På oppdagelsesferd i Gullerudmarka

De kan nok være vanskelig å finne, og botanikere og fagfolk holder nok i stor grad disse populasjonene hemmelig.

Artsmangfoldet skyldes særdeles næringsrik og kalkholdig grunn, og naturreservatet er klassifisert som biologisk område av stor nasjonal interesse.

En bit av Ringerike

Fra Borgergrenda rett nord for naturreservatet er det en opparbeidet parkeringsplass som er et naturlig «startpunkt» for turer inn i Gullerudmarka.

Her møtes vi av et turskilt som viser vei inn til herligheten. Herfra kan en f.eks. gå «Åsa/Opptur», en tur på ca. 8,5 km.

En kan også følge stien sørover og ned til Gullerudtjern hvor det igjen er flere stier som kan ta deg videre til Ulltvedtjern og Ulltvedtjern naturrereservat, som ligger øst for Gullerudtjern. 

Inne i naturen

En legger raskt merke til den ville og tilsynelatende urørte naturen her inne. Dette er ikke gammelskog slik definisjonen tilsier, men likhetene til gammelskog er slående.

Her blir trær som faller liggende og råtne, og det gros til med mose der de lander.

Det skaper unike små økosystemer for diverse plante- og insektsliv. 

IRRGRØNN: Mosegrodd stubbe i naturlig nedbrytning. Foto: Bård Bjerkeli

RØDLISTET: Huldrestry er en type lav som kan minne om juleglitter. Vokser på grantrær i gamle barskoger. En art som har gått kraftig tilbake i Norge. Foto: Bård Bjerkeli

ET FINT HJEMMESTED: Hørte du et lite knekk? Denne innbyggeren kan innimellom være enklere å høre, enn å se. Foto: Bård Bjerkeli

Her er det naturen som legger premissene for oss mennesker som kommer på besøk, og ikke omvendt, slik det dessverre er altfor mange andre steder.

Du visste kanskje at noen skilpadder kan bli over 100 år. Men var du klar over at en norsk gran kan bli 600-700 år? Og at en granrot som har falt av naturlig årsak kan bli 10 000 år gammel og fremdeles utvikle nye trær via sitt eget rotsystem?

Skogen her altså ikke formelt sett gammelskog, men her finner du likevel ikke mye spor etter moderne skogsdrift. Det er litt som å vandre rundt i en eventyrbok. 

Veltet og opprevne røtter ligger i skråningene og titter frem som overnaturlige skapninger.

Store og gamle trær som har ligget i årtier og sakte gått i oppløsning blir hjem og næring for en rekke sjeldne arter.

Terrenget er noe kupert, men relativt lettgått og med fine og åpne stier.

Det er lite til ingen skilting inne i selve naturreservatet og nettverket av stier kan nok for mange oppleves som noe forvirrende.

Et kart anbefales å ha med i sekken om du tenker å gå lenger inn enn til Gullerudtjern fra Borger. Det er mange stikryss og små dyretråkk her inne. Disse dyretråkkene er i seg selv interessante, dyrelivet er rikt. Rådyr og elg er ikke uvanlig å se om en går varsomt. Grevling og rev har bolig og matfat her og de er aktive på kvelden og gjennom natta.

Fiskeørn holder til her også, fra den trekker inn til Norge på vårparten og gjennom sommeren frem til den forlater Norge og trekker sørover på senhøsten. 

En dagstur her inne kan lett beskrives som en visuell skattejakt. At skattejakten forblir visuell er viktig, for området her er et naturrereservat av en grunn. Veldig mange av disse rødlistede artene er av små og sjeldne forekomster og det er avgjørende at de ikke plukkes eller på noen måte brytes opp.

Telting, ridning, bål og grilling er ikke tillatt i dette reservatet. Men sanking av bær og sopp er lov.

Bruk av natur er flott, og bruk kan også bidra til varig vern av nettopp slike sårbare områder som dette området er. Men vi må bruke naturen varsomt.

Les også

Guiide til geocaching i Norge

Geocacher finnes overalt i Norge, og det er gratis å bli med. Vi gir deg rådene for å begynne med geocaching!

Selv har jeg vokst opp helt i skoggrensa til Gullerudmarka og i min barndom hadde vi stort sett hele skogen her inne for oss selv. Det var sjelden vi møtte folk. Vi kunne være en flokk med unger som løp og lekte her inne en hel dag og være helt for oss selv. 

Da var vi på oppdagelsesferd og kunne lete etter rester av en gammel hoppbakke som tidligere lå i en skråning på vestsiden av Gullerudtjernet. 

Nesten glemte spor etter Jonas

På toppen av den samme åsen finner vi også «Jonas-sletta» og der ligger det fremdeles rester etter en gammel hytte. 

I denne hytta bodde Jonas. Jonas kom til Gullerud tidlig på 1900-tallet og bodde i mange år i ei jordhytte. Det er lite vi vet om Jonas, annet enn at han kom fra Sverige og bosatte seg her inne og hugget pukk til vegdrift for kommunen. 

Det finnes flere groper i nærheten av «Jonas-sletta». Det er groper somJonas gravde for og hente frem stein som han hugget til pukk.

Det ble på et tidspunkt bygget en mer ordentlig hytte som Jonas kunne bo i. Restene av trappa og grunnmuren til den hytta kan vi i dag kan finne på Jonas-sletta. Jonas bodde siste delen av sitt liv på Norderhov gamlehjem og det sies at han døde der i 1932.

Selv om trafikken av dagsturister i dag står i sterk kontrast til hvordan vi hadde det som barn, kan en fremdeles oppleve ro og ensomhet i skogen her. 

Tar du av på en av de mindre stitråkkene, er du plutselig alene på din egen oppdagelsesferd blant falne trær, gamle rotvelt og sjeldne vekster. Det er som om skogen absorberer mennesker. 

Nå er sommeren på hell og høsten er rett rundt hjørnet. Vi kan ennå få noen flotte dager med godt og varmt høstvær. Mitt turtips er å pakke sekken for en oppdagelsesferd i Gullerudmarka.

LES OGSÅ

Skitur på Krokskogen

Norges hovedstad har en rekke turmuligheter med kort avstand fra sentrum. Østmarka er et av områdene du bør oppleve, enten som turist eller innbygger.

10 flotte turer i Oslomarka

Oslomarka er full av brede og smale stier, fjordutsikt, bakker, koller og juv. Her er ti høydepunkter. Blant annet Oslo høyeste topp, Svarttjernshøgda.

Monsterklatringen på Gyrihaugen

Miljløvernere fortviler over naturen som gikk tapt, men syklister jubler over den nye veien i Nordmarka. Her kan du sykle 620 høydemeter og få utsikt til Hardangervidda.