Fjellski – best i test

Åsnes Falketind 62 er laget med poppelkjerne og forsterket med såkalt hybridkarbon for å gjøre den mer vridningsstiv og bedre kantgrep. 

Åsnes beskriver selv disse skiene som perfekte med den nye Xplore-bindingen til Rottefella.

Skiene leveres med kortfeller og er også klarert for langfeller, som kan være et alternativ i bratte bakker eller trekking av tung pulk. 

Vi har testet skiene med Xplore-binding og ulike fjellskisko i både skibakke, skiløyper og i løssnø vinteren 2022, av både damer og herrer. 

I skilengde 196 cm skal det 14 kg kraft for å presse hele sålen ned, noe som gjør det lett å få feste.

Svingvillige

Falketind 62 Xplore svinger bra og de er forholdsvis enkle å styre, synes de fleste, men de blir litt nervøse på hardt underlag, og flaprer litt. I løssnøen forsvinner nervøsiteten, og generelt er de bedre egnet til bruk utenfor etablerte skispor.

Falketind-skia er stiv nok foran til at den bærer godt i løssnøen, men de flyter ikke bedre enn Åsnes Ingstad. De er til gjengjeld mer svingvillige enn Ingstad-skia. 

Sammenlignet med for eksempel Åsnes Line/Otto Sverdrup oppleves Falketind som litt tyngre å gå med, noe som kan skyldes mindre spenn. De glir ikke like godt. Utenfor sporet er det imidlertid ikke snakk om enorme forskjeller.

Festeløsninger

Vi liker godt kortfelleløsningen til Åsnes, og det er ingen problem å få godt feste på disse skiene. På tørr snø og kaldt føre er det uproblematisk å smøre disse skiene med festevoks.

Allsidig

Vi har tidligere testet Åsnes Falketind med BC-binding også, som den gang framstod som en morsom fjellski for leken skikjøring mer enn viddekryssinger. 

Med Xplore-binding og de kraftigere fjellskistøvlene kan du få solide og allsidige fjellski som kan brukes i variert fjellterreng, enten det er snakk om lette toppturer eller ferdsel i skredtrygt vinterterreng.   

Madshus Panorama 78 er en genuin blanding av Madshus sin nordiske arv og moderne utforskertrang, reklamerer Madshus. 

 Med dimensjonene 109-78-95 er dette den bredeste fjellskien fra Madshus. De har stålkant i hele lengden og med smørefri såle.

SMØREFRI SÅLE: Madshus-skia lengst til venstre. Foto: Gunhild Aaslie Soldal

Svingvillige

Fjellskiene fra Madshus i denne testrunden framstår som forholdsvis lettsvingte, og av Madshus Panorama 68 og 78 framstår sistnevnte som den aller mest svingvillige av de to. Skitesterne syntes Panorama 78 var overraskende god å kjøre med, særlig når føret er løst. Disse skiene oppleves ikke som like stabile å kjøre med som Fischer-skiene, men de bærer bra i snøen.

Festeegenskaper

Spenn spiller ikke like stor rolle på brede ski som på smalere fjellski. Disse skiene er ikke laget for å ta deg raskest mulig fram i terrenget, til den typen turer ville vi antakelig gått for en smalere og kvikkere modell. 

Det smørefrie festet gir ikke optimalt feste på typisk blåswix-føre, men fungerer bedre på våtere snø.

Valg av sko

Madshus Panorama 78 er brede nok til å kunne fungere godt med Alfa Free-skoen, som er blant de kraftigere fjellskiskoene til Xplore. 

Åsnes har etterhvert fått svært mange fjellski i parken sin. Line Sverdup BC ble lansert vinteren 2022 og retter seg mot damene. 

Skia er oppkalt etter friluftsjenta Line Sverdrup, en av etterkommerne til polarfareren Otto Sverdrup, og som også pryder skiene i kjent Åsnes-stil. Herreversjonen av disse skiene er oppkalt etter Otto, og vi har også testet disse. 

Skiene har blitt testet i både skibakke, i og utenfor skiløypene vinteren 2022. 

Åsnes Line måler 55 cm på midten og har en del innsving i tillegg til myk tupp. De er lett å manøvrere i skuterløyper, men kommer enda bedre til sin rett utenfor sporet der de bærer godt gjennom løssnøen. Skien har et forholdsvis mykt spenn. 22,5 kilo kraft skal til for å presse hele skien ned. Alt i alt oppleves den som en litt mer moderne skimodell enn for eksempel Åsnes-klassikeren Ingstad.

Nedover så er Sverdrup litt tung å svinge med, sammenlignet med mer kjøreorienterte fjellski, som for eksempel Åsnes Falketind 62 og Åsnes Rabb 68. Likevel overrasker den positivt kombinert med de kraftigste fjellskistøvlene, og de er slett ikke ustyrlige i nedkjøringene. Mest nervøse blir de på hardt underlag. 

SMØR PÅ: Noen dager er blåswixen det beste valget. Foto: Gunhild Aaslie Soldal

Sverdrup-skien leveres med Åsnes sitt kortfellefeste, der du kan velge mellom enten 45 mm mohair-feller (kaldt føre/moderat terreng), eller 45 mm nylonfeller (vått føre/bratt). Vi har kun testet mohair-fellene, og felleløsningen synes vi fungerer godt med disse skiene. Det går også helt fint å benytte festevoks. 

Åsnes Line BC passer for deg som er ute etter en allsidig fjellski til bruk utenfor skisporet, til bruk i lettkupert terreng.

Skien finnes i flere lengder (se faktaboks).

Åsnes Ingstad har trekjerne bestående av paulownia og poppel og stålkant i hele lengden.

Med breddemålene 84-62-74 cm er Ingstad blant de mest allsidige fjellskiene, noe som gjør den til en populær fjellski for typisk nordisk vinterterreng. 

Gå vs. skikjøring

De nyeste Ingstad-skiene har, ifølge produsenten, fått en mer markant rocker og taper for å bli mer svingvillig. Åsnes Ingstad framstår som mer tradisjonelle fjellski sammenlignet med for eksempel Åsnes Line/Otto Sverdrup. Ingstad er litt bredere, men ikke bedre å kjøre med i løssnøen.

Ingstad oppleves som mer stabil enn Falketind på hardt underlag i bakke, noe som overrasker oss litt. Kantgrepet er bra. Likevel er Ingstad mer som «gå-ski» å regne, heller enn til telemark/skikjøring.  

Det skal 35,4 kilo kraft til for presse hele skisålen ned. Sammenlignet med de andre fjellskiene vi har testet i denne runden, framstår de som en fjellski med ok gåspenn,  tilfredssstillende bæreevne utenfor oppkjørte løyper og middels tilfredsstillende når det gjelder kjøreegenskaper. 

Med Xplore-binding

Utemagasinet har tidligere testet Ingstad med BC-binding, og vi klarer ikke å avdekke noen tungtveiende grunner til å skulle bytte til Xplore. Trolig vil Åsnes Ingstad kunne fungere med begge bindingstyper og skisko etter hvilket terreng du skal ferdes i.

Åsnes Ingstad er en allsidig turski med stålkant som egner seg aller best utenfor oppkjørte løyper.

Fischer Trace 98 Crown/Easy Skin er den samme skien som Fischer Jakt Crown/Easy Skin, med akkurat samme egenskaper som forgjengeren, men med nytt design og navn.

Skiene har lett trekjerne, forsterkninger i sidekantene og sintec-såle. Vi har testet skiene med bindingssystemet Rottefella Xplore.

Fischer er kjent for å ha godt spenn i fjellskiene sine, og det opplever vi også med disse. Særlig populære har de vært blant hundeeiere og jegere, i og med at de ikke har stålkanter som potensielt kan skade hundepoter.

Best i lettkupert terreng

Med midtbredde på 68 cm er de noe bredere enn typiske markaski. Vi synes de fungerer best som en ski å gå på tur med i lettkupert terreng, gjennom vinterskog eller over åsen, enten det er snakk om skuterspor eller upreparert snø. De er mer gåvillige enn svingvillige.

Til skikjøring og på hardt underlag blir disse skiene litt krevende å styre, sammenlignet med andre fjellski.

Den smørefrie sålen lugger litt når vi legger dem på kant og det kan også gjøre dem litt krevende å traversere med, sammenlignet med ski med stålkant.

Noen vil sette pris på den bremsende effekten som skjellsålen har nedover. Vi kommer ikke unna at sålemønsteret lager noe lyd sammenlignet med ski som har glatt såle, men det er mest merkbart nedover og på hardt føre.  

Feste med smørefri såle

Vi opplever ikke særlig godt feste i motbakkene på klassisk blåswix-føre, men på nullføre, i kram og i myk snø fungerer Crown-mønsteret overraskende godt. Både når det gjelder feste og glid. Under slike forhold kan vi gå rett opp bakken uten glipptak eller behov for å skjære ut i fiskebein.

Vi synes likevel det er et stort pluss med mulighet for med integrerte kortfeller (tilleggsutstyr), som en forholdsvis enkel måte å være sikret godt feste og spare krefter i kneikene. Det gir en ekstra trygghet, og dermed også et ekstra plusspoeng.

Den smørefrie sålen lugger litt når vi setter skia på kant, som kan gjøre traverseringer krevende.

Er du imidlertid ute etter stabile fjellski uten stålkant, et framkomstmiddel i lettkupert terreng der snøen sjelden er like hard som vi kan oppleve i høyfjellet, vil Trace 98 være interessante fjellski. Vi kan også nevne at Fischer Traverse 78 Crown Skin ble testvinner i vår test av smørefrie fjellski.

Vi har testet Fischer Trace 98 med ulike fjellskisko, både Alfa Skaget, Alfa Vista Advance og Alfa Free, der alle fungerer bra, men Alfa Free kan oppleves som i kraftigste laget.

Anbefalt skilengde er kroppslengde +-10 cm.

Skiprodusenten Rossignol er ikke mest kjent for fjellski, men BC 80 Positrack er likevel en interessant ski som fortjener litt oppmerksomhet. Skien er forholdsvis slank og lett og skituppen er konstruert å gi god flyt. Stålkantene bidrar til godt grep.

Rossignol BC 80 Positrack ble kåret til testvinner da vi testet smørefrie fjellski. Denne gangen har vi testet skiene med Xplore-binding i både preparerte skispor og i løssnø med ulike skisko.

Rossignol BC 80 fikk gode skussmål for kjøreegenskaper blant de smørefrie skiene, men de framstår ikke som noe førstevalg for telemarkkjøring. Til det er de for smale og tunge å svinge med. Bakskien smalner også fort inn. De bærer ikke like godt gjennom løssnøen på flatene i løssnø som vi gjerne forventer av klassiske fjellski.

Derimot glimter de til i faste løyper, og i kombinasjon med lette fjellskisko så fungerer de overraskende bra. Skiene glir godt til tross smørefritt mønster, og de har tilfredsstillende feste på kald snø. En livlig fjellski, det er går fint å bruke diagonalteknikk med disse.

Det smørefrie mønsteret gir middels godt feste. Vi savner likevel muligheten til kortfell, som ville økt aksjonsradiusen til disse skiene enda mer enn det smørefrie mønsteret gjør. Hvis feste er viktig, kan Fischer Trace være et aktuelt valg, men vær klar over at de skiene ikke har stålkant – noe som gir bedre kantgrep ved isete forhold.

Disse skiene nærmer seg det vi kjenner som tur/marka-ski, og som vi også har testet i flere modeller, men med denne Rossignol-skia og Xplore-binding får du enda «litt mer fjellski», i tillegg til at de har stålkanter i hele lengden. BC-bindinger vil også fungere til disse skiene.

Rossignol BC 80 Positrack vil kunne passe til deg som oftest går på ski i preparerte skiløyper eller skuterløyper av ymse kvalitet, og sjelden i selve skisporet. Her vil du få noe mer stødighet enn smalere langrennsski, men uten at skiene oppleves som tunge. 

De er aktuelle for deg som er ute etter lett ski med stålkant, og er mindre opptatt av festegenskaper. En lett og vedlikeholdsfri ski for bruk i preparerte skispor eller skuterløyper. 

Åsnes har mange fjellski å velge mellom, og det er ikke alltid så lett å forstå hva som er den store forskjellen mellom dem. Rabb 68 er blant de mest kjøreorienterte fjellskiene fra Åsnes, med forholdsvis lavt spenn.

På 188-skien er det 30 kg kraft som skal til for å presse hele skisålen ned. 

Rabb-skiene er utstyrt med fellelås for kortfeller og også feste for fell i tuppen og bak, som gjør det mulig å bruke toppturfeller fra Pomoca/Colltex.

Vi har testet skiene med Xplore-binding i både skibakke, skiløyper og løssnø vinteren 2022. Den oppdaterte modellen har blitt en centimeter smalere foran, i tillegg til at den har fått nytt design. Ellers er breddemålene som før.

Til klassisk fjellskigåing glir Rabb-skiene overraskende bra med kortfellene som følger med. Disse skiene har mindre gåspenn enn for eksempel Åsnes Falketind, som antakelig kan være et bedre valg hvis du først og fremst har lengre, slakere fjellskiterreng foran deg.  

MED I SVINGEN: Fjelltelemark blir artigere når skia er med. Foto: Gunhild Aaslie Soldal

Åsnes Rabb er blant de mer svingvillige fjellskiene i denne testrunden, nesten i overkant om du er ute etter en ski til klassisk fjellskigåing, hvor de kan bli litt trege og mindre retningsstabile. En anelse mer rocker kunne kanskje vært en idé og en litt mykere tupp. I direkte sammenligning med ski som Fischer Sbound og Madshus Panorama 78 blir de noe mer nervøse i løssnøen, men de oppleves likevel som et trygt valg i brattere og kupert terreng enn smalere fjellskimodeller med mindre innsving.  

Rabb er blant skimodellene som Åsnes selv anbefaler til Xplore-systemet, og det er særlig i kombinasjon med de kraftigste fjellskiskoene de kommer best til sin rett. Da blir telemarkkjøringen artigere. Antakelig vil Åsnes Rabb 68 vil fungere bra med randobinding også, for dem som ikke vil ha helen fri nedover.

Fischer er et godt valg innen brede fjellski. Vet du at du skal inn i vekslende terreng, får du her en meget fleksibel ski.

Fischer har sin egenpatenterte, integrerte kortfeller i en blanding av mohair og nylon, som festes på oversiden av skien ved å tre den gjennom et hull i fellens forkant.

E109 har god bæreevne i terrenget på ulikt føre, den har lett innsving og forholdsvis brei tupp.

Her merker vi godt en rocker foran, som vil si at frontpartiet før tuppen bøyer opp av snøen. Det er også et merkbart spenn, men vi tråkker det flatt.

Testteamets lengste person skulle gjerne hatt enda litt lengre ski. Vi fikk tilsendt både brede og smale feller, som gir ulikt feste og glid.

Av festesystemene i denne testen mener vi kortfeller er overlegent, da du får maks glid nedover om du tar av feller, og maks feste oppover om du har de på. 

Med Fischer sine kortfeller opplever vi også god glid bortover, selv om festesmurning gir oss mer av skiløpsfølelsen.

Med kortfellene på har vi veldig godt feste, og du kan både traversere og gå forholdsvis bratt uten at du mister kontrollen på skiene. Fellene er også ok å ta av og på, men festemåten oppleves som litt fiklete med votter og kalde fingre. 

E109 er en lett ski, med både god sving- og styreevne. Skiene gir deg en spenstig og livlig følelse, samtidig som de oppleves som stødige på de fleste underlag.

Rønning Treski har produsert treski siden 1936, og her får du virkelig frem godfølelsen mellom ski og snø. Det oppleves både rett og riktig å gli over fjellviddene på skikkelige treski i bjørk, som attpåtil lukter tjære og bærer preg av skikkelig håndverk.

Discover er robuste fjellski, som skal tåle harde miljøer med issvuller og skare. Samtidig gir de en god flytfølelse, med overraskende godt feste oppover bakkene.

Discover er en fjellski uten stålkanter, men med kanter av lignostone, en hard tresort som gir godt kantgrep der det trengs. For eksempel i traverseringer.

Vi opplever bedre feste på treskiene enn for eksempel de smørefrie skiene fra Madshus, EON 62. Det er et naturlig feste i tresålens fibre, men vi foretrekker likevel å ha på skismurning, spesielt på kaldt føre. Om du vil bruke feller må du ha langfeller på disse skiene, noe som tar mye av gliden på flatene.

Skiene har god bæreevne på ulikt føre. De har et godt spenn under skiene, og er gode å gå med bortover, gir godt feste og samtidig god gli.

Også i nedoverbakkene fungerer disse fint å kjøre med, og gir en trygg følelse.På hardt føre kan det derimot være utfordrende da de har lite innsving og kan være litt krevende å få på kant.

Rønning Discover oppleves som solide ski med god tyngde, som pløyer gjennom alle ulike typer snø. De glir fint i snøen, har en myk styrefølelse og gir en god følelse med underlaget.

Fjelltech M44 Intelligrip er en forholdsvis ny fjellski/markaski fra Madshus på Biri.

Det er fronten på fellen som først bremser i begge posisjonene, og vi legger merke til at hele fellen har kontakt med underlaget ved 38 kg vekt på tåballen, og at det er en åpen lomme 23 cm bak fellen før den lukkes.

Her er den samme lange rockeren som Madshus Fjelltech M50 i bakskien på 29 cm og en noe kortere foran med 31 cm.

Den har stålkant i hele bakskien og stopper 32 cm før tuppen. Det er 16 cm lenger fram enn på for eksempel Åsnes Mountain Race 48. Det bidrar til at skien beholder en bæring og stivhet lenger fram i skien. Bakskien har også høyest stivhet blant skiene. Når det er kombinert med rocker, bevares svingevne og trygghet i ujevnt terreng.

Fellen er 45 cm lang.

I 8-10 cm myk, våt snø glir disse skiene lengst og jenvgodt med Fischer E89 Twin Skin.

Vi merker at skien bærer godt, uten at framskien bøyes så mye at vi merker bremsing, som hos Åsnes MR48. Skien gjør det lett å finne en god rytme oppover bakken i den løse snøen.

Begge testpersoner opplever å få «dyttehjelp» fra spennet og en opplevelse av å gynge oss oppover med lite krefter. Også ved plogsvinger er de lettere å styre sammenlignet med Powerlight og MR 48. Den gir heller ingen overraskelser over noen issvuller i bakken. 

Den svinger krappere enn Fischer E89 Twin Skin, men er like rolig og stødig i svingene – også når vi svinger på hardfrossent underlag.  Jeg kjenner kun svak jevn bremsing når jeg legger på all vekt på ytterski i sving.

Festet er trygt selv om løypa er beinhard, og de gir også brukbart feste i den isblanke delen av løypa. I slike løyper har vi samtidig super glid når vi står på begge ski og staker.

Under forhold med blåis og holke styrer den letteste testpersonen på 68 kilo styrer skiene helt trygt, og merker lite forskjell i svingevne og stødighet mellom denne og Madshus Fjelltech M50. 

Eneste ulempe er at bakskien noen ganger glipper ut i skrått isete terreng, og enkelte ganger ved fiskebein oppover får man litt samme følelsen som med en uskarp skøyte.  

Spennet gjør det morsomt å gå med denne skia.

Madshus har igjen klart kunststykket som alle forsøker for fjellski: Å forene en rask, spenstig – og morsom – ski med både bra glid og feste, og samtidig være trygg å svinge på all slags føre.

En soleklar testvinner!

Åsnes Ousland er en fjellski med innsmalning og rocker foran. Da vi testet allsidige fjellski, var dette testens – i særklasse – letteste fjellski. 

Kjernen er et laminat av treslagene poppel og paulownia. nnsvinget på 14 mm er det meste vi kjenner til for en såpass smal ski. Åsnes beskriver den selv som lengdestiv med markant smørelomme. 

Det var spennende å ta i bruk en ny fjellski med så lav vekt og Ousland overbeviser umiddelbart.

I kupert marka-terreng utenfor løyper og på myk vårskare, nyter vi friheten av kunne gå hvor som helst, med en letthet vi ikke har opplevd før.

Ousland bærer ikke mer i snøen enn de andre – unntatt Fischer E99 — men smidigheten ved at skien følger ujevnheter og bøyer seg riktig, gjør at vi opplever skien som en aktiv medspiller.

Skien følger terrenget, og samtidig hjelper den oss livlig fremover. Vi blir inspirert til å holde god fart og aktivt fraspark, for skien svarer tilbake med sikkert feste og spenst, som dytter oss hjelpsomt opp og frem.

Skiens bøyekurve er betydningsfull, ikke bare for styrbarheten, men også for at vi kan gå uanstrengt med bra feste.

Vel oppe på toppen av Varingskollen føles det merkelig å skulle sette utfor 360 høydemeter på holkeføre med noe som kjennes som lette langrennski, men det går overraskende bra.

Skien lystrer villig våre bevegelser og gir god kontroll og ingen overraskelser. Svingene initeres med selv svak vektoverføring. På hardt og isete føre i utforbakke flagrer skituppen litt urolig, og det er ikke et så kontant grep å få. 

Oppsummert har Åsnes klart kunststykket med å forene svingevne og lettgåtthet fullt ut.

Når dette i tillegg er en ski som bryter barrierer når det gjelder vekt på en fjellski med hel stålkant, er det bare å gratulere Åsnes med et produkt som kan bli en bestselger i mange år framover. 

Hittil har Åsnes prioritert kortfellfester på alle sine fjellski, mens nå får du i pose og sekk fra Åsnes; moderat feste og god glid for flater og slake bakker – og spikerfeste med kortfellene når det trengs i bratte bakker eller med pulk. Helt uten å ofre en tanke på skismurning. 

Åsnes Amundsen har tre millimeter mer midtbredde enn Madhus 55 og Fischer E99. Sammen med det lange, kraftige spennet skaper dette en bra bæreevne for skien.

For- og bakski er myke, men Åsnes Amundsen har et stivere spenn enn Åsnes Ousland og Åsnes Gamme. Sammenlignet med tidligere utgaver, er spennet er noe lavere i dagens Amundsen, og den styrer bedre og tryggere enn før.

Spennet går langt fremover for å matche kortfellen som er festet 37 cm foran tåspissen, til sammenligning 29 cm for Gamme og Ousland.  

På fast underlag og i gode løyper er det lett å finne en god, spenstig langrennsfølelse. Langt spenn og romslig midtbredde gjør skia godt egnet til lange turer med tung sekk, også når du må lage løypene selv. Velg gjerne lengste versjon om totalvekten din med sekk er over 90 kg. 7 cm mer lengde og økt stivhet øker bærevnen godt, selv om den kan bli noe vanskeligere å styre på løst føre. 

Skia flyter bra så lenge det går rett fram, eller du ikke møter for kupert terreng. Framskia evner ikke så bra å følge ujevnheter og småkupert terreng da den er stivere lenger frem enn både E99, OTX68 og Ousland. Selv om skia ikke er så «nede» og følger ujevnheter, opplever begge testpersonene at den styrer tryggere enn Gamme 54, men en ligger godt etter E99 og Ousland i styreevne og trygghet. 

Med Amundsen får vi assosiasjoner til et lasteskip, den glir fint rett fram på viddene med mye vekt, men trenger plass for å endre retning. Dette er et ffektivt fremkomstmiddel for lange og tunge turer, men noe allsidighet og styreegenskaper er ofret til fordel for gli og bæreevne.

Åsnes Amundsen er laget i egen, og mykere, dameversjon, Liv (etter polfarer Liv Arnesen) med mykere spenn.

Rønning Quiet vekket turfølelsen allerede før vi fikk skia ut av huset med en intens lukt av tjære og bål.

Rønning Quiet er en fjellski bestående av 50 lameller limt sammen til en solid ski – og vi kjenner raskt mer tyngde og stivhet. Tresortene som er brukt er lys bjørk på oversiden, hickory under og gran i midten. Modellen leveres med eller uten mørke, hardved lingostone-kanter.

Plastsålene på mine Kongsvold-ski har ikke fått nok festesmurning og jeg klarer faktisk ikke henge på kona når hun går med disse langt større og tyngre treskiene.

Skiene innehar en trygghet, både som en stødig, rolig plattform som inviterer til å ta i mot din vekt, og også gjennom jevnere friksjon mot snøen inviterer de til uanstrengt og fin rytme selv over ustabil løssnø og de dårligste løyper.

Jeg slapper mer av, kan bare sparke fra i diagonalstil, uten beredskap og muskelspenninger for at skien ikke skal glippe fra meg, framover eller bakover. 

De neste turene bekrefter treskifenomenet: Lett å få sikkert feste, og noe dårligere glid – nesten som en mellomting mellom kortfell og festesmurning. Ofte er akkurat det passe friksjon/feste når du beveger deg utenfor oppkjørte løyper, og der vil snøen uansett hindre deg å oppnå «racing»-glid.

Skiene har markert rocker som hjelper tuppen å få skia til å jobbe seg over snøen og minske motstanden ved fremføring, men det er ellers lite bøyning av skia ved vektlegging.

Vi opplever den som «hel ved», en helhetlig plattform uten myke ender som bøyer seg. Lengdestivheten fordeler vekt ut i hele lengden for høy bæreevne, ro og retningsstabilitet i en egen klasse.

Den usedvanlige stive konstruksjonen begrenser svingevnen – med god plass oppnår vi både trygghet og svinger, men de krappeste kneikene bør unngås.

Lengdestivheten krever mer tykkelse og vekt foran og bak i skia som merkes de få gangene du er nødt til å gå fiskebein eller buksere skia i krattskog.

Ankelen får også hvile godt i løse og ujevne snøforhold, og skia er kantbar på holkete veier, selv om bredden krever sitt av ankel og sko. De harde lingostone-kantene griper godt selv på holke/isete snø.

Fischer E89 Twin Skin har sin særegne todelte fell. Vi kjenner igjen konstruksjonen som helt lik som Fischer E89, med samme mål, vekt og lang front-rocker.

Uten feller ble E89 testvinner blant smale fjellski, som den raskeste skien både i og utenfor sporet.

Fell-versjonen av skien er rundt 200 gram tyngre enn alle de andre konkurrentene i denne klassen og de har stålkanter i full lengde. Som på Madshus Fjelltech 44, har Fischer fjernet mulighet for å sette på ekstern kortfell, noe vi vet at mange vil ha på fjellskiturer.

Alle våre tester av Fischer ski, skisko og mer!

Det er vanskelig å forstå at denne versjonen har fått betydelig mindre spenn enn sin raske, hårløse tvillingbror Fischer E89, når det her er mye viktigere med nok spenn for å unngå bremsing fra fellen.

Spennhøyden er redusert fra 33 til 27 mm og vi måler at det kun skal 19 kg til på tåballen (-8 cm) før fellen bremser i forkant, og ved -18 cm tåler skiene 30 kg hver før fellen bremser. Fellene på 47 cm er testens lengste.  

Testpanelets letteste (68 kg) mestrer svingene rolig og jevnt med disse skiene i tung løssnø. Skiene framstår ikke som like krapp som Madshus-skiene.

De framstår som rolige og jevne. Testens letteste har bedre feste med disse enn med Madshus FT44, og går lenger opp i samme bakken uten at det glipper, mens det oppleves motsatt for testens tyngste (15 kilo mer).

Begge kjenner at skia i blant bremser rykkete, både i sporet, og på frossent føre utenfor sporet. I skrått, holkete terreng kjennes skien lav og trygg med godt kantgrep.

Ujevnhetene fanges mer opp her enn med Madshus Fjelltech 50 og Fischer Power Light og gir mer kantgrep, tillit og ro sammenlignet med Madshus Fjelltech 44 og Åsnes MR48.

På det isete føre er dette den letteste skia å gå fiskebein med. Skia gir dytt fra spennet samtidig som kanten er alltid griper helt trygt, ingen tegn på at den vil slippe. Det gir oss mer tillit til å gi vekten helt over til skien uten å holde igjen eller bruke krefter på stabilisering.

På frosset føre lugger skiene, bortsett fra i helt faste, jevne spor. Her får testens letteste bra glid.

Kongsvold leveres uten smørefritt mønster, men har selvfølgelig Åsnes sin kortfellpatent slik at du kan benytte de samme kortfellene her som du kanskje har på fjellski fra Åsnes.

Vi undres over at ikke denne skia har rocker eller innsmalning, som vi vet gir flere fordeler spesielt i løs snø. 

Vi kjenner straks at skia er lettere på foten enn Fischer Jakt Crown – og mykere.

Tuppen og mye av framskien ser vi lett bøyer seg og sikrer god styreevne og kontroll, selv i mye og vanskelige snøforhold. Den tilstreber å løfte skien opp, og om du møter kneiker og krappe tuer, så går tuppen trygt over mens skia fortsatt er lav og stødig.

Ingen overraskende «trampolineeffekt» eller tegn på at tuppen utsettes for brå belastninger - her snor skia seg smidig og rolig gjennom terreng uansett hvor kupert det er.

Det er ikke så mange fjellski vi kjenner oss like trygg på om vi skal leke oss ned mange høydemeter i løs snø! På fast underlag er også skia lett å håndtere med middels kraftige sko – den breie tuppen påvirker foten lite.

Den kjennes flat og slapp i faste løyper, ikke mye spenst og respons å hente om du sparker fra litt aktivt i faste løyper.

Som jaktski er det forståelig at denne egenskapen ikke prioriteres høyt, men mykheten reduserer også bæreevnen i løs snø hvor vi tråkker denne skia lenger ned i snøen enn de andre (unntatt Breidablikk).

Med litt vekt på skia i fremskyvet, flater skia ut noe slik at tuppen lettere kommer over om snøen der den er dyp.

Det blir nødvendig med noe mer kneløft når skia skal føres fremover i snøen for den breie tuppen uten innsmalning, og rocker bidrar også til mer motstand i fremskyvet.

Fremskia oppleves å steile litt. Testdeltakeren på 65 kilo håndterer denne lengste utgaven problemfritt, og får også mer flyt ved laging av løype i løs snø. men legger også merke til at stødigheten og retningsstabiliteten ikke er like høy som Rønning og Fischer.

Breddemål er som vi har vært inne på før, bare en faktor for hvordan skien oppfører seg.

Vi kjenner raskt at skien er lettere og kvikkere å håndtere.

Svingvekten er betydelig mindre og det er ingen problem å gå aktivt langrenn, fiskebein og skøyte – faktisk omtrent som med ei markaski.

Den kjennes mer spenstig og helhetlig ut, og ikke med markert skille mellom stiv midtski og myke ender, slik som Ingstad har.

Skia bøyer med på en svært jevnt og omtenksom måte – lengdestiv nok til å spre vekt frem og bak i skien, men myk nok til den går smidig i kneiker og kuler.

Vi kjenner at her klaffer alt for å ta telemarksvinger. Ned fra Galdhøpiggen ble Åsnes Breidablikk sammenlignet med Fischers nye 109-fjellski med omtrent samme mål – og overgikk den både i kjøreegenskaper, bæreevne og retningsstabilitet.

Selv på frossen skare merket vi ikke at den har dårligere tak med kanter av plast.

Neste overraskelse får vi når vi i 40 centimeter dyp snø går vi rett fra breie Kongsvold over på Breidablikk. Vi kjenner straks at fremføringen har merkbart mindre motstand, og vi opplever ikke å tråkke skia så mye ned i snøen.

Den sprer vekta mer utover hele lengden og får slakere omvendt spennbue som bremser mindre gjennom løssnøen. Sporene etter Breidablikk ser faktisk noe jevnere ut enn etter Åsnes Kongsvold.

Så hvordan er dagens E99 Xtralite? Har Fischer klart å videreføre de sterke E99-egenskapene i den lettere og smalere arvtakeren? Kan den nye modellen, med mindre innsving og høyere spenn, erstatte trygghet og svingevne til sin forgjenger?  

Vi blir overrasket over hvor lett det er å svinge skien på fast underlag. Disse skiene starter svingen like lett som Åsnes Gamme 54.

Den myke forskien «vingler» noe mer istedet for at den er med å skjære svingen, men vi klarer oss fint ned trang og bratt bjørkeskog. Vi godtar litt uro i skien så lenge vi lett kan styre dit vi vil, det er som om vi styrer en ganske kort ski. 

Rocker-konstruksjonen gir lettere styring, selv på ski med mye spenn. I løsere snø er trygghet og svingevne svakere sammenlignet med gamle E99, da skien synker lenger ned i snøen og kan sitte litt fast om det er tung snø. 

Den myke framskia og den lange rockeren løfter seg mye i løssnøen. Omtrent halve framskia er uvanlig myk. At den bøyer seg lett opp forklares også skienes gode svingegenskaper.

Skien har noe mindre retningsstabilitet når vi går på fast underlag utenfor sporet. At bakskien ikke er for stiv bidrar også til det. Vi kan gjerne øke lengden med 5-10 cm på denne skien uten at den oppfører seg tung eller uhåndterlig.  

Ved aktiv langrennsteknikk gjør det markerte spennet, lette vekten og gode gliden i sålen at vi kunne gå lange turer uten å savne markaskiene. Skøyting er betydelig lettere enn med forgjengeren E99 – ikke bare på grunn av lavere vekt, men fordi det er lettere å holde skien på kant. Det gjør den mindre belastende for anklene på hardt og skavlete føre enn alle de andre  skiene i denne testen, med unntak av Åsnes Ousland.

Crown-sålen gir bra feste. I løs snø og isete løyper kreves litt mer påpasselighet, men også her får vi feste som er vanskelig å overgå med smurning, uten at vi noen gang opplever forstyrrende lugging.

Nå brukes denne formen i kombinasjon med markert spenn og myk fleks i hele skiens lengde.

28 kilos kraft skal til for å trykke skien flat. Svingradien er 55 meter. Den har forholdsvis lav vekt og blant de letteste konstruksjonene i testen. Det smørefrie mønsteret på hele 90 cm går 50 cm foran og 40 cm bak midten av skien. Den har i tillegg feste for kortfell 35 cm foran midten. 

På snø: Traverse 78 gir godt og trygt feste. I fuktig vårsnø går vi omtrent like bratt som på feller. Heller ikke på skarete forhold får vi glipptak med denne skien, selv om vi kjenner mer spenn i denne enn de andre skiene. 

Det høye spennet gjør at skia kjennes lett og morsom å gå med i slakere terreng, og en forholdsvis myk konstruksjon gjør at dette ikke går ut over festet i motbakkene.

At skien bøyer seg lett gjør også svingegenskapene trygge og lite anstrengende. Den overrasker positivt nedover for testkjørere med ulik vekt og erfaringsnivå.

For hovedtester på 95 kg er skia trygg og lettsving i utforbakkene, også i bratte heng, selv om den gir lite respons når den presses i svinger. Den har merkbart høyere spenn og mer stivhet i framskien enn tidligere testvinner E109 fra Fischer.

Dermed bærer OTX78 bærer bedre, selv om den er 5 mm smalere i tuppen. På flater og i motbakker fungerer spennkurven på OTX 78 meget bra, men vi savner noe av kantgrepet og tryggheten i vanskelig snø, som E109 har.

Kombinasjonen av feste og kjøreegenskaper gir likevel en meget god og allsidig ski – der muligheten til å sette på Fischers velfungerende kortfell gir deg et ekstra ess i ermet når motbakkene er bratte og underlaget ekstra krevende.