Padling fra Bragdøya

Kommunen kjøpte øya – med statlig tilskudd – i 1969 med en klausul om at området skulle være rekreasjonsområde for befolkningen i byen. Det er noe eldre hyttebebyggelse på øya, men ellers er det en herlig oase i en skjærgård som i altfor stor grad ellers er privatisert av hyttefolk.

Øya er skogbevokst og småkupert, med mer åpent kulturlandskap noen steder. Det er badeplasser både på øst- og vestsiden av øya, foruten badeplasser i områdene ved havnene i nord og sør. Her er det gamle spaserstier og en blåmerket løype rundt øya.

Bragdøya-Kart

Historisk makrellduft

Det antas at det har bodd folk på Bragdøya i mange hundre år, skriftlige kilder nevner Siffuord Bragdøen som hovedbruker fra 1610.

Siste fastboende flyttet inn til fastlandet i 1952. Etter dette har det altså bare vært feriested og siden 1969 offentlig friareal.

Det er de frivillige entusiastene i Bragdøya Kystlag som holder liv i øya. De holder til i de store sjøbuene på nordvestsiden av øya ved bryggene, hvor du mest sannsynlig kommer første gang. Inne i sjøbuene var det lokaler som ble brukt til mottak og salting av makrell.

Foruten Kystlaget er det her en utstilling om makrellfiskets historie på Sørlandet og flotte restaurant- og møtelokaler til utleie. Sjøbuene ble reist i 1915 for mottak og salting av makrell, men virksomheten gikk ikke så bra som man håpet, og ble derfor lagt ned allerede i mellomkrigstiden. Det er Bragdøya Kystlag som holder til både i verkstedsbua og saltebua. I saltebua driver de søndagsåpen kafé.

Ved bryggeanlegget her ligger også Bragdøya Kystlags mange robåter. Disse er til fritt utlån, og herfra kan du ro ut i skjærgården, for eksempel ut til Flekkerøya eller lenger ut, til de andre stedene det går an å overnatte: Dvergsøya, Tømmerstø, Stokken og – om du tør – Grønningen fyr.

Eller du kan bare ro Bragdøya rundt når du bare er klar over at øya er værutsatt på sørøst og sørvest, eller over til en av de mange flotte badestrendene på Andøya eller opp til Møvigstranden.

Det er også en god havn på sørøstsiden av Bragdøya: Kongshavn.

Begge havnene er lune og gode å ligge i. Det er en kort tur fra fastlandet og Auglandsbukta til Bragdøya. Med kajakk tar det mellom et kvarter og en halvtime. Om du ikke har båt eller kajakk, går det fast rutebåt fra Auglandsbukta.

Rundt Bragdøya går det sti på 3-4 km, med mange fine steder å stoppe underveis. Foto: Torolf Kroglund

Padle ut og løp eller gå rundt

Bragdøya er mye brukt av kristiansanderne. Ikke minst er det skoleklasser og barnehager, men også DNT Sør arrangerer treff for alle her ute på den årlige «Kom deg ut-dagen». Da er det fullt av folk her ute og mange aktivitetstilbud til barn som får prøve seg i kajakkpadling, natursti, klatring og annen moro.

Bragdøya er stor, så det er plass til alle. Med kajakk har du flere steder du kan å gå i land. Telt kan slås opp på nesten enhver passelig plass. Langs hele øya er det flere gode badeplasser, både svaberg og små sandstrender. Dette er rett og slett et lite sommerparadis! Men dette paradiset er da også i bruk hele året, og ikke bare om sommeren.

Rundt øya går det en sti. Går du fra bryggene på nordvestsiden, er stien veldig tydelig og godt merket. Stien går rundt hele øya og er 3–4 km lang. Går du hele runden, bør du sette av en time eller mer. Tar du joggeskoene på, kan det være en herlig avveksling fra padlingen, mens kajakken din ligger trygt på ankringsstedet ditt.

En halvtime etter er du klar for et avkjølende bad i sjøen og noen timer i sola på svaberget før du padler videre eller eventuelt slår opp teltet. Er start og mål for rundturen sjøbuene på nordvestsiden, får du kanskje servert kaffe og vafler i den søndagsåpne kafeen i saltbua.

Sjøbuene på Bragdøya ble reist i 1915 for mottak og salting av makrell. I saltebua er det i dag søndagsåpen kafé. Foto: Torolf Kroglund

Padle videre

Om du padler rundt hele øya, må du være oppmerksom på at det kan være utsatt eller eksponert padling rundt Hestehodet på øyas sørøstre spiss og på sørsiden.

Imidlertid er det ren padleidyll i kanalen mellom Langøya og Bragdøya, og her er det nesten alltid vindstille. Det er også en flott padletur innover mot Kristiansand, for eksempel innom Dybingen, som kan være en fin landing på sandstrand, eller inn til Gravane/Fiskebrygga for en softis eller middag på en av de mange restaurantene.

Padler du utover, er det fint å oppsøke den rike skjærgården ved Flekkerøya. Her ute er det også en rekke turstier, men ingen rundtur rundt hele øya. For å komme til Flekkerøya med bil må du gjennom en undersjøisk tunnel. Om du i stedet padler fra Bragdøya og ut til Flekkerøya, vil du snart oppdage mange fantastiske steder fra kajakken.

Her er det en rekke små bukter, strender og svaberg som du kan ha helt for deg selv. Finner du turstiene, kan du også avveksle litt fra padlingen med en fin tur,. for eksempel på Kjærlighetsstien. Det finnes et eget turkart for Flekkerøya som er å få på Turistinformasjonen i Kristiansand, hos Midt-Agder Friluftsråd eller hos DNT Sør. Kartet er laget av friluftsrådet. Kartet har merket inn alle turstier, severdigheter og parkeringsplass og har en god beskrivelse på baksiden av kartet på hva som er verdt å se på øya. Det er søndagsåpen kafé på stedet Høyfjellet.

Ved Møvig er det flotte friluftsområder, og Hellevika på innsiden av Flekkerøy er et lite paradis på jord. Her ute er det så store områder og en så variert skjærgård at det blir litt av en oppdagelsestur, og hvor du ikke trenger lete lenge etter de gode ankringspunktene og leirstedene, hvor du kan sette opp telt og nyte livet.

Ellers er Tømmerstø, Dvergsøya og Grønningen fyr vel verdt et besøk. Merk deg at fyret ligger langt ute og krever en erfaren padler og stille vær.