Håvard Myklebust om rekordløpet: – Det mest krevende var å finne veien

Den gjeldende rekorden hadde Mads Gausdal og Torstein Lianes, på 19 timer og 40 minutter. Før dem igjen Trond Haugland og Fred Ingar Somby, på vel 23 timer.

Flere har prøvd seg på, men blitt nødt til å bryte på grunn av krevende forhold. Håvard valgte å løpe alene for å kunne konsentrere seg om sitt eget tempo.

Fire timer raskere enn forrige rekord

Starten gikk grytidlig fra Hundeidvik 31. juli. Da han stoppet klokka på Festøya på andre siden av fjorden, noterte den 15 timer og 43 minutter på tilbakelagte 97,6 kilometer og 5750 høydemeter.

Nesten fire timer raskere enn den forrige rekorden.

– Det største mentale hinderet var egentlig å starte. Tåka hang ned i fjøresteinene i Hundeivika. Klokka var 03:51, det var bekmørkt og du skal springe i mange timer alene, mens fjorden sov. Ett av høydepunktene var å komme seg ut av bilen, starte klokka og gløtte bort til Festøya. Da var det bare en ting å gjøre: Starte å springe og ikke snu seg tilbake. Det var lavt skydekke så fjorden har vist seg fra bedre sider før, rent værmessig, forteller Håvard.   

Hjørundfjorden Rundt er en klassiker som det finnes forskjellige varianter av. 

I ski-guideboka Toppturer i Sunnmørsalpene beskrives en relativ tøff variant som inkluderer fjelltopper underveis, og som også kan gjøres på sommeren.

Håvards rute var tilsvarende den som de fleste forbinder med Hjørundfjorden Rundt, og som de forrige rekordholderne løp/gikk.

Ruta går ikke opp på noen topper, men nesten. Fra Hundeidvik til Viddal er du tre ganger opp til 1200 meters høyde, og passerer rett under Blåbretind, Elsantind og Jakta. 

– En god del består av løping, det kommer an på hvor langt en klarer å opprettholde fart. Jeg sprang der det var veg og seterveg, samt der det var flat sti eller nedover. Det er i grove trekk fem stigninger på omtrent 1200 høydemeter hver fordelt rundt fjorden. 

Mange synes mat/drikke kan være en utfordring underveis. Hvordan var dette for deg?   

– Helt klart en stor utfordring, og kanskje nøkkelen til suksess. Å spise tidlig nok og noe som magen tåler. Jeg hadde funnet ut på tidligere økter hva som funka for meg og var lojal mot det. Det gikk i hovedsak i doble skiver med jordbærsyltetøy 8 x 2 stk, noen barer og et par gel. Maange liter vatn, et par YT restitusjonshake og et par Powerade av drikke. 

Ble det en utfordring å holde tempoet oppe når du løper alene slik?  

– Jeg åpnet ganske hardt, og hadde kutta ca. 2 timer av forrige rekord til Øye etter knappe 5 timer løpstid. Jeg skjønte da at jeg holdt en bra marsjfart, men gløtta på klokka på asfaltstrekka for å se hvilken fart jeg lå på for ikke å pushe for mye. Ting kan føles lett og bra etter 5 mil, men da har turen akkurat startet og det gjenstår 5 lange mil til. 

Hvilke partier ble de mest krevende?

– Det var tåke i Hjørundfjorden nærmest hele dagen og det å finne vegen underveis var krevende. Trandalskaret, Nordkopskaret og ned til Viddal er alle utsatte punkt. Jeg rota vekk et kvarter for å finne stien mot Viddal. 

Noen nedturer underveis?

– Forsvinnende få. Det var tusen ting som kunne gå galt og jeg var mentalt forberedt på å ikke fokusere på dem, men heller på arbeidsoppgaver som få i seg drikke og næring, samt søke etter stien foran. Det blir nok litt som langrennsløpere svarer etter skirenn, at de fokuserte på arbeidsoppgaver mer enn at det var en tur-tur. Jeg satte meg delmål underveis og tok etappe for etappe. Når beina fungerte så bra som de gjorde, var det ekstra kjekt å holde flyten. Klart, det var tungt en periode over Høgreset, og jeg var spent på hvordan bena ville takle overgangen til asfalt på Standal, men det var faktisk lettere enn å springe bratt sti nedover. Så klarte jeg å skru opp igjen farta utover de 18 kilometerne til mål på Festøya. 

Møtte du særlig med folk? 

– Veldig få, men det har nok mest med været å gjøre, samt at jeg passerte Urke – som er mest trafikkert av turister om dagen – tidlig på morgenen. Jeg møtte et hyggelig par i Kvamsedalen. Ellers stod det familie på Bjørke, på Holen og Festøya. 

Ble det noen nye erfaringer eller oppdagelser i løpet av prosjektet for din del?

– Absolutt. Jeg hadde aldri løpt lenger enn 75 kilometer så nå vet jeg hvor langt knappe 100 kilometer er, og det med hvordan kropp og næring fungerer underveis. Jeg tar med meg den gode opplevelsen og er ikke fremmed for å prøve igjen eller lignende turer senere.  

Hvor lenge sitter en slik løpetur i kroppen?

– Hele kroppen stivnet til kort tid etter målgang. Jeg tok livet med ro i et par dager, før det ble roligturer på dag tre og fire. Jeg merket at muskulaturen var sliten av belastningen, sier Håvard om langturen rundt fjorden.