Hovedansvarlig for felleski-testene de siste årene har vært Geir Endre Rogn, som har jobbet fire år som landslagstrener i langrenn og som har smurt ski på verdenscup for Norge gjennom seks sesonger.
Nå jobber han som privattrener gjennom sitt eget firma Topptrent, med å tilrettelegge treningsplaner for langrenn og løping og bistå med teknikkutvikling. På fritiden er skitrener for barn og unge for Fjellblom IL i Vang i Valdres.
Felleskiene i testen egner seg i preparerte langrennnsspor, i marka og på fjellet.
– Jeg har testet mange forskjellige par ski i mange år. I denne runden har vi tatt høyde for hva en person som ikke har gått så mye på ski vil være ute etter. Vi har rusla både i og utenfor klassisk-sporet, ikke bare for å gå på ski i full fart, sier Geir Endre.
Han mener at mange av skiene i denne testen har sine klare fordeler utenfor sporet, sammenlignet med typiske smøreski.
– For eksempel i skuterløyper og når det er vekslende forhold, sier Geir Endre.
Prisgunstige og gode klassisk-ski
De rimeligste Skiene har blitt sammenlignet med referanser til både klassiske smøreski og mot mer fjellskiorienterte turski med stålkanter.
– Det er overraskende små forskjeller fra disse treningsskiene og opp til de mest avanserte variantene av racing-felleski. Men det er en klar forskjell, og det er at prisen på skiene er omtrent halvparten av toppmodellene. For deg som er ute etter en fin skitur eller en god treningsøkt, vil det ha relativt lite å si. Jeg vil egentlig si at det kun er de som har vært aktive skiløpere eller de som trener mye på ski og har god teknikk, som vil ha glede av å velge de dyreste variantene av felleski, mener Rogn.
DER DET ER SPOR: Felleskiene muliggjør både skiturer og treningsøkter. Her fra en av testdagene i Slettefjell Skiløyper. Foto: Gunhild Aaslie Soldal
Mer enn bra nok til trening
Selv om felleski har sitt favorittføre rundt nullføre, er det mange som kjøper felleski med et sterkt ønske om at denne typen ski skal fungere under de aller fleste forhold.
Derfor har alle skiparene blitt testet i flere omganger, både på tørrføre, i snøvær og to kuldegrader og på våt snø – typisk klisterføre – gjennom testperioden.
Rogn, som både har testet felleski tidligere og jobbet med ski for eliteløpere, synes skiene i denne testen kommer godt ut.
– Du får litt igjen for å gå opp i pris, eller for å ta jobben med å smøre godt, men jammen er det små forskjeller. Skiene i denne testen er mer enn gode nok som treningsski, både for egen del og for de aller fleste andre. Det er lettere å få feste på disse skiene, ikke minst når du begynner å bli sliten. Grunnen til at det er slik, er måten spennet i skia er bygd opp på. Det at du lettere får feste betyr at skiene også bremser litt mer i enkelte typer terreng. Det er på ingen måte dårlig glid på skiene vi har testet, men når du står og staker tar de litt mer nedpå snøen og bremser.
Hvordan framstår skiene når sporene er av ymse kvalitet?
– Det er da de fungerer aller best, når det er varierende og vanskelige forhold. Mange av skiene i denne testen har sine klare fordeler når det ikke er optimalt preparerte løyper. Er det knallhardt i sporet kan det bli krevende, men da er det vanskelig med det meste annet også. Fordelen er, som mange påpeker med nettopp felleski, at du ikke trenger forberedelsene med å vurdere forholdene først, noe som gjør det mye lettere å komme seg ut. Mange må kjøre et stykke, mens andre kan gå på ski rett utenfor døra.
– Så er det alt dette man må sette seg inn i rundt skismurning, som krever mye selv av foreldre. Jeg tror det er mange barn og unge som kan få bedre skiopplevelser av det også, sier Rogn.
Mindre teknikkrevende langrennsski
Han mener det er en annen stor og positiv forskjell med felleski også, nemlig at trenings- og turskiene krever mindre av teknikken din enn hva toppmodellene gjør.
– For de som har lite erfaring med langrenn fra før, vil felleski i tur/marka-segmentet være mer aktuelle som treningsski enn semiracing-kategorien?
– De er i hvert fall ikke uaktuelle. Disse skiene krever mindre teknikk og skiferdigheter. Det er ikke noe som gjør at du blir bedre i tyngdeoverføring av å gå med dem. Først og fremst får man lettere mestring med disse skiene, de krever lite og du får feste. Har du gått mye på ski og bruker de fleste skiturer til trening, bør du vurdere andre ski. Men så lenge man ikke har en slik bakgrunn, kan man få like godt utbytte av denne typen ski, mener Geir Endre Rogn.
Testen vi har gjennomført viser at alle parene er fullgode langrennsski med feller, men at de er relativt ulike. Noen av skiene er mer egnet til trening, andre mer til turbruk.
Du bør derfor lese om hver enkelt modell og deretter vurdere hvilket par som kan passe best til eget bruk.
Gliden var forholdsvis lik på felleskiene i testen, derfor er ikke dette viet stor oppmerksomhet.
– De skiene som gjør det best i testen, er de som har det bredeste bruksområdet og som både fungerer på tur og trening. Selv om det er klare forskjeller på skiene, er gjennomgangstonen at du uansett får et par ski som fungerer på alle fører, som gir trygt feste og som krever lite av kunnskap og tid i forhold til skismøring. Du kan i praksis ha skiene liggende i skiboksen hele vinteren, og komme deg ut på relativt gode ski når det måtte passe. Skiene fungerer fint, uansett hvilket vær og føre du møter på, sier Rogn.
