Gassbrenneren har sine begrensninger når det blir kaldt. Forstår du fysikken som ligger bak og tar de riktige grepene kan du tøye bruken inn i vintersesongen.
PRESISJON: Matlaging er enklest med gassboksen rettvendt, da det gir mer presis effektregulering. Foto: Randulf Valle
Lesetid: 5 minutter
En kald marskveld i Femundsmarka er jeg i ferd med å pakke ut primusen. Idet jeg bøyer ut brennstoffslangen høres et tydelig knekk.
Når jeg pumper trykk på flaska og åpner ventilen renner det bensin ut midt på slangen. Dette kan ikke fikses i felt. Blir det altså en vinterhelg i telt uten varme?
Heldigvis har jeg med en liten gassbrenner. Kan den i det minste gi oss litt morgenvarme og koke morgenkaffen?
Hvorfor fungerer gass dårlig om vinteren?
For at en gassbrenner skal fungere må trykket inne i gassboksen være høyere enn i omgivelsene. Det betyr at vi må ha en temperatur som er over gassens kokepunkt.
Gassbokser for turbruk inneholder normalt en blanding av butan og propan – eventuelt også isobutan. Butan koker ved - 0,5 minusgrader, isobutan ved 11,7 minusgrader og propan ved 42 minusgrader.
En gassboks med ren butan vil altså kun fungere ned til -0,5 ℃ mens en blanding av propan og butan vil tåle lavere temperaturer.
Når temperaturen synker mot kokepunket vil også gasstrykket i boksen reduseres, noe som i sin tur vil gi lavere effekt for brenneren.
Gassbrenneren fungerer altså best om temperaturen er et stykke over kokepunktet for gassen.
Effekttap
Har du brukt gassbrenner en del, så har du sikkert lagt merke til at effekten reduseres når du har fyrt en stund.
Samtidig kan du ofte se at det dugger eller til og med legger seg rim på gassboksen. Hva er grunnen til dette effektfallet?
Når du rister på en gassboks vil du også høre at den ikke inneholder bare gass. Det skvulper tydelig av væske der inne. Men øverst i boksen vil det være drivstoff i gassform.
Når du åpner reguleringsventilen vil gass fra toppen av boksen slippes ut. Dette må erstattes av gass som damper av fra væskefasen i bunnen av boksen.
En slik fordampingsreaksjon krever energi. Denne energien tas fra væskefasen som derfor kjøles ned. Det gjør i sin tur at gasstrykket i boksen synker, noe som igjen gir lavere effekt.
Gassboksen stabiliserer seg
Etter hvert vil gassboksen få lavere temperatur enn omgivelsene. Varmeenergi vil derfor gå fra omgivelsene til gassboksen og effekten stabiliserer seg på et nivå hvor energibehovet for å fordampe gassen balanseres av tilførselen fra omgivelsene.
Om du legger hendene på gassboksen tilfører du energi og effekten øker.
Halvfull gassboks
Det er også et problem at brennerens effekt synker ettersom boksen tømmes. Dette er et resultat av at sammensetningen til gassen i boksen vil endres under bruk.
Gassfasen vil inneholde mest av komponentene med lavest kokepunkt.
Boksens innhold av propan vil derfor reduseres under bruk, noe som igjen vil bety at gasstrykket i boksen reduseres over tid, samtidig som egenskapene ved lave temperaturer blir dårligere.
Boksen opp ned
De siste årene har det blitt stadig vanligere med gassbrennere hvor gassboksen kan snus opp ned. Dette gir betydelig bedret effekt i kalde forhold og jevnere effekt under drift.
Når vi snur boksen opp ned, tapper vi fra væskefasen i bunnen av boksen i stedet for fra gassfasen i toppen.
Dette har to heldige konsekvenser. For det første tar ett gram gass i væskeform mye mindre plass enn ett gram i gassform.
Det betyr at mye mindre gass må dampe av fra væske- til gassfase for å opprettholde trykket. Dermed blir nedkjølingen og effektfallet mye mindre.
Når vi tapper av væskefasen vil vi i stedet for å fjerne stadig mer av forbindelsene med lavest kokepunkt anrike disse forbindelsene.
Ettersom vi fyrer får vi altså en gassblanding som fungerer stadig bedre i kulde.
For at dette skal fungere må man hele tiden fyre med gassboksen opp ned. Jo flere ganger man rettvender boksen, jo mer propan mister man og jo dårligere vil gassboksen fungere i kalde forhold.
Man må også ha en gassbrenner som forvarmer gassen på vei fra boksen til dysa. Oftest skjer dette ved at drivstoffrøret passerer gjennom flammen.
Vær oppmerksom på risiko for store flammer når du tenner brenneren med gassboksen opp ned. Det kan være tryggest å tenne brenneren med gassboksen rettvendt.
Man vil også oppleve at det er mye vanskeligere å regulere effekten presist når gassboksen er vendt opp ned.
Det er fordi et gitt volum drivstoff i væskeform har mye mer energi enn det samme volum i gassform. Man må altså regulere presist på svært små volum når man har gassboksen opp ned.
For vår tur i Femundsmarka holdt den lille gassbrenneren greit. Vi fikk den nødvendige lunken i teltet om morgenen og kunne koke kaffe uten å måtte stå opp først.
Nettopp det at gassboksen fikk tilbringe natta mellom føttene nede i soveposen var nok en medvirkende årsak til at det gikk bra, for temperaturen lå godt ned mot 30 kuldegrader den første natta...
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
Billigst
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.