Kilimanjaro på budsjett

Vi hadde lenge hatt en drøm om å stå på Afrikas tak. Med litt sparing både av ferie og penger gjorde de endelig alvor av det, og reiste til Tanzania 28. februar 2012. Det ble en flott tur i fantastisk natur.  

Det finnes mange turoperatører som legger alt til rette for drømmereisen, men som likevel kan bli et hinder når det kommer til pris. Samtidig kan det være litt av en jungel å navigere i om du velger å organisere turen på egen hånd.

Vel hjemme igjen skrev vi ned hvordan vi planla og organiserte turen, inkludert gode tips til de gjerne skulle visst om på forhånd. Om du leser dette, trenger du kanskje ikke bruke like lang tid på planleggingen som dem?   

1. Planlegging

Vi hadde sjekket og sjekket. Googlet og googlet. Allikevel syntes vi turene til Kilimanjaro var fantastisk dyre. Selv om det ene etter det andre reisebyrået lokket med hvor mange prosent som nådde toppen, hvor sikre de var, at de hadde oksygen med seg oppover og så videre, var det vanskelig å finne ut hvem man skulle velge å reise med. Vi fant ut at dette gjorde vi best selv, og satte i gang planleggingen sommeren 2011. 

(Artikkelen fortsetter under bildet)

2. Flybilletter

Det er svært få flyselskaper som flyr direkte fra Europa til Kilimanjaro. Faktisk er det omtrent kun KLM som har daglige avganger om du ikke vil fly til Nairobi. Vi søkte og søkte, og kom over det tyske charterselskapet Condor. Her fant vi ekstremt billige enveisbilletter og siden vi skulle reise litt rundt i Afrika etterpå ble det Condor som skulle fly oss ned til destinasjonen. Vi hadde med en del ekstra bagasje, men selv om det kostet 200 euro for 20 kg ekstra var allikevel prisene under halvparten av hva KLM eller andre kunne tilby. Inkludert den ekstra bagasjen ble prisen per person på i underkant av 3000 kroner med SAS fra Oslo til Frankfurt og Condor videre. Ikke verst!

3. Valg av turselskap:

Vi forhørte oss med noen bekjente som hadde vært på fjellet tidligere. De hadde brukt et lokalt firma i Moshi og vi tok kontakt. Ikke bare med dem, men også med flere andre. Ikke noe galt å si om å arrangere tur gjennom norske byråer, men det hadde rett og slett blitt for dyrt siden vi skulle reise litt rundt også etter turen. Vi forhørte oss med Zara, Gap Adventures og flere andre i tillegg til de vi endte opp med å benytte: Evans Adventure Tours. Dette kom vi aldri til å angre på! I tillegg til å være billigere enn de, andre var mailkontakten med Evans himself helt fantastisk. Konkrete, presise svar, gode råd og alt i alt helt ryddig. Vi overførte et depositum og gledet oss til den store reisen skulle starte.

4. Reisen 

Innsjekking på Gardermoen og videre gikk egentlig helt fint. Condor er et lavpris charterselskap og skal selvfølgelig ha betalt for alt av ekstratjenester. I tillegg hadde et smilekurs blant de ansatte i innsjekkingsskranken nok ikke skadet. Etter noen timer på flyplassen i Frankfurt satt vi på flyet som skulle ta oss til Afrika. Et helt ålreit fly. Benplassen derimot var ikke noe særlig å skryte av. Her lønner det seg å betale noen ekstra euro for å bestille seter.

Etter vel åtte timer på flyet landet vi i Afrika. Det tok en drøy time å komme gjennom visum- og passkontroll, men det gikk faktisk overraskende fort. Visum koster 50 dollar per person. Vi gikk gjennom passkontrollen og hentet bagasjen som heldigvis hadde kommet fram.

Kilimanjaro Airport er ikke så voldsomt stor, så noen meter etter bagasjebåndet så vi navnene våre på et skilt. Det var Evans og vår senere fjellguide Erick som stod og ventet på oss som avtalt. Det bar rett ut i bilen. Mens de tyske safarituristene ble hentet i standsmessige Landcruisere og Landrovere tok Evans med oss bort til hans bil. Det største gliset på hele parkeringsplassen, syntes vi. En Volkswagen-buss. 1969-modell. Nyvasket. Perfekt.

Herlig glis: Tyske safariturister kjører Landcruisere. Evans plukket oss opp i denne. Perfekt, syntes vi.   

Vi kjørte ut fra flyplassen og kunne skimte målet i det fjerne. Kilimanjaro er et morsomt fjell. Det rager rett opp fra bakken og står i ensom majestet, kun flankert av Mount Meru (4566 moh.) og Mawenzi (5149 moh.) og Shira (3962 moh.). Vi stoppet langs veien for å ta noen bilder. Det er nemlig ikke alltid man får se Kilimanjaro uten skyene rundt.

Da vi kom fram til hotellet, gjorde vi unna betalingen og fikk beskjed om bare å slappe av. Erick, vår eminente fjellguide, skulle komme tilbake noen timer senere og briefe oss, samt å gå gjennom utstyret og sjekke om det var noe vi manglet.

Etter briefingen på ettermiddagen hadde vi en og en halv dag i Moshi, byen som ligger nærmest fjellet. Vi var en tur innom sentrum, men gikk tilbake da det ikke var stort å finne på der. Bedre å se gjennom utstyret vårt og være klare til turen etterpå. Vi hadde valgt Machameruten til topps. Den skulle ta 6 netter, 7 dager. 

MER OM ORGANSIERING OG KOSTNADER NEDERST I ARTIKKELEN!  

TUREN MOT TOPPEN – MACHAMERUTEN 

Dag 1: Machame Gate- Machame Hut
Dagen startet med at vi ble hentet i åtte-draget. Det er omtrent en times kjøring fra Moshi til startpunktet Machame Gate. Evans og Erick kjørte, og da vi kom fram dukket det opp folk overalt. Dette skulle være bærere, kokk og alskens hjelpere. Dette var noe uvant for to fjellgeiter fra Norge som er vant til å bære selv. Men dette er sysselsetting i et land med stor arbeidsledighet. Da vi hadde telt over, fant vi ut at det var en kokk, en guide og åtte (!) bærere. Makan! Selve turen denne dagen starter etter at alle parkavgifter er betalt og alt er pakket. Dette tok en drøy time. Mens vi ventet på å komme oss av gårde, kom Zara med en bataljon med mennesker. Det virket som en hær av folk i et velsmurt turistmaskineri der de kom i busser, lastebiler og flotte landcruisere. Vi, derimot, kom i vår Volkswagen fra 1969. Perfekt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Man starter med å gå gjennom regnskog på gode stier. Selve turen i seg selv er ikke veldig hard denne dagen selv om man stiger fra ca 1800 moh. til 3000 moh. Så lenge man tar det med ro går dette veldig bra. Det er også lurt å ta det med ro av hensyn til de andre dagene som kommer etterhvert hvor man er på større høyder. Turen tok ca 4,5 timer i rolig tempo. På veien ble vi overrasket av et skikkelig regnvær, men temperaturen var god og vi begynte ikke å fryse selv om det hølja ned de siste to timene mot campen. Veldig kult å se hvordan landskapet forandrer seg etterhvert som man stiger.

Da vi kom fram til dagens mål var allerede teltet vårt (et stort TNF VE-25) og matteltet slått opp. Fornøyd kunne vi konstatere at regnet hadde gitt seg og at bagen lå tørr og god i teltet. Noen minutter etter vi hadde kommet fram stod det servert te og popcorn i matteltet og det var bare å hive innpå. Tanzaniansk te er fantastisk god og vi var igjen sjokkerte over hvordan bærerne, kokken og guiden tok vare på oss.

En times tid med avslapning var alt vi fikk før det var klart for middag. Nok en gang ble vi sjokkskada. 3-retters middag servert på 3000 meters høyde er ikke hverdagskost (men det skulle det bli denne uka).

Ti kilometer og tusen høydemeter ble unnagjort og det ble en tidlig kveld etter briefing om morgendagen fra Erick.

Dag 2: Machame Hut- Shira Cave

Klokka 07.00 stod vaskevannet klart utenfor teltet og det var på tide å stå opp. Vi hadde hatt en utmerket natts søvn i våre fantastiske soveposer og var klar for en ny dag. Kl. 07.30 ble frokosten servert i matteltet. 3-retters frokost, egg, bacon, frukt, brød... Ja, en skikkelig hotellfrokost var det vi fikk. Lite minnet om vår forrige frokost i fjellheimen som bestod av døll havregrøt. Allerede nå hadde turen overgått alle våre forventninger. Spise frokost med stoler, bord og duk er faktisk helt ålreit.

Med denne fantastiske starten på dagen startet vi marsjen ca. klokka 9. Det var mange som skulle videre denne dagen og vi ble tatt igjen av alskens folk. Briter, sør-afrikanere og alt mulig annet. Vi holdt vårt eget tempo og tok det veldig med ro. Man merker jo høyden selv om kroppen fremdeles er helt fin. Fra Machame Hut til Shira Cave brukte vi ca. 3,5 timer. Vi steg fra 3000 moh. til 3800 moh. og dagsetappen er ikke spesielt lang. Som tidligere sagt er det stilig å se vegetasjonen forandre seg. Det blir mindre og mindre trær samtidig som utsikten blir bedre og bedre. Fra Shira Cave har man fantastisk utsikt mot Mount Meru (4566 moh), og vi nøt utsikten mot fjellet i både solnedgang og soloppgang påfølgende dag. Det sterkeste inntrykket denne dagen var allikevel strabasene som bærerne har hver dag. De spurter oppover fjellet med opptil 30 kilo på hodet. Det skulle senere vise seg at terrenget ble mye mer utfordrende, og vi ble bare mer og mer imponerte over balansekunsten og manøvreringsevnen til bærerne som i tillegg var dårlig utstyrt. Man får dårlig samvittighet når man kun går med en dagstursekk selv. Lunsj på Barafu... Etter å ha inntatt vår nye hverdagskost, 3-retters lunsj og 3-retters middag var det igjen kvelden og vi la oss ca. klokka 20.00.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dag 3: Shira Cave- Barranco Camp

Siden været på denne tiden av året er noe mer ustabilt enn om sommeren/ høsten, så var det viktig å begynne tidlig om morgenen da været som regel var ganske stabilt og klart. Klokka 06.00 våknet vi opp til nok en fantastisk morgen. Etappen denne dagen skulle bli på ca. 6 timer, og vi skulle sette ny høyderekord med 4600 meter over havet. Vi satte av gårde med godt mot, og var virkelig spente på om vi ville merke noe til høydesykesymptomene vi har hørt så mye om. Vi drakk rikelig med vann og det ble dertil rikelig med tissepauser. Sakte men sikkert nærmet vi oss Lava Tower på 4600 moh. En liten antydning til hodepine var det eneste symptomet jeg (Erik) fikk da vi var kommet opp til Lava Tower hvor vi spiste lunsj. Foreløpig gikk det veldig bra med kroppen.

Etter å ha nådd det høyeste punktet denne dagen beveget vi oss i raskt tempo gjennom et varierende og vakkert landskap nedover til 3995 moh og Barranco Camp. På vei nedover støtte vi på tåka som ble liggende noen timer før det klarnet opp til kvelden, og vi kunne nyte nok en stjerneklar himmel med alle de uendelige stjernebildene man kan tenke seg. En fin akklimatiseringsdag. Igjen, fantastisk mat og nydelig utsikt. Fra Barranco ser man nedover mot Arusha og Moshi. Her får man et helt annet inntrykk av hvor stort fjellet egentlig er i forhold til å se opp nedenifra.

Dag 4: Barranco Camp- Karanga Camp

Nok en akklimatiseringsdag. Denne dagen startet med sol og fint vær og vi skulle gjennom det bratteste partiet på turen. Det viste seg at det ikke var noe bratt i det hele tatt. Bare litt småklyving oppover. Etter bare et par timers mars ankom vi campen Karanga. Denne campen er den nest siste før «Base Camp» og ligger på i underkant av 4000 moh. 

Etter noen timer på campen kom det et kjemperegnvær. Utover natta både blåste det og lynet og tordnet skikkelig kraftig. Lenger opp mot toppen var det et forferdelig snøvær. Vi var veldig glade for at vi var litt lenger ned akkurat denne dagen. Noen vi pratet med på vei oppover som vi også møtte senere prøvde seg på toppen denne dagen, men måtte snu. På Karanga var det ikke fullt så mange som overnattet i forhold til campen før. Men allikevel var det godt å vite at vi hadde et fantastisk bra telt som holdt regnet og snøen ute. De aller fleste andre som var her denne natta hadde dårlige telt som ble våte. Takk igjen, Evans!

 Dag 5 Karanga Camp- Barafu Camp (Basecamp, skriver basecamp fordi det høres jo veldig tøft ut)

Etter den sedvanlige morgenrutinen med vaskevann, te og frokost var det igjen klart for marsj. Denne gangen opp til Barafu som ligger på 4600 moh, og er den siste campen før toppen. Denne dagen var første dag med fjellsko og gamasjer. Alle andre dager er vi veldig glade for at vi har valgt lette joggesko. Vi trasket sakte oppover og hadde hele tiden blikket rettet mot Stella Point som er starten av isbreen på toppen. Vi gikk også over snø og is. Snøen gjorde at sola var veldig sterk og vi var glade vi hadde solbriller. En av bærerne våre, Joseph, brukte ikke solbriller og ble skikkelig grillet på øynene. Marsjen var ikke lang, men man merker virkelig at man ikke er på havnivå lenger. Om man stresser for å pisse eller gjøre andre ting, merker man at pulsen går i været. Etter ca. 2,5 timer kom vi fram til Barafu. Dagen skulle brukes til avslapning og oppladning mot toppturen som starter natten etter man kommer fram. Vi spiste varm lunsj og middag og la oss til å sove ca. klokka 19.

Natt 5 Barafu – Stella Point – Uhuru Peak (TOPPEN!) 

Etter et par timers søvn stod vi opp klokken 23 for å få en kopp te, fylle drikkeposene og kle på oss. Da Hildegunn gikk ut av teltet kom det et jubelbrøl: Ikke en sky på himmelen! Måneskinn! Det var helt fantastisk. Endelig! Turen oppover skulle bli akkurat slik vi hadde håpet og tenkt oss da vi planla denne turen i sommer! Etter å ha sett en del starte noe før oss begynte vi marsjen oppover klokken 00.00. Vi hadde bare gått noen minutter da vi fant ut at vi bare kunne blåse i hodelyktene. Det var fullmåne og vakkert måneskinn. Denne natten hadde vi i tillegg til Erick også med oss Joseph i tilfelle det skulle oppstå noe uventet. Erick gikk foran, mens Joseph gikk bak. Det var bare noen få minusgrader, men vinden gjorde at det var ganske kaldt å gå oppover. Vi hadde på oss masse klær, linere, hansker og vindvotter. Erick og Joseph hadde ingenting på fingrene. De bare stappet hendene nedi buksa og mente det var varmt nok. Vi slapp til og med å bære sekkene våre til toppen selv om vi insisterte på å bære dem selv. Hver gang vi stoppet et sekund, kom Joseph med Camelbakslangen og stappet den i munnen vår. Fantastisk fyr!

«Å nå Afrikas høyeste punkt skulle ta fem dager. Å komme seg ned derimot tok bare fem timer.»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vi gikk forbi flere og flere på veien oppover. Det var tydelig at det var mange som hadde fått det tungt. 5 timer etter at vi startet fra Barafu ankom vi Stella Point som ligger 5739 moh. Dette er starten på isbreen som er på toppen av fjellet. Herfra kan man se Uhuru Peak som var målet vårt. Klokken var nå 05.00 og det var helt mørkt ute siden månen var på vei ned, men vi visste nå at toppen var innen rekkevidde.

En drøy time etter begynte Erick og Joseph å klappe oss på ryggen og gratulere oss. I det vi kjente de vennskapelige klappene på ryggen kunne vi skimte toppskiltet i det fjerne. Endelig! Bare noen meter igjen så skulle vi stå på Afrikas høyeste punkt! Og jaggu kom vi opp. 5895 meter over havet! Vi lar bildene tale for seg selv over hvor glade vi var og hvor fantastisk vakkert det skulle bli da vi fikk hele soloppgangen samtidig som vi var høyest i hele Afrika!

Å nå Afrikas høyeste punkt skulle ta fem dager. Å komme seg ned derimot tok bare fem timer. Fra toppen og ned satte vi inn et fryktinngytende tempo for å komme oss ned til dusj og seng. Dette en dag tidligere enn beregnet.

Det var utrolig vakkert og fascinerende å komme opp og se måneskinnet gå over i verdens fineste soloppgang. Turen anbefales på det sterkeste! Vi kan trygt anbefale Evans Adventure Tours som turoperatør. Vi hadde vårt livs opplevelse sammen med Erick, Joseph og resten av teamet.

Kostnader

Det er vanskelig å si hvor mye turen kostet totalt, men kun Kilimanjaro-turen og safari kom på 2200 dollar per person, inkludert overnatting på hotell, all transport, all mat, kokk, bærere, mat, guide og alt utstyr på fjellet. Det inkluderte også tre dager safari i Serengeti, Ngorongoro og Lake Manyara med overnatting, mat og alt. Flybilletter var billig. Vi fløy tur/retur Afrika for ca. 6000 kroner per person. (Oslo/Frankfurt/Kilimanjaro og Johannesburg/Doha/Oslo). 

Utstyr:

Før vi reiste var vi nøye med hva vi skulle ha med oss:

Fjellutstyr:

Bekledning:

Alt i alt var turen helt fantastisk. Vi hadde utrolig bra guider og var relativt heldig med været til å være på denne årstiden. På toppdagen var vi maks heldige med alt, og det ble en helt unik opplevelse.  

PS! TIPS 1: Vi skulle reise videre i Afrika i noen uker og ville ikke drasse på alt fjellutstyret videre. Jeg kom over en genial side som sender bagasjen hjem for deg. Luggageforward hentet en svær duffelbag på hotellet i Tanzania og fire dager etterpå var den i Oslo. Ikke var det spesielt kostbart heller. Sjekk ut www.luggageforward.com.

PS! TIPS 2: Kilimanjaro Airport er ikke stor og har ikke minibank... Husk å ha med dollar!

PS TIPS 3: Joggesko er kanskje det vi var mest glade for å ha med. Lette joggesko var gull. Det er egentlig bare siste dagen/natta du trenger fjellstøvler. 

Har du lignende erfaringer fra utenlandsreiser og vil dele erfaringer fra planleggingen, gjennomføringen, tips eller råd med andre turfolk? Skriv til oss!