Det finnes mange artikler om fantastisk skikjøring i Lofoten. Vi ville sjekke om det var mulig å holde seg innenfor komfortsonen, uten at vi måtte ta ta altfor høy risiko.
Det er fort å få inntrykk av at Lofoten med ski kun er for de ekstreme, de som er villig til å ta stor risiko for å få kjøre ski i slike omgivelser, men er det virkelig slik?
Vi stakk til Lofoten for å se om ikke vi kunne finne mer overkommelig terreng med en risiko stort sett godt innenfor komfortsonen til de fleste, og som fortsatt byr på det beste fra Lofoten: Vanvittig flott utsikt og nydelig skikjøring.
FOREDLING: Torskehoder henger tett i tett på hjellene ved veien ut til Henningsvær.
Den beste måten å komme seg til Lofoten
Siden Louise bor i Bodø var det naturlig at jeg, trønderen, tok fly til Bodø der vi leide bil og tok oss til Lofoten med ferge fra Bodø til Moskenes. Dette er en drøy fergetur på drøye tre timer som i vinterhalvåret går to til fire ganger i døgnet, alt etter hvilken dag det er.
Du kan gjøre en mer direkte transport til de nordnorske alpene med Widerøe til Leknes, Narvik eller Svolvær. Hvis man ønsker et mer miljøvennlig og behagelig alternativ så kan man ta toget til Bodø og hurtigbåt derfra til Svolvær.
Leiebil gjør livet i Lofoten mer behagelig, men mange av toppene har anmarsj som kan nås med lokalbuss og litt planlegging.
Pakkeliste for topptur
DETTE BETYR KAST?
Kast er et norsk graderingssystem som er utviklet for skiterreng utenfor preparerte løyper. KAST skal gjør det enklere å planlegge skitur ut fra terreng, turfølge, skredfare og værforhold:
KAST 1: enkelt
KAST 2: utfordrende
KAST 3: komplekst
Du kan lære mer om KAST på varsom.no.
Fem tilgjengelige skifjell i Lofoten
Vær og føreforhold styrer også her hvilke fjell som er mulige dagsprosjekter.
1. Pilan / Sautindan (KAST 1)
BARE MULIGHETER: Fortoppen til Rundefjellet med Jomfrutindan som mulig turmål til venstre.
Til vår første skidag i Lofoten våknet vi opp til mildt sagt trøstesløst vær med et par plussgrader, laber sikt og duskregn. Det var ikke akkurat dette vi hadde kommet dit for.
Samtidig meldte varsom.no en noe uggen 3-er (skredfare red.anm), med et noe komplekst varsel med både svake lag, fokk- og nysnøproblematikk.
Dette var ikke dagen for verken de høyeste toppene eller den mest spektakulære skikjøringen, men tur, det måtte vi få til. Fra boken Trygge toppturer plukket vi ut turen til Pilan/Sautindan som en passende utflukt.
Her er man for det første under 30 grader hele veien, veivalg er relativt ukomplisert og man kan velge om man vil gå en eller to topper, som ligger øst- eller vestvendt slik at man fritt kan velge etter vær og snøforhold.
På parkeringsplassen møtte vi en gjeng italienere, som dagen før hadde pakket sekken i shorts og slippers i Roma før de satte snuten nordover. Tre minusgrader og sludd sto heller ikke på deres ønskeliste, men de ble etterhvert med oss til Pilan etter å ha skjønt at dette ikke var dagen for de eksponerte rutene.
Vel oppe i Morfjordskaret tok vi til venstre opp mot Pilan, der vi i det minste fikk et par glimt av utsikt før vi kjørte ned i ganske ok snø, men total whiteout.
På fjellet møtte vi både tyskere, italienere, engelskmenn og franskmenn, antageligvis hadde disse investert så mye penger i norgesferien at en hviledag ikke var aktuelt. Siden kjøring i whiteout er for de mest spesielt interesserte, lot vi Sautindan være for denne gangen og satte kursen tilbake til Henningsvær og en velfortjent pils på klatrekafeen.
2. Rundfjellet (KAST 2)
VURDERING: Louise studerer kartet på eggen før siste etappe til Torskmannen.
Strålende sol fra skyfri himmel sto ikke på programmet i dag heller, så enda en alternativ plan måtte rulles ut. Gårsdagens skredvarsel sto fortsatt ved lag og innbød til fornuftige valg av tur og terreng.
Rundfjellet et fint fjell med flere alternativer i nærheten. Turen kan blant annet utvides med en tur om Jomfrutindan ved å velge den sørvendte nedkjøringen, men det krever mer enn fem minutter om gangen med sikt. Turen har en noe lang innmarsj over en myr med en del bekker som kan gjøre det utfordrende utover våren. Det kan gjøre at man bruker en del mer tid enn forventet.
Turen opp er veldig oversiktlig med unntak av en liten kneik der dere må gjøre en vurdering om en skal gå over i front av den, eller følge siden innover dalen. Det kommer veldig an på skredfare, vær og vind. Fra ryggen kan man velge fritt mellom vest, sør eller østvendt nedkjøring, der øst gir en betydelig lengre retur.
Fra toppen er også nord en mulighet, men da kan det være en fordel å ha skyss tilbake fra Vestpolleidet.
For å få noe som helst utsikt den dagen vi var ute, var det viktig å følge med, da den kun ble levert i korte intervaller. Heldigvis var whiteouten mindre påtrengende enn dagen før, noe som muliggjorde å utnytte det lille laget med nysnø som været hadde fylt på med. Etter en god middag og noen lokale øl under debriefen, var det på tide å ta kvelden. Værvarslerne hadde nemlig gitt oss håp om progresjon i ønsket vær til neste dag.
«Sent på sesongen er det ofte på Austvågøya det er størst mulighet for å finne snø helt ned til sjøen. Det er slikt som skiller en skikjører fra en fuglekikker.»
3. Torskmannen og Breitinden (KAST 3)
DRØMMEFØRE: Louise får endelig knedypt silkeføre å boltre seg i fra Torskmannen. Neste topp, Breitinden, i bakgrunnen.
Alle gode ting er tre sies det, og på den tredje dagen slo været om til strålende solskinn fra skyfri himmel og med et passe lag nysnø i fjellet så ble kursen satt mot Torskmannen, en av klassikerne i Lofoten.
Torskmannen og Breitinden er to topper som deler innmarsj, man kan gå en eller begge på dagen alt etter dagsform og forhold.
Fordelen er at mens Torskmannen har skikjøring i sørøstlig retning, byr Bretinden på en mer nordøstlig helning, noe som gir gode muligheter til å finne både trygg og fin snø.
Disse toppene får fort mye besøk, men det er store flanker å ta av så det er mer enn nok til alle. Vær oppmerksom på at terrenget er klassifisert som komplekst og at man må vurdere nøye etter skredfare og vær.
Når føret er bra, som det i aller høyeste grad var for oss, så byr området på skikjøring av ypperste klasse.
Etter nedkjøring fra Torskmannen ender man opp på liten haug i et søkk som er et naturlig kryss for normalrutene til begge toppene. Derfra valgte vi å gå opp mot Breitinden for å få en ny nedkjøring før solen rundet toppen og lot skaren komme frem.
Naturen i Lofoten er spektakulær. Det slår meg at det egentlig ser ut som at noen har tatt de øverste 1000 høydemetrene av Alpene og satt de rett i sjøen. Etter dagens strabaser bestemte vi oss for at det var på tide med skikkelig lokal mat, og satte kursen mot Lofotmat i Henningsvær. Ryktene om at været hadde snudd hadde nå spredd seg, og på kvelden plukket vi opp Espen i Svolvær som hadde kommet med hurtigbåten fra Bodø for å være med de to neste dagene.
4. Småtindan (KAST 2/3)
HØYDEPUNKT: Med Higravtindan og Geitgaljen i bakgrunnen på tur mo Breitinden som dagens andre topp
Småtindan er, om ikke det aller mest kjente området for skikjøring i Lofoten, så i alle fall langt oppe på listen.
Mange av stedene man leser om skikjøring i Lofoten sier «kjør forbi» og argumenterer om hvorfor man skal kjøre på ski der alle andre er, når man heller kan kjøre andre steder alene. Vel, noen argumenter er muligheten for variasjon, oversiktlighet, fleksibilitet og nærhet. Området er stort og flankene ligger i alle himmelretninger.
Vil du gå egg og kjøre bratt, så ligger muligheten åpen her. Innmarsjen er i lysløypa og vanskelighetsgraden er dynamisk. Selv om dette var dag nummer to med sol fra skyfri himmel, og midt i en toppturfestival med mye trafikk på fjellet, så ble det aldri trangt om plassen.
Vi trengte ikke stor fantasi for å finne ukjørte linjer i trygt terreng og kose oss blant spisse topper. I løpet av dagen fikk vi kjørt flere fine linjer som alle hadde sin sjarme og fersk snø. Vi la opp dagen mer eller mindre som en rundtur og startet med å kjøre østvendt og fulgte terrenget og solen rundt området utover dagen.
Etter en lang dag med fersk pudder og mange turer, kjørte vi ned på tiltakende skare mot en avslutning der vi fant oss selv midt i et skytefelt. Nettopp det var nok en feilberegning fra vår side, før vi fulgte lysløypa tilbake til bilen.
5. Geitgaljen (KAST 3)
DAGSVERK: Mot toppen på Breitinden for å finne ukjørte linjer. Baksiden mot Mørkdalsvatnet er også et alternativ
Geitgaljen, Geitgaljartind, kjært barn har mange navn. Her har vi ett av Lofotens høyeste og mest klassiske skifjell. Turen byr på en lang marsj opp men også nært 1000 høydemeter med spektakulær skikjøring. Vi hadde fått besøk av en pudderhund, Esten, som kom tilreisende fra Senja for å bli med på tur.
Lofoten viste seg fra sin beste side enda en dag. Bor du i Henningsvær så er det en knapp time med bil mot Laupstad for å gå denne klassikeren. Turen opp går i relativt slakt terreng til å begynne med, før man begir seg inn i mer utsatt og komplisert terreng der man går i en stadig brattere renne opp fjellet. Viktig å være svært obs her da det kan rase fra alle retninger. For vår del hadde snøen satt seg og var nesten i hardeste laget på tur opp.
Når man kommer opp denne veien når man etter hvert en rygg man kommer opp på og får en slående utsikt sørover, som selv vår venn fra Senja måtte innrømme hadde noe for seg.
Mellom denne «fortoppen» og selve toppen er det en renne som kan kjøres når vær og føre tillater det. Dette gjør at i tillegg til ruten man kom opp samt en nedkjøring øst for toppen har totalt tre muligheter for å komme seg ned igjen, fritt valg etter vær, føre og ønsket vanskelighetsgrad.
Vi så oss ut renna denne dagen da muligheten var der i forhold til være og føre, men først måtte man på toppen. Fra fortoppen er det to kneiker igjen før selve toppunktet. Det kan være verdt å ta med skia opp dersom man har planlagt den østligste nedfarten, men man kan da også få noen høydemeter nydelig skikjøring i nordøstlig retning dersom man har sett seg ut renna eller samme vei som vi kom opp.
Fra ryggen og de siste 90 høydemetrene til toppen var det for vår del på tide å finne frem isøks og ta på skarejern da det både er bratt og ofte hardt. Når det er sagt, så er det liten tvil om at utsikten fra toppen er formidabel og vel verdt turen. Turen ned bød på variabelt føre men utsikt og omgivelser gjør det til en opplevelse i seg selv. I etterpåklokskapens lys burde vi absolutt sørget for kjøre rundt en bil til Lille-Nesodden for å slippe den lange utmarsjen fra bunnen av renna.
«Vi bestemte oss derfor for å leie badstua på Trevarefabrikken, som har et panoramavindu slik at man føler man sitter på sjøen og ser nordlyset danse i det fjerne.»
Hvor kan dere slappe av etter skituren?
Etter fem flotte dager i Lofoten var det på høy tid å restituere, så etter en solid middag med kortreist mat og brygg var det bred enighet om at vi hadde fortjent å teste ut en av de lokale spa-attraksjonene.
Vi bestemte oss derfor for å leie badstua på Trevarefabrikken, som har et panoramavindu slik at man føler man sitter på sjøen og ser nordlyset danse i det fjerne. Det var langt fra noen dårlig avslutning på en flott uke blant Lofotens spisse tinder.
AFTERSKI: Badstua på Trevarefabrikken har en unik utsikt mot fjord og fjell.
Hvor er det fint å bo?
Sent på sesongen er det ofte på Austvågøya det er størst mulighet for å finne snø helt ned til sjøen. Det er slikt som skiller en skikjører fra en fuglekikker. Alle turene vi gikk på i løpet av vår uke var her.
Både Svolvær og Henningsvær ligger på Austvågøya. Svolvær er mest sentralt i forhold til skikjøringen på øya. Dersom dere vurderer å kjøre ski på Vestvågøya, vil Henningsvær være et mer praktisk valg.
SIVILISASJON: Henningsvær er et aktivt fiskevær med en trivelig bebyggelse. Visste du at en av Norges eldste ski ble funnet her, ca 2000 år gammel? Denne aktiviteten er med andre ord langt fra ny i området.
4 SKIVENNLIGE BOSTEDER
HVOR ER DET BRA Å SPISE ETTER SKITUR?
Fiskesuppa på Fiskekrogen er ett av mange minneverdige måltider fra vår uke i Lofoten.
Lofotmat (Henningsvær): Hjemmelaget tradisjonsmat i rause porsjoner i et uformelt miljø. Da vi var innom, kunne innehaveren by på selvfisket, hjemmesaltet og hjemmetørket boknafisk. Kun tilberedningen var outsourcet, men ikke lenger enn til kjerringa (høflig tiltaleform av «kona» nordpå). Vertskapet gjorde at vi følte oss hjemme. Vær beredt på den nordnorske humoren, direkte og lun. Porsjonene er nært innpå gigantiske, noe som er midt i blinken etter en lang dag på tur.
Fiskekrogen (Henningsvær): Litt mer fancy meny. Godt utvalg i mat og drikke.
Klatrekafeen (Henningsvær): Klatrekafeen har blitt en institusjon i Henningsvær. Her møtes klatrere (selvfølgelig), fotturister, kajakkpadlere, skifolk og ikke minst surfere for å ta seg en klatreburger, pils eller bare prate om dagens opplevelser. En skjønn miks av guider, gjester, lokale, proffer og en og annen forvillet japansk turist. På menyen er klassisk klatreburger en klassiker, men du finner også vegetaralternativer og dagens suppe på menyen, i tillegg til godt drikke.
Trevarefabrikken (Henningsvær): Bredt utvalg av mat i stilige omgivelser. Har også en badstue med panoramautsikt som anbefales på det varmeste (!)
Les deg opp til skiferie i Lofoten
Boka Lofoten »Skiing in The Magic Islands» av Jonas Dahlstrup og Torbjørn Enevold og beskriver alle de klassiske toppturene i Lofoten med terrengklassifisering.
Boka «Trygge Toppturer» (Espen Nordahl og Erlend Sande red.) har også en rekke turforslag fra Lofoten.
Begge bøkene kan bestilles her.
