Spennet er 39 mm høyt og kraftig nok til å bære 40 kg uten bremsing når vi står med tyngden bak i foten (-18 cm), og selv med 55 kg er det kun først 15 cm av fellen som griper fast. Fellen er 45 cm lang.
Denne skien ga oss en gåte og ny innsikt i hvor «diskriminerende» en felleski kan være.
Testpersonen på 68 kg var nemlig helt klar på at denne skien bremset altfor mye til at hun ville gå med den i den faste løypa, mens jeg på 93 kg opplevde minimal bremsing og god glid med denne skien.
Forklaringen må være at jeg har 5,5 cm lengre føtter slik at jeg ikke trykker ned like langt fremme i den oppspente lommen der fellen ligger, og kanskje jeg slipper mer tyngde til hælene som følge av mer skierfaring. Også i 5 cm våt vårsnø merker den letteste testpersonen godt feste oppover bratte bakker, men erfarer dårligere glid.
Som med den felleløse broren, Madshus BC 50, er det for meg avslappende og lett å gå med denne skien i løse, dårlige løyper. Den holder retning og ro, bedre enn med eksempelvis Åsnes MR 48.
Bæreevnen og roen i løs snø er også klart bedre med denne skien takket være langt mer stivhet og rocker i for og bakskien.
I langsomme plogsvinger kommer begge testerne godt nedpå, og skien styrer stødig gjennom svinger i våt og tung snø.
I skrått og isete terreng er og skien rolig og trygg. Skien har ca. 4 mm stålkant og såle på hver side av fellen som tar det meste av tyngden ved kanting på hardt føre.
Det er sjeldent å gi så høy score på de ofte motstridende egenskapene trygghet, styreevne, bæreevne og hurtighet.
Bravo, Madshus!
