Børgefjell på langs

Med egen privatsjåfør for anledningen, svinger vi av E6 ved Trofors i Nordland og fortsetter den svingete veien mot Øyum i Susendal, vår innfallsport til Børgefjell. Værmeldingen for den kommende uka ser svært lovende ut, med lettskyet og fint sommervær.

Men i dette værharde området kan været skifte fort, og til tross for at vi skal på sensommertur, er teltet vi har valgt av det mer solide slaget.

Dag 1: Ingen røde T-er

Sola er i ferd med å bryte gjennom skylaget, da vi takker for skyssen og vinker farvel. Om seks dager har vi avtalt å bli hentet omtrent sju mil unna, i motsatt ende av nasjonalparken.

Vi følger stien som slynger seg opp gjennom fjellskogen. Den varme lufta står stille, og myggen surrer rundt hodene våre. Fjellsekkene er tunge, og svetten renner da vi går opp den bratteste lia. Vell ute av skogen, åpner landskapet seg. En etterlengtet vindtrekk fra øst ønskes velkommen, og vi får en kjærkommen pause fra den blodtørstige myggen. 

Stien forsvinner, og de åpne myrene overtar. Herfra må vi finne veien på egenhånd og stake ut kursen sørover. Ingen turisthytter eller røde T-er viser vei. Mot vest har vi utsikt mot de ville og snøkledde tindene. Golvertinden rager høyest med sine 1682 moh. Fjellmassivet skal følge med oss et godt stykke til. Vi har det ikke travelt, og tar en velfortjent hvil i lyngen. Frihetsfølelsen kommer sigende og nytes i lange drag. 

Vi beveger oss langs elva Litle Susna opp mot vår første leirplass. En tidlig vår, og tørr sommer, gjør det lettere enn vanlig å krysse elva. Like overfor oss ligger den lettgåtte høyfjellssletta.

Sletta som deler den vestlige og østlige fjellkjeden i to, og strekker seg helt til Virmadalen i sør.  Sju kilometer fra Øyum, når vi fram til Legdvatnet. Et idyllisk lite fjellvann som ligger 820 moh. Vannet er delt i to deler, hvor nordenden av vannet er grunt, mens sørenden er dypere. Vi har lyst å prøve fiskelykken, og slår leir på en høyde rett ovenfor den sørlige enden av vannet. 

Den behagelige vinden løyer, og innsjøen blir liggende speilblank. Våre summende venner kommer tilbake, like irriterende som før. Myggmidlet gjør susen og vi kan nyte kveldsroen, selv om fisken ikke biter. Pannekaker med jordbærsyltetøy smaker usedvanlig godt etter dagens etappe. Sola sniker seg ned bak Golvertinden og maler himmelen rød, før vi kryper ned i soveposene.

BØRGEFJELL: Legdvatnet, Golvermassivet og Kvigtinden i det fjerne. Foto: Christer Rognerud

Dag 2: Rolig hviledag 

Etter en tung klatreetappe, har vi lagt inn en hviledag. Vi nyter en rolig morgen ved Legdvatnet. Soveposene luftes i den varme sommervinden, mens turfrokosten tilberedes ute. Om ettermiddagen går vi noen høydemeter opp for å ta Golvermassivet i nærmere øyesyn.

Den majestetiske toppen stuper rett ned mot den tilhørende isbreen på østsiden. Kontrasten er stor til det gjestmilde terrenget vi befinner oss i. Vennlige morenerygger kledd med lyng, gjør den lille avstikkeren til en behagelig rusletur. Vi kikker på kartet, og legger en plan for turen videre. Herfra skal vi bevege oss over Børgefjellplatået. Et relativt lettgått og flatt terreng ligger foran oss. Morgendagens mål er Øvre Båttjønna.

Dag 3: Lettgått terreng

Neste morgen våkner vi tidlig. Varmen i teltet er uutholdelig, og det er befriende å komme ut til den svale og friske fjellufta. Sommervarmen har ikke tenkt å gi seg med det første, og sola speiler seg i vannoverflaten.

Det er ikke hver dag shorts og t-skjorte er egnet turantrekk i den nordlige nasjonalparken. En flott og knallrød Børgefjellørret biter endelig på kroken, og gir oss noen saftige og nystekte ørretfileter til frokost. 

Les også

De beste tipsene for fiske av ørret og røye

Når vi tar med oss fiskestanga på tur så drømmer vi vel alle om fangst. Toppen av lykke er nyfisket ørret eller røye som krøller seg i stekepanna. Her gir vi deg tips om når, hvor og hvordan få fisk, hvilket vann er gode fiskevann for særlig ørret og røye.

Ryggen begynner å tilpasse seg fjellsekken, og kjennes litt lettere enn på turens første dag. Et lite vindpust, blir til frisk bris. Bedre vandreforhold kunne vi ikke ha drømt om å få. Dagens marsj er på rundt sju kilometer i åpent terreng. Et terreng som får tankene til å vandre. Nær naturen.

Tiden står stille, mens føttene beveger seg rolig framover. Et fjellrypekull letter plutselig fra et vierkjerr. Rypekyllingene strever med å holde stø kurs i vinden. Før vannet vårt dukker opp i en fordypning i terrenget. 

Mens en nysgjerrig røyskatt stikker hodet fram, tar vi et lite turråd. Vi bestemmer oss for å gjøre litt om på turplanene, og går videre til tre småvann sør for Simskardelva. Vannene ligger i dødisgroper mellom moreneryggene, kun fire kilometer unna. Vi fyller opp drikkeflaskene med friskt fjellvann, strammer hoftebeltene og setter av gårde i behagelig tempo.

Området viser seg å være utrolig fint. Vi finner oss en fin leirplass på en morenerygg. 

Dag 4: Dronningen av Børgefjell

Morgenbettet på de tre småvannene innfrir og tre flotte Børgefjell-ørreter er kjærkomne bidrag til dagens enkle middagsmeny. Vi fortsetter vandringen mot hjertet av nasjonalparken. En ny flott etappe venter oss på vei mot Store Kjukkelvatnet. Terrenget veksler mellom lyng, bare rabber og lettgåtte snøfonner. Vannføringen er overkommelig, og elvene krysses uten store problemer. 

Utsikten mot Golvermassivet blir skiftet ut med nasjonalparkens høyeste fjell. Kvigtind, som strekker seg 1699 moh. Dronninga av Børgefjell ruver vest for oss.

Området er vilt og vakkert. Fjellrevens fristed, hvor den klarer seg uten støttetiltak og lever fritt i det karrige og værharde området. Her kan du være riktig heldig å få høre den karakteristiske bjeffinga til den sjeldne fjellreven. Det eneste som minner oss om at dette ikke er uberørt natur, er ei lita gjeterhytte som tilhører reindriftssamene i nordenden av vannet. Samene har drevet med reindrift her i over 500 år og nasjonalparken er et viktig sommerbeite for tamreinen.

På vestsiden av vannet ligger det fortsatt snø, og landskapet er nakent og goldt. Vi slår leir på østsida av vannet. Den kjærkomne vinden som har fulgt oss hele veien, løyer på kvelden. Men våre blodtørstige venner er mindre innpåslitne enn fryktet. Dagens morgenfangst nytes med pasta og fløtesaus. 

Nasjonalparken er stort sett uten mobildekning, og vi er spente på værutsiktene framover. Vi bestemmer oss derfor for å sende en melding via vår In Reach nødtelefon, for å kunne planlegge en trygg rute videre. Meldingen vi får tilbake er betryggende. Godværet fortsetter, og den kjærkomne vinden vil holde myggen på avstand noen dager til. 

Dag 5: Sommeridyll ved Gaukarvatnet 

Ferskt brød er luksus på tur. Med tørrvarene ferdig blandet, er det lettvint å fylle på med friskt, fjellvann til deigen er passelig klissete. Christer fyrer opp primusen, mens jeg klapper brøddeigen, så den får plass i steikepanna. Det nystekte brødet deles i fire, og nytes med syltetøy og nytrukket te.

IDYLL: Sommerkveld ved Kjukkelvatnet. Foto: Christer Rognerud

Turluksusen er komplett, og det er litt vemodig å pakke sammen og bryte leir atter en gang. 

Fra Store Kjukkelvatnet begynner vi nedstigningen mot turens mål- Gaukarvatnet. For første gang på vandreturen kan vi skimte det store Namsvatnet. Sørøst for oss trekker mørke skyer over himmelen. Det blir mørkt, varmt og lummert. Ikke langt fra oss hører vi et tordensmell, men heldigvis passerer uværet noen kilometer øst for oss. 

Terrenget begynner å bli frodigere, jo lengre sør vi kommer. Gaukarvatnet ligger idyllisk til med utsikt til de avrundede fjellene Bleikarfjellet, Gaksfjellet og Sklettfjellet, og de høyreiste toppene i store Børgefjell. Vi tar oss en forfriskende dukkert, etter fem svette dager på tur. Turens siste leirplass rigges på ei halvøy på sørøstsiden av vannet.

En real middag står på menyen, før kvelden avsluttes med popcorn på en naturlig steinsofa nede ved vannkanten. Det er vemodig å tenke på at turen går mot slutten. 

Dag 6: Namsvatnets bredder

Tidlig neste morgen gjør vi oss klare for turens siste etappe. En fem timers dagsmarsj venter oss for å rekke båtskyssen over Namsvatnet. Vi krysser grensa mellom Nordland og Trøndelag. Ser det store vannet nærme seg. Det er grønt og frodig rundt oss. Med ett er vi tilbake på klopplagt sti. Vi møter hyggelige fjellvandrere, som er på vei inn for å utforske nasjonalparken.

Fossen fra Storelva fråder, før vi går den siste nedstigningen til brygga ved Storelva. Vi blir møtt av en uvanlig klam og varm luft. Et væromslag med tropevarme omfavner nasjonalparken. Vi går ombord i båten, og tar farvel for denne gang. Late og varme dager med is og bading på sandstrendene ved Snåsavatnet venter. 

LES OGSÅ

Villmarksfamilien: – Naturen skaper drømmer

Villmarksfamilien Holstad Rognerud tok et år fri for å oppleve naturen. Nå er de en av finalistene i Årets eventyrer.

To uker på Hardangervidda med barn

At barna var vant med tur og telt visste vi, men dette var første gang vi tok de med på en tur med såpass lange dagsmarsjer og etapper lenger enn en helgetur.