søkk forbi toppen til sørsiden, før du tar fatt på den siste stigningen opp mot tunga. Nyt den storslåtte utsikten inn Langedalen, mot munningen på Svartdalen og til Nordre Svartdalspiggen (2137 moh.), Langedalstind (2206 moh.) og Slettmarkspiggen (2164 moh.). I vest ser du det meste av Hurrungane og inn mot Storådalen.

Storådalen er et typisk eksempel på at isen har jobbet aktivt med landskapet og skuret ut en jevn og slak U-formet dal. Oppover i dalsida ligger det store grusmasser som ble liggende igjen etter at isen smeltet bort. Senere har rennende vann gravd ut små raviner i løsmaterialet på tvers av dalretningen. Slikt karakteristisk stripemønster finner vi også i flere andre daler i Jotunheimen, blant annet i Memurudalen.

De fleste velger å gå samme vei tilbake, men du kan også ta fjellturen om Tungepiggan og ned i Veslådalen. Når du igjen nærmer deg Gjendebu, møter du den frodige vegetasjonen i dalbunnen, som danner en stor kontrast til de majestetiske, men nokså golde fjellene rundt Gjende.

Gjendine – en ekte fjellets datter

Kaia Gjendine Slaalien har gjennom hele Gjendebus historie hatt sterk tilknytning til Gjende. Hun ble født i 1871 i Gjendinebua og var datter av det første bestyrerparet på Gjendebu, Anne og Erik Slaalien. I DNTs årbok for 1951 forteller Gjendine selv om sine første måneder i fjellheimen:

Den sommeren var det fint vær i fjellet. Mor var aleine med sine små barn midt inne i Jotunheimen. Veien var lang både til Lom, Vågå og Valdres. Ikke underlig at hun ofte var tankefull – hun som gikk slik. Far måtte reise heim att straks, for min eldste søster var aleine heime med en blind bestefar.

Bestemor skulle være med mor og hjelpe henne. Kirsti Sagen fra Sogn (bestemor) var bare 65 år den gangen, så hun skulle være til stor hjelp for mor. Den 14. juli om kvelden da mor hadde melket alle dyra, kjente hun at hun ikke orket mer. Da sa hun til bestemor at nå var hun så syk at hun kunne ikke gå over att. Men da ble bestemor så redd at hun reiste opp i en heller og gjemte seg og kom ikke att før klokken tolv dagen etter.

Mor fikk være alene med alt. Hun fødte meg klokken fire om morgenen. Straks måtte hun stå opp, for det regnet gjennom torvtaket så det silte på mor og barn.

Da Gjendine var åtte dager gammel, kom det turister til Gjendebu, blant andre presten Halling fra Lom. Da de satt og spiste frokost, oppdaget Halling det lille barnet, og Gjendine forteller videre:

Samme dag ble jeg døpt, den 24. juli 1871. Mor syntes det var umulig, vi måtte vente til vi kom heim. Men Halling ga seg ikke. Vi kaller henne Gjendine, sa han, Hun skal bli en ekte fjellets datter. Du bærer henne selv, så går vi ut til vannet. Der var en stein som mor brukte å stå på når hun tok vann. Der skal du stå, og Birch skal ta luen av barnet, og Halling forrettet. Jeg døper deg, Kaia Gjendine, til en ekte fjellets pike.

Og Gjendine ble en ekte fjellets datter. Hun holdt seg i Jotunheimen det meste av livet. I tillegg til Gjendebu var hun også mye på Spiterstulen og Skogadalsbøen.

Da Edvard Grieg kom til Gjendebu i 1888, la han merke til en uvanlig og fin stemme som lokka inn buskapen. Det var den 17 år gamle Gjendine Slaalien. Resultatet ble nr. 19 opus 66 «Gjendines bånlåt». Hun traff Edvard Grieg ved flere anledninger og skal ha inspirert hans musikk i stor grad. I hans opus 66 finnes mange temaer fra Gjendines sanger, og det siste stykket i samlingen er «Gjendines vuggesang». Gjendine døde 13. mai 1972 i sitt 101. år.

Variert planterikdom 

Lia oppover mot Gjendetunga er solvendt og lun med gode vekstvilkår for plantelivet. Turen er en spennende vandring gjennom flere vegetasjonssoner, fra frodig dalbunn til karrig høyfjell. Langs Gjende er det bjørkeskog i et belte opp til 1200 moh., og skogen veksler mellom artsrik engskog og den fattigere blåbærskogen. Over skogen er det bratte rasmarker og hamrer, og i disse områdene kan det innimellom være innslag av vegetasjonstypen høystaudeeng.

I og med at det finnes kalkrike bergarter i området, finner vi her noe av de mest artsrike plantesamfunnene i hele Jotunheimen. Flere lavlandsplanter har sin høyestliggende utbredelse her, og blant de typiske skogblomstene er liljekonvall, tysbast, krattfiol og jordbær.

På toppen av Gjendetunga er det karrig høyfjellsterreng med mose og lav og enkelte hardføre arter. Det er fargerikt langs stien til toppen, med planter som blålyng, rødsildre og issoleie.

Fakta Gjendetunga (1516 moh.)

Denne turbeskrivelsen er hentet fra boken «Fjellturer i Jotunheimen» av Frank Ivar Hansen.
https://www.instagram.com/frankivarhansen/

TUR: Topptur til Gjendetunga
TYPE TUR: Dagstur eller helgetur
VANSKELIGHETSGRAD: Lett og barnevennlig tur
HØYDE: Gjendebu: 990 moh. – Gjendetunga: 1516 moh. – Tungepiggan: 1518 moh.
LENGDE: 
• Gjendebu – Gjendetunga: 6 km t/r
• Rundtur Gjendebu – Gjendetunga – Tungepiggan – Gjendebu: 14 km
TID:
• Gjendebu – Gjendetunga: 3–4 timer t/r
• Rundtur Gjendebu – Gjendetunga – Tungepiggan - Gjendebu: 5–6 timer
KART: Gjende 1617 IV (1:50 000), Tyin 1517 I (1:50 000), Jotunheimen Aust 1:50 000
MERKING: Stien er delvis merket og tydelig hele veien til Gjendetunga
ATKOMST/STARTPUNKT:
• Fra øst: Buss/tog til Otta, buss fra Otta til Gjendesheim eller fylkesvei 257 fra E6 ved Sjoa i Gudbrandsdalen, så fylkesvei 51 fra Heidal til Gjendesheim
• Fra vest: Buss fra Fagernes via Beitostølen over Valdresflya til Gjendesheim.
• Båtturen mellom Gjendesheim og Gjendebu (ca. 1 time).
OVERNATTING:
• Gjendebu
• Gjendesheim
ANDRE KILDER:
• www.gjendebu.com
• www.nhm.uio.no
• www.gjende.no/rutetider