Oslomarka er et friland. Om lag én million mennesker omkranser den, og borgere kan i denne tiden få frisk luft og være i fred for byens larm.
Selv om marka er eid av et fåtall skogsherrer, er den likevel vårt felles friluftsrom. Ingen kan ta den fra oss, og den betyr mye for Oslo og omegns borgere.
Du har de beste mulighetene til å oppdage den. Her får du ti spektakulære turforslag i Oslomarka, som kanskje vil gi et litt annet bilde av Norges hovedstad.
1. Oslos geografiske midtpunkt
«Det er ikke Karl Johan, det er ikke Nationaltheatret, det er ikke kinoene, kafeen, Monolitten, Ibsens Parkeringshus, Aker brygge eller Blitz som er byens sentrum», skriver Oslomarkas poet Lars Saabye Christensen i diktet Sentrum.
Han fortsetter: «Midt i Oslo er litt til venstre for Bjørnsjøen: grantrær, tuer, ei myr og den største himmelen på disse kanter (..).»
Ja, det geografiske midtpunktet til Oslo ligger faktisk i Nordmarka, rett ved det lille vannet Nedre Blanksjø.
Et steinkast fra Sognsvann, og merket med stor stein – i nordmarkitt.
Startpunkt: Google «Oslos geografiske midtpunkt,» så finner du veien.
2. Oslomarkas første motiv
Over 200 år er gått siden danske Erik Pauelsen (1749–1790) malte det første kunstverket fra Oslomarka. Pauelsen er blant dem som tidligst viste interesse for det norske landskapet. Han banet vei for den store invasjonen av malere som dro ut for å male i marka: Edvard Munch, Erik Bodom, Johan F. Eckersberg, I.C. Dahl, Morten Müller, Christian Skredsvig m.v.
Krokkleiva og Kleivstua i Krokskogen er det første stedet landskapsmalerne fant frem til.
Det ble et norsk symbol og yndet motiv, også for de første fotografene, som Knud Knudsen. Johannes Flintoe (1787–1870), er den egentlige oppdageren av denne norske naturskjønnheten. Krokskogen er også et yndet sted om vinteren.
Bildet Solnedgang på Kleivstua fra 1834 er et hovedverk av Flintoe, malt i gouache. I forgrunnen har en gruppe velkledde gjester nettopp gått opp den bratte hesteveien til fots.
Gjestene blir møtt av et elegant par som har ventet dem. Bakerst går en bondegutt i folkedrakt. Det går mot aften, med en fargefull himmel og nydelig solnedgang i vest. I kveldslyset ligger en gård, i grønn sommerkveld som får øye og sinn til å hige.
Startpunkt:Krokkleiva.
3. Oslomarkas eldste tre
På et platå omlag 650 moh. mellom Store Oppkuvvann og Oppkuven midt i Krokskogen, står det i dag en snart fem hundre år gammel gran i en nesten ufremkommelig eventyrskog.
Granstammen hviler på skogbunnen sammen med myrull, lav, lyng og starr, omkranset av ruvende 300–400 år gamle grantrær med lange huldrestry, og med himmelen som tak.
Den kan skimte et langt liv her oppe, og står du her lenge nok i stillheten, kan du i et lite sekund eller to forstå hva granen tenker. Det ligger mye visdom i granens bark og røtter.
Her oppe sover skogen. Du kjenner duften av harpiks som flyter i gamle barkeskår, mens du hører tunge sus og rasling fra granen. I sin ungdom var den et yppig elskovstre som førte samtaler mellom generasjoner av glade fugler og insekter.
Nå er den blitt gammel, alvorlig, tynget og tidvis sorgfull av alle forandringer i skogen.
Startpunkt: Google «gamla på Oppkuven»
4. Oslomarkas største stein
Det er mange store steiner i marka, som Nuggestein i Østmarka, og de store steinene i Kjekstadmarka ved Dikemark, Oslomarkas sørvestliges område.
Men den største ligger midt i hjertet av Sørmarka, ikke mange kilometerne fra Enebakk.
Steinen har gitt navn til stedet Gaupestein, og er omgitt av noen av Oslomarkas største og mest majestetiske grantrær. Sørmarka har også de eldste sporene etter folk i Norge.
En rekke stier fører frem til steinen, og den er et knutepunkt i Sørmarka. Mytene forteller at den var Dovregubbens tumleplass. Med eventyrskog, myter og mystikk, er stedet marka på sitt aller beste.
Startpunkt: Google «Rundtur Gaupesteinmarka»
5. Oslomarkas største maurtue
Oslomarka har mange store, gamle maurtuer. Jeg har kommet over store maurtuer ved Revli og Slengfehøgda i Lillomarka, Vidvangshøgda i Bærumsmarka og ved Katnosa i Krokskogen.
Det finnes ingen formell liste over hvor de største og eldste maurtuene ligger i marka, men en av de aller største må ligge langt borte fra stiene ved Revli i Lillomarka
Tuen er om lag 190 cm på det høyeste, og det er fullt liv i den. Men visste du at en tredjedel av maurene lurer seg unna arbeidet?
Kanskje er tuen over 200 år gammel. Gå ut av stien mellom Grytedalen og Slengfehøgda så treffer du på den.
Du må lete litt, men den som leter, den finner. Kommer du over en stor maurtue, ta bilde av den. Så kan vi sammen finne Oslomarkas største maurtue.
Startpunkt: Start fra Solemskogen i Lillomarka. Gå mot Revli og Slengfehøgda. Ta av fra stien og gå nordover.
6. Oslomarkas første merkete sti
Den Norske Turistforening ble stiftet av den sveitsiske forretningsmannen og Norges første vandrer, Thomas Heftye, i 1868.
Formålet var å «lette Adgangen til Steder, der i særlig Grad udmærke sig ved Naturskjønnhed», og gjøre det «let og billiget at riktig mange kan komme at se hvad der er stort og vakkert i vort land».
P.C. Asbjørnsen ble utnevnt til æresmedlem i 1870.
Asbjørnsens rute i eventyret En sommernatt på Krokskogen ble den første merkede sommerruten i Oslomarka i 1870, og ble en legendarisk rute. Ja, ikke bare den første i Oslomarka, en av de første i hele landet.
Turen starter i Sørkedalen og går forbi Øvre Lyse, den siste gården i Sørkedalen, opp til Otertjern. Så Heggelivannet og deretter til Stubdal.
H.O. Christophersen har skrevet opp ruten i boken På gamle veier og nye stier i Oslomarka, en av de beste bøkene om marka.
Du kan fortsatt oppleve den mystikken langs ruten som Asbjørnsen beskrev.
Startpunkt: Skansebakken i Sørkedalen. Finn frem «På gamle veier og nye stier i Oslomarka» av H.O. Christophersen på nb.no, og les om ruten der.
7. Oslomarkas høyeste topp
Oslomarkas høyeste topp er Svarttjernshøgda på 717 moh. Den ligger om lag to kilometer fra Tverrsjøstallen på Krokskogens vestside.
På toppen står et utsiktstårn som gjør at du får en fin utsikt over markens vassdrag som blinkende strenger mellom bølgende skogslier.
Herfra kan du se trange søkk, dype juv, svære sjøer og en vrimmel av små tjern, solglitrende koller og blanke bråter som løfter seg opp av markas skoger og urskog, der øks og menneskehender ikke har rørt ved skogens liv.
Ikke langt herfra kan du gå til andre majestetiske utsiktstopper som Kollern og til Pershusfjellet – som også er en fin løpetur.
Litt sør finner du Holoaseter, der Kristianiabohemen, med Hans Jæger i spissen, fant ro for nervøse sinn og nerver i helspenn.
Startpunkt: Google «Svarttjernshøgda»
8. Oslomarkas lengste siktlinje
Oslomarkas lengste siktlinje er Oppkuven, 704 moh. Her ser du topper om lag 20 mil mot nordvest.
Du ser nær sagt alt: I øst Sveriges uendelige skoger, i vest en snøkledd rygg på Norefjell og høye tagger og topper i Jotunheimen.
Går du opp på Oppkuven en tidlig morgen, kan du se den tidlige morgendisen forsvinne med et blunk når solen kommer opp langs himmelranden i øst.
På kveldstid kan du se det siste dagslyset streife kvisten mellom lyng og blåbær før solen går ned bak Norefjells og Jotunheimens tinder.
Du er nærmere himmelen når du står på tindene i Jotunheimen, men du ser omtrent like langt fra Oppkuven som fra Gaustatoppen og toppene i Jotunheimen.
Startpunkt: Google «Oppkuven»
9. Oslomarkas mest spektakulære sted
Sørvest for Gyrihaugen ligger et idyllisk lite vann som bærer det mindre idylliske navnet Migartjern.
«Fra dette idylliske vannet ligger et av Oslomarkas mest spektakulære og mest naturseverdige steder», skrev H.O. Christophersen.
For å komme dit går du først på en helt alminnelig skogssti, og med ett står du på randen av en skarp, mektig kløft i fjellet og nær sagt kikker ned i avgrunnen.
Langt der nede ligger Steinsfjorden. Mørkganga er så bratt og trang at du må holde deg fast i det tauet eller rekkverket som er satt opp.
Intet annet sted i Oslomarka kan måle seg med dette når det gjelder naturseverdighet.
Det er en gullgruve for geologer, naturelskere, mystikere og fotografer. I tillegg får du mye annet på vei dit, som en spektakulær utsikt fra Gyrihaugen og et oppfriskende bad i idylliske Migartjern.
Startpunkt: Google «Mørkgonga»
10. Oslomarkas første markahytter
Thomas Heftye, reiste det første huset på Sarabråten i 1856, en østerdalsk sperrestue. Heftye står mot midten av bildet, med flosshatt.
Sarabråten er i dag en rasteplass ved Nøklevann i Østmarka i Oslo, men var lenge det første utfartsområdet for hovedstadens borgere.
Thomas Heftye kjøpte Sarabråten i 1852 for å bruke det som landsted og et sted for folk som ville komme og drikke kaffe. Han reiste det første huset der i 1856, en østerdalsk sperrestue.
Heftye bygget også Frognerseteren i 1864. Frognerseteren var det første norske og skandinaviske forsøket på å redde etterreformatoriske profanbygg.
Begge steder ble populære og billige utfartssteder for folk som ville ut i Oslomarka. Her kunne folk oppleve det «ekte» seterlivet, dels som et sted for tilbaketrekning og rekreasjon, dels som pittoreske selskapslokaler.
Begge steder ble snart av nasjonens tidlige områder for friluftsliv, da Heftye oppfordret allmuen i Kristiania til å benytte dem til skigåing og friluftssysler.
Startpunkt: Google «Sarabråten»
