Alternativ til pulk på vintertur

Fordelen er lav egenvekt, at den har lite volum, at det er rimelig og grei å håndtere sammen med ski.

– Det var vel egentlig en kompis fra British Alpine Club som brukte dette først. Vi har vært i Antarktis noen ganger sammen og så har vi etterhvert finjustert utstyret og innholdet for å gjøre det mere optimalt. Det var på turer med lang tilreise, typisk fra Europa til Patagonia og derfra med seilbåt til Antarktis som gjorde denne løsningen attraktiv, forteller Bjørn. 

Når det er trangt om plassen 

Skal du på skikkelig langtur, for eksempel Grønland på tvers, er pulk den foretrukne løsningen for å få med alt man trenger underveis. Pulken rommer masse, du kan pakke teltet med stengene i, noe som er praktisk på vinterekspedisjon ekstra ski og det å slippe å bære tung ryggsekk.  

Men det er jo en del ulemper også med en pulk. Den veier en del, den koster penger, den kan være vanskelig å kjøre med i utforbakke og traverser, den er tung å dra og den tar mye plass. Det slike faktorer som er viktig ved tilreise med båt, for eksempel. 

Hvis en lang flytur hører med, så er både kostnader og mulighet for å ende opp med et vrak ved ankomst også viktig. 

Det var i forbindelse med seilbåt-/skiturer til Antarktis at ideen om å bruke trekkbager først dukket opp. Lang reise, et ønske om minimal vekt og trangt om plass ombord på seilbåten førte til at vi søkte en bedre løsning enn pulk. 

En 79 liter Oertlieb Drybag veier omtrent en halv kilo og trekkanordningen omtrent det samme. 

Det har fungert utmerket og det er ingen grunn til at dette ikke skulle kunne fungere i norske fjell også. 

Med en 79 liter drybag og en 45 liter ryggsekk får man godt med seg det man trenger for en ukes tur, under typisk norske vinterforhold, ned til rundt 15 minusgrader med et team på to.  

Det er klart man må være litt forsiktig med hva slags terreng man drar sekken igjennom, men en slik anordning har flere fordeler:  

• Lav vekt   

• minimal friksjon  

• Utforkjøring går som en lek 

Hvis det er bratt, kan du la bagen følge med på nedsiden, stoppe og ta svingene inn mot bakken. Med litt øvelse er det bare å stå på og svinge foran bagen, bare man ikke glemmer at sentrifugalkraften kan ta over om man blir for ivrig!  

Trekk-anordningen mekker du enkelt selv. Vi har kommet frem til en løsning basert på et todelt, 15 mm stivt plastrør på ca 1,7 meter  

Slitestyrke på drybag sammenlignet med pulk   

Det er naturlig nok noen ulemper med en trekkbag, særlig faren for å slite eller rive hull i bagen, om man ferdes i hard is eller småstein, men stort sett så har ikke det vært noe problem på våre turer om man er litt forsiktig. 

Et alternativ er å bruke en drybag med litt kraftigere materialer. Oertlieb har en som tåler litt mer, veier litt mer, men som har litt mer friksjon. 

Bagene lar seg forøvrig lett reparere. Nødreparasjon med ducttape på innsiden eller å lime på gummilapper. 

En annen sak er jo at en bag koster mindre en tiendedel av en pulk, så det er jo ikke all verden å bytte den ut fra tid til annen. 

Skal du på en litt lengre tur og er av typen som bruker både belte og bukseseler, så finnes det en ytterligere løsning: Bruk to bager, den ene inni den andre, så burde det holde en stund! 

Trekksystemet

Trekksystemet vi har kommet frem til består av et stivt plastrør, ca 15 mm diameter og 1.7m langt, todelt for å gjøre det enklere å frakte med seg.

Skjøten lager man med en bit litt tykkere rør festet utenpå det tynne røret med litt epoxy. Med plastrøret holder man bagen litt unna skiene.  

 En 4-5 mm line igjennom røret forbinder bagen med ryggsekken. I den ene enden rulles linen inn i lukningen på trekkbagen. Det er lurt å sikre med en karabiner, det fant vi ut etter å ha måttet dra ned 300 høydemeter for å hente en bag som slet seg).  

I den andre enden, 30-40 cm dobbel 6 mm bungie, i parallell med en litt lengre line, så slipper man ubehagelige rykk. Deretter en krok med svivel, samme type som med trekkhund-seletøy, og så to tamper med karabiner til skulderremmer eller beltet på ryggsekken. Voilà! 

Innhold i trekk-bagen 

Pakk liggeunderlaget ytterst med resten inni, provianten i bånn, så soveposen og teltet sist. 

Enhver har vel sine tanker om hva som fungerer best på litt lengre turer med flere overnattinger i telt.  

Regner man med mye vær, hører dobbelt stangsett med og noen 50 cm snøplugger. I tillegg bruker vi bambus stenger, ca 40 cm lange, og 15 mm diameter. Dette er sånt som kan kjøpes i nærmeste hagesenter.

Helsport-teltet Fjellheimen Extreme har 24 festepunkter om man virkelig vil gro fast. Skal man kun være underveis, kan man selvfølgelig bruke ski og staver til å forankre teltet, men skal man bli over for å ta en topptur eller to, så er det jo fint å kunne ta med skiene og la teltet stå.

Med frysetørket proviant dreier turkjøkkenet seg egentlig bare om snøsmelting, så stekepanna kan bli igjen hjemme. En 2 liter MSR Reactor og gass har fungert perfekt for oss. Er det kaldt, må man regne med å ha med seg en liten gassbeholder i soveposen, men det er jo overkommelig. 

Det er en god idé å la gassbeholderen med brenneren stå i en rund plastboks. Er det skikkelig kaldt kan det bli dårlig flamme. Da heller man bare litt varmt vann i containeren og vips, så har man full fyr igjen.

Et par tynne plast- eller finérplater er også lurt å ha med, så står kokeapparatet støtt og man unngår å sette kjelen rett på snøen. Vær obs på kullosfaren. Vi koker kun i forteltet og har alltid litt åpent ved en av inngangene. 

Det lille, blå plastlokket og kluten er viktig! Er det kaldt, må du regne med at det er rim i teltet når du våkner om morgenen. Skrap av rimet med lokket og tøm det utenfor, så slipper du snøfall og vått inne i teltet. 

Middagen spiser du selvfølgelig rett ut av posen. Så skyller man posen litt og bruker den deretter som en grøtbolle. En termos-kopp fungerer bra og ellers trenger man bare en skje.