Jeg og tre andre Tromsø-venner skal på tur langs Helgelandskysten og sørover, vi satser på Trondheim som mål, helt uten tidsbegrensning da ingen av oss har sommerjobb i år.
I slutten av juni skal vi møtes i Bodø, datoen er ikke helt bestemt, men etter tre uker med eksamenslesing på Sørlandet må jeg ut å sykle, jeg kan ikke vente helt til slutten av juni.
Tog fra Trondheim til Bodø er både kortere og billigere enn hele veien fra Sørlandet.
Tanken slår meg, jeg sykler til Trondheim og tar toget derfra i stedet. Jeg får med meg Rob, men han har ingen sykkel. Heldigvis har naboen min en tursykkel stående, hun låner den bort med glede.
Vi kan begynne å sykle rett etter jeg er ferdig med eksamen, kan pakke på natten kvelden før vi drar, det er en god idé. Det meste av ruteplanleggingen skjer under eksamensfrustrasjon.
Den 12. juni begynner vi å sykle fra Tvedestrand, fram til Trondheim har vi 20.000 høydemeter foran oss, vi har ingen planer om å nærme oss E6.
Vi velger en rute basert på små veier med lite trafikk og mest mulig naturinntrykk.
Det tar ikke lang tid før vi kjenner på eventyrfølelsen.
Første vannfylling fra en rennende bekk, da er man på tur.
Leirplass nr. 1 blir ved Nisser-vannet.
Vi har kjøpt med oss neper som skal nytes ved det vi ser på som fjell, det er vel egentlig bare heier.
Alle stedskiltene vi sykler forbi her, ender på hei eller haug.
«Vi har kjøpt med oss neper som skal nytes ved det vi ser på som fjell, det er vel egentlig bare heier.»
De neste dagene skal vi se Flatdal, Sauland, Tuddal, Rjukan, Geilo, Leveld, Hemsedal, Beitostølen, Valdresflya og ned til Lom.
Vi prøver hele tiden å finne alternative grusveier ned til Hemsedal kjører vi ned skibakken.
Det er MTB-løype, og bremsene mine svikter halveis ned bakken.
I Leveld havner vi midt i en kunstutstilling i skogen, sånne overraskelser gir ekstra energi.
Etter en uke er vi på kafeen i Lom, vi ringer turvennene våre Anna og Duncan og sier vi trenger et par ekstra dager.
Denne turen hadde begynt å bli en langtur i seg selv.
Det er lenger til Trondheim enn vi tenkte, og vi har ikke valgt korteste rute.
På denne turen samler vi på motbakker, de får meg til å svette og smile. Nedoverbakkene er fantastiske.
«Vi vil ikke sove hvor som helst, åpningen skal helst være vendt mot et skogsvann eller en flommende elv. Det er viktig for meg å våkne opp å kjenne på følelsen av å være langt vekk.»
Vi satser alltid på å ta mange kilometer i løpet av ettermiddagen om vi starter sent.
Vi trenger ingen alarm, våkner i det teltet er for varmt, men spiser lange frokoster og glømmer at det fortsatt er langt igjen.
Vi reiser sakte, men det er mange naturinntrykk som skal tas inn. Landskapene er i konstant forandring, jeg syntes nesten det går for fort.
Vil se mer av de stedene vi sykler igjennom.De ti milene fra Beitostølen til Lom ble sånn, vi måtte stoppe opp ofte og nyte, teltet var ikke oppe før lenge etter midnatt.
Selvom det er sent, føles det alltid verdt det å finne en god telt-plass. Vi vil ikke sove hvor som helst, åpningen skal helst være vendt mot et skogsvann eller en flommende elv.
Det er viktig for meg å våkne opp å kjenne på følelsen av å være langt vekk.
Etter cirka 10 dager er vi framme i Trondheim, vi har sett Geiranger og Åndalsnes. vi hadde bestilt tog noen dager før, ingen avbestillingsmulighet og ventende venner i Bodø.
Den siste dagen hadde vi inget annet valg enn å sykle i ett, 20 mil gjensto. Hadde vi tatt det for rolig? mye vi ville oppleve, og naturinntrykk som skulle tas inn.
Klokka 04.00 var vi framme i Trondheim, de siste fire milene hadde vært ekstra tunge, og den siste timen veide beina mine 100 kg hver. Jeg sovnet på styre og havnet i grøfta.
Det var heldigvis myk landing og helt uant om at det bare var en eneste bakke igjen, den var nedover.
Jeg tror ikke nattsykling er noe for meg, men å rulle inn i soloppgang i et folketomt Trondheim var fantastisk. Toget til Bodø gikk 4 timer senere. Etter en 10 timer lang togtur skulle vi være på sykkeltur, den egentlige turen.
Hedda Gjone er biologistudent i Tromsø, og bruker sykkelen til små og store turprosjekter. Hun ble kåret til Rookie 2019 i kåringen Årets Eventyrer etter å ha syklet Hirtshals-Paris på enhjulssykkel Med Paris-turen ville hun vise at det går an å reise på en annen måtte enn å fly, og samtidig sette pris på det å reise over store avstander.
