Det er mer og mer aktuelt. Min opplevelse er at man kan oppleve et like sterkt fellesskap i naturen, sammenlignet sammen med andre mennesker.
En mening, et nærvær og en oppmerksomhet som er verdifullt for mennesket. Det er derfor jeg har definert meg som natursosiolog.
Hva slags forhold har du til Oslomarka?
– Godt spørsmål, for jeg kommer opprinnelig fra Kristiansand. Jeg har bodd her siden 1987, men jeg må bare fem år tilbake før jeg oppdaget Oslomarka.
Sommeren for fem år siden stod jeg oppe på Tryvannsåsen, på en høyde som var omtrent 530 meter.
Da stod jeg og så ned til Oslo sentrum, og kunne se fra Groruddalen og ned til byen, rådhuset, Fornebu og Asker. Derfra så jeg mye på byen.
Det slo meg at rundt hovedstaden går det en omtrent sammenhengende, ubrutt skog langs hele kanten.
Det var første gang jeg ble klar over at det er en skog rundt Oslo som jeg ikke kjenner. Jeg er glad i kulturliv, teater og bylivet i Oslo.
Inntil da visste jeg ikke at det var alt dette som kalles Oslomarka. Jeg hadde ingen kunnskap om naturen rundt hovedstaden.
Jeg laget meg et prosjekt med å bli kjent med den, og at jeg skulle begynne i den endre enden, bevege meg nordover og rundt og til skogen som ender ved Asker og Dikemark.
Du har Lillomarka, Nordmarka, Krokskogen, Kjekstadmarka og Sørmarka, som Markaloven verner om.
Hvordan foretrekker du å ferdes i skogen?
– Jeg liker å gå på ski på vinteren, den er jo fantastisk. Normalt er det fantastiske skimuligheter.
Sykle er jo også fantastisk, spesielt i Nordmarka med alle grusveiene som er der. Men i større grad liker jeg å gå.
Gå på stier eller utenfor dem. Det gir meg mer og mer interesse, utenfor de oppgåtte stiene, og heller finne nye felter.
Har du gjort noen nye oppdagelser denne våren?
– Flere! Det ene er den kunstneriske oppdagelsen av Nordmarka. Det er først i år at jeg har oppdaget at det var nasjonsbyggerne som var de første som oppdaget markas eldorado.
Hans Gude, Christian Skredsvig og disse. Det synes jeg er en interessant oppdagelse er at det var de som beveget seg ut før friluftslivet kom inn.
Det andre er det enorme naturmangfoldet. Det er så ekstremt variert, fra urskog og områder med bevart natur, uten hogst, som jeg synes er de mest interessante stedene.
Et biologisk mangfold som er utrolig vakkert, underfundig og også et behov for å verne skogen.
Betyr det at du går på en annen måte utenfor stien?
– Ja, jeg går sakte, rolig og setter meg ned på en stubbe og prøver å få kontakt med naturen.
Prøver å forstå hvordan naturen henger sammen og hvor viktig den er for oss.
Oslomarka har mange tilhengere, har du funnet sosiologiske interessante trekk?
– Ja, på sommeren, når du går i Nordmarka, så ser du lite folk på stier. Nesten ingen på gjengrodde stier. Noen sykler, ellers er fraværet av folk merkbart.
Vinterstid snur det seg, da er det tusenvis, 30.000-40.000 mennesker på ski. Det er rart, for det er ingenting som er så fint som i skogen om sommeren, med dyrelivet, badevann, det er merkelig, synes jeg.
Det har nok snudd seg litt nå i korona-tiden. På godt og vondt.
Ja?
– Oslomarka er nok ikke det verste stedet. Men jeg har tenkt, er det egentlig så lurt, med overnatting i naturen og løypemaskiner som gjør at dyrelivet ikke får fred.
Dette kan biologer sikkert svare mer på, konsekvensene av når folk kommer i flokk. En ting er søppel i naturen, men overfor dyrelivet tror jeg også vi må ha en liten vurdering.
Det er problemstillinger her som fremdeles er uløst.
