MALIN JACOB

Malin Jacob (25) er tidligere nestleder av Natur og Ungdom. Som 18-åring ble hun kåret til Norges miljøhelt av Aftenposten. Hun brukte ti år av livet sitt på å kjempe for naturen, før hun innså hvor lite tid hun hadde brukt på å oppleve den. Det er hun i full gang med nå. Hun kaller seg et friluftsnek, men erfaringskurven stiger bratt. Nylig sa hun opp hotelljobben og bestemte seg for å sette statsvitenskapstudiene på vent. Nå skal hun jakte drømmen litt, og vil blogge for oss framover. Malin er en av grunnleggerne til gronnejenter.no. Hun har også en egen hjemmeside: malinjacob.no.

Fra å være et friluftsnek i januar til å seile over Atlanteren elleve måneder etterpå – du kan jo si at livet har blitt snudd litt på hodet. Jo mer jeg er ute, jo mer drømmer jeg om å dra ut.

Jeg tok et valg for rundt et år siden. Jeg valgte å følge drømmen. Valgte bort studier. I allefall for en liten stund. Klarte å overbevise meg selv. «Du er ung. Du lever bare en gang. YOLO, 'n all that shit». Og jeg forstår jo at alle føler det slik. At mange vil oppleve verden, eller rett og slett bare ha et avbrekk fra hverdagen. Ligge på en strand, koble helt bort.

Samtidig er det jo slik det er nettopp det som er problemet. Horder av folk som flyr til Syden for å slappe av. Reise verden rundt for å fylle livet med mening. Turisme som spyr ut klimagasser og bidrar til slitasje på sårbare områder. Og så er det jo akkurat dét som er det eneste jeg vil. Altså, å fylle livet med fine ting. Samtidig vil jeg ikke være en del av problemet. Dilemma der altså. Jeg har laget et livsmotto – «Jeg vil fylle livet med fine ting, og samtidig gjøre verden til et litt bedre sted». 

Gjennom Twitter, helt tilfeldig, kom jeg over nettsiden til EXXpedition. De søkte et crew til Sea Dragon.

Det som er bra med Sea Dragon er at hun er konstruert til å seile motvinds, og er et veldig godt fartøy for å lære opp nybegynnere. Det passet jo meg ypperlig. For jeg har jo aldri satt mine føtter på en seilbåt før. På EXXpedition, legg merke til dobbel X – det kvinnelige kromosom, er hele mannskapet er kvinner. Kvinnskapet. Underveis på turen skal ekspedisjonen forske på marin forsøpling og miljøgifter. Et ekstremt underkommunisert miljøproblem. 

Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i havet. Mesteparten av det er plastikk. Plast er et fantastisk materiale. Problemet er bare at det er designet for å vare for evig (nesten), mens mange av produktene vi bruker hver eneste dag, bruker vi bare en gang. En plastflaske for eksempel tar 450 år å bryte ned. I mellomtiden brytes det ned til bitte små plastpartikler, microplast. Denne plasten havner i fiske- og fuglemager, og kommer på den måten inn i næringskjeden. Mikroplasten funker også som en slags svamp på miljøgifter som for eksempel PCB-er og pestisider. Når giftstoffene fester seg til denne mikroplasten, blir den også med inn i næringskjeden og havner opp i oss mennesker. Større plastbiter blir også spist av marint liv, hvilket fører til kvelning, eller at magen blir fylt med så mye plast at individet ikke lengre klarer å ta til seg næring. Mange drukner også på grunn av at de har viklet seg inn i gamle fiskegarn. Hvert år dør en million sjøfugl og hundre tusen marine pattedyr på grunn av marin forsøpling.

«Jo mer jeg er ute, jo mer drømmer jeg om å dra ut.»

Jeg tror man kan være mye på tur og samtidig ta vare på jorda vi opplever mens vi er på tur, men det krever helt klart at en tar stilling til hvilket karbonavtrykk du etterlater deg. Vi høres. Hold fast!

LES OGSÅ: Kunsten å herje

LES OGSÅ: Reklamedamepropaganda