Toppsamlerne

Nærheten til Jotunheimen er hovedgrunnen til at de vil bo nettopp her. 

– Jeg tenkte nettopp på det. Før startet vårskisesongen i mai. Nå åpner fjellovergangene tidligere og dermed starter sesongen tidligere. Det er betydelig mer vinterturisme nå enn før. Nesten så det er blitt mer fredfullt i Jotunheimen om sommeren, sier han. 

I sivilisasjonen er det ikke mange som vet hvem han er, men i Jotunheimen hender det at han får spørsmål om det er han som er Morten. Omtrent ved årtusenskiftet etablerte han og Julia nettstedet etojm.com. Dette ble forløperen til dagens Peakbook, hvor ivrige fjellsamlere logger turer, enten det er 2000-metertopper, kommunetopper eller fylkestopper. På Peakbook finnes nærmere 800 samlelister, turrapporter og nærmere 14.500 registrerte brukere.

– En liste blir gjerne en ekstra motivator for å komme seg på tur. I tillegg velger mange en mer lokal geografisk liste som gjør at en ikke trenger å reise så langt, forteller Morten. 

LES OGSÅ: Jostein Aasens fjell

Da prosjektet med å bestige Norges fjell over 2000 meter gikk mot slutten i 2003, tok ekteparet kontakt med ulike forlag med mål om at det kanskje kunne bli en bok. Det fantes ikke så mange turguidebøker på den tiden.

Ekteparet ville lage en bok som var stor og hadde alt. 

Men responsen var laber hos de store forlagshusene.

– Det var da vi tenkte at vi kanskje like godt kunne gjøre det selv. Vi ville lage boken vi selv savnet. Den skulle være stor og ha alt, forteller Julia. 

Boka endte opp med å bli en skikkelig tungvekter. Ikke bare fordi den veier nesten tre kilo, men fordi så mange holder av den, som en bibel. Rutebeskrivelsene er enkle å overføre til sine egne turer. Geologien og naturen endrer seg ikke så raskt.

– Boka var ikke ment for å has med på tur, men likevel har flere hytteverter i Jotunheimen fortalt om gjester på tur fra hytte til hytte, sommer- som vinterstid, som har dratt boka opp fra sekken, forteller Morten. 

For hans del startet lidenskapen for fjell med en annen fjellturentusiast i hjembyen Porsgrunn, som tok han med på turer i Jotunheimen som yngre. Morten husker ikke så mye av de første turene.   

– Det jeg husker er at jeg hadde litt høydeskrekk og at det var bratt opp til Store Knutsholstind. Mye brattere enn det er nå, sier han, og smiler.

LES OGSÅ: Morten Helgesens beste turtips i Jotunheimen

Julia vokste opp i Cuxhaven ved Nordsjøkysten i Tyskland. På grunn av sin fugle- og naturinteresserte far, ble det mange somre med bilferier i Norge. Den første husker hun godt: Fire uker i telt på vei til Nordkapp, telting ved strender med fuglekvitter i buskene. Det at Norge fremdeles er et typisk rundreiseland for utenlandske turister er noe hun bekreftet gjennom jobben på turistkontoret i Fagernes. 

– Selv der får vi spørsmål om Trolltunga og stedene alle har hørt om. Spanjoler som lurer på om det er mulig å ha med barnevogn over Besseggen. Mange har hatt sitt første stopp i Oslo, men turistkontoret der svarer kun på spørsmål om den regionen. Hos oss er vi takknemlig for alle som kommer innom og spør om de faktiske forholdene. Turistene er på sin side takknemlige for å møte på noen som har vært litt rundt, forteller Julia. 

«Det er betydelig mer vinterturisme nå enn før. Nesten så det er blitt mer fredfullt i Jotunheimen om sommeren».
Morten Helgesen

KJÆRT FJELL: Morten Helgesen foran en av Jotunheimens virkelige klassikere, Store Austabotntind. Foto: Yngve Ask

Det har vært fjellturer i både inn- og utland, men det er ingen steder de er like betatt av, som av Jotunheimen. 

– Det finnes bare en Jotunheim, sier Morten, nevner spennet fra frodige Utladalen til den steile Hellstuguryggen. 

– Og fjellvannene, legger kona til.

– Men den jomfruelige motivasjonen er ikke der lengre. Jeg har kommet meg til sære skogsplasser der det knapt har vært sti. De stedene blir du raskt ferdig med, sier Morten.

Nå er det datteren Linn Therese blitt familiens nye storsamler. Fjortenåringen noterer 315 av 377 fjelltopper over 2000 meter. Hun eier ikke høydeskrekk og jakter Sondre Kvambekks rekord, som den yngste hittil. Faren mener målet er innen rekkevidde. 

– I morgen skal vi på tur de søraustre Skarvflyløyfttindane – noen tulletopper.

– Tulletopper?

– Den er en siderygg mot sørøst, men den er med på lista. 

LES OGSÅ: Naturmannen og henne

Julia har begynt å bekymre seg litt for om det kommer til å bli tomt for datteren når alle toppene er besteget. 

– Det jeg gleder meg over at hun har skjønt at man ikke dør av å bli dugelig sliten. Jeg tror ikke at man skal undervurdere å få noen slike erfaringer. Det virker som om det er mer populært å bruke naturen blant de yngre nå enn det var da vi var unge, sier hun.

For familien Helgesen er dagsturer eller todagersturer, gjerne med telt, det aller beste. 

– Vi bor jo slik til at det er gjennomførbart. Øvelsen er ikke å ikke fylle opp helgene med alt mulig annet. Det er veldig fort gjort, sier Julia.

Hun gleder meg over det de andre kjeder seg over. Hun samler på fugler.

– Jeg har alltid med meg kikkert og en bok hvor jeg noterer ned de jeg ser, og har en fin opplevelse når jeg kan krysse av snøspurv og sildre, sier hun. 

«Det virker som om det er mer populært å bruke naturen blant de yngre nå, enn det var da vi var unge». 
Julia Helgesen

FELLES GLEDE: Datteren Linn Therese (14) har adoptert foreldrenes interesse for fjell og friluftsliv. Foto: Jørn Ask

Det hender at også fjellsamlere får kritikk. Hvorfor er det om å gjøre å nå toppen av et fjell? Hvorfor definere og justere fjell etter primærfaktor? Begrense fjellturer til noe man krysser av på en liste? Var ikke veien målet? 

Helgesen nikker gjenkjennende. 

– Det blir jo påpekt at det ikke er så miljøvennlig, heller. Jeg merker selv at jeg har blitt lei av kjøringen, når det blir lengre og lengre å reise. I det siste har jeg engasjert meg som turleder i DNT og turkarusellen Kremtopper i Valdres. Folk blir jo med og motiveres av det, det gir en ekstra push. Da tenker jeg at det er noe bra, at det har noe for seg, at det er litt folkehelse i det? Det er ikke så lett å forklare stemningen, men man kjenner det jo med seg selv når man er på tur, at man får en god følelse. Det artige med disse turkarusellene er at det ikke bare er lokale, men hyttefolk har blitt med på turer også, som ønsker å bli bedre kjent i området, sier han. 

«Det er ganske utrolig for meg som aldri har vært spesielt interessert i verken bøker eller å lese, at det er så mange som setter boka så høyt.»

Morten Helgesen, forfatter og forlegger

KOMMER NÅ: Bladet du nå leser og disse bøkene gikk i trykken så å si samtidig. Faksimile.

Ekteparet tenkte at forlagsvirksomheten kanskje kunne bli noe å leve av, men foreløpig er det bare debutboka som har gitt noen avkastning. Særlig med tanke på det møysommelige arbeidet som ligger bak. Tredjeutgaven kom i 2013, også den er utsolgt.

Det skulle ikke bli noe mer, men etterspørselen vedvart. Folk har mast, spurt og bedt. Nå er fjerdeutgaven snart på vei fra trykkeriet. 

– Det er ganske utrolig for meg som aldri har vært spesielt interessert i verken bøker eller å lese, at det er så mange som setter den så høyt, sier Morten. 

Den nyreviderte utgaven av boka vil bestå av to bind i stedet for en koloss. Det første omfatter alle deler av Jotunheimen foruten Hurrungane, mens bind to inneholder Hurrungane, Dovrefjell, Breheimen/Jostedalsbreen, Rondane og Jan Mayen, i tillegg til en rekke temakapitler. 

Nærmere 700 privatpersoner har meldt sin forhåndsinteresse. 

Det er som om forleggeren ser for seg leseren allerede.

– Da kan kjæresteparet sitte med hver sin bok, sier han.