Store Memurutind (2364 moh.) er en sentral topp i et fjellmassiv som er typisk for Øst-Jotunheimen.
En utrolig fjelltur til Store Memurutind hvor du kan bestige toppen via Veodalen og følge morenerygg mellom østre og vestre Veobreen.
På Vesttoppen (2364 moh.) med utsikt til Gjendealpene Foto: Sondre Kvambekk
Lesetid: 4 minutter
Fra Leirhø (2330 moh.) i nordvest til Surtningssue (2368 moh.) i sørøst går det en fjellrygg som er 15–20 kilometer lang og toppene langs ryggen er skilt bare av noen få skar, som alle ligger på over 2000 meters høyde. En av de høyeste toppene på denne ryggen er Store Memurutind (2364 moh.).
Den ligger i et landskap med noen av Jotunheimens største breer og spennende egger og skar som gir et flott turterreng både sommer og vinter. Store Memurutind består av flere topper. Østtoppen er vanskelig tilgjengelig, der den ligger nord for Østre Memurubreen og sør for Veobreen, og den spennende og varierte bestigningen krever breutstyr.
MASSIVT: Store Memurutind sett fra Visdalen. Foto: Frank Ivar Hansen
Mange av rutene er avhengig av at du har breerfaring eller går med brefører. Store Memurutinds vesttopp (2364 moh.) er lettere tilgjengelig og mer besøkt. Toppen kan bestiges fra flere kanter. Både fra Visdalen og Veodalen kan du ta deg opp til Vesttoppen på Store Memurutind uten sikring. Vår tur til Vesttoppen på Store Memurutind kan du gjennomføre på egen hånd uten breutstyr.
Til Store Memurutind fra Veodalen
Turen starter på Glitterheim i idylliske Veodalen og er en tur for deg som vil oppleve tinder omgitt av breer på nesten alle kanter. Hvor mange av toppene på Memurutindene du kan bestige, avhenger av din fjellerfaring, men vesttoppen (2364 moh.) kan nås uten klyving eller klatring. Turen til vesttoppen bringer deg inn mellom de mektige breene Memurubreen og Veobreen.
Fra Glitterheim følger du DNT-stien som går i retning Spiterstulen om Skautflye. Du passerer Steinbuelva på bro og runder langs Ryggjehaugan (1656 moh.) innover Veodalen. Under turen har du imponerende utsikt til landskapet med alle småelvene fra de mektige breene som omgir tindene med sine hvite, kjølige kapper.
Ved Veopallan (1847 moh.) tar du av fra DNT-stien og går i retning Veobreen inn mellom Veopallan og Nordre Veotinden (2120 moh.). Du tar deg fram til tjern 1651, der det for øvrig er en fin teltplass. Videre går du opp en stigning til høyde 1886 ved Veobreen.
Her ved brekanten er det goldt og karrig. Inne på Veobreen stikker Veobretinden (2183 moh.) opp av ismassene som en nunatak. Foran deg ligger et landskap med breer og tinder, og det er lett å se hvor du må ta deg mellom breene bort til Veoskardet.
MARKANT: Morenen som skiller Vestre og Østre Veobre. Foto: Turid Athammer
Spennende tur på midtmorenen mellom Østre og Vestre Veobre
Midtmorenen fungerer som en bro og gir mulighet til en tur gjennom brelandskapet uten å gå på breen. Du vandrer i hele breens lengde uten bruk av sikringsutstyr, tett på brelandskapet. Veobreen er 10 km² og er den tredje største breen i Jotunheimen. Når du går langs Veobreen, vil du se hvordan det strømmer små bekker på breens overflate.
Mesteparten av vannet som drenerer fra breer, kommer fra smelting på overflaten eller fra dalsidene rundt. Siden alt smeltevannet ikke kan dreneres via sprekker og isbrønner, dannes det elver, såkalte jøkulbekker, som renner på overflaten. Disse bekkeleiene er ofte svingete og kan bli nokså dype.
Breene i Jotunheimen krymper
Ingen fjellområder i landet som har så mange breer som Jotunheimen. Det er riktignok ikke noen store breer i området, men de mange breene utgjør til sammen nesten 10 prosent av landets totale breareal. De fleste breene i Jotunheimen er botnbreer, men enkelte av de største er typiske dalbreer, eller nesten platåbreer.
De fleste breene i Jotunheimen er ikke mer enn ca. 1500 år gamle, og ble dannet etter hvert som klimaet langsomt ble kaldere etter varmeperioden fram til og med bronsealderen. De breene vi har i Jotunheimen i dag, var på sitt største under den «lille istida» rundt ca. 1750. I perioden etterpå har alle breene stort sett, med unntak av kortere perioder, blitt mindre.
Også i de senere årene har breene krympet, og aller størst har tilbakegangen vært for de østligste breene. Dette skyldes at disse breene bygget seg kraftig opp i den kalde perioden, og fortsatt har for stort areal i forhold til dagens klima.
Vis mer
Praktfull utsikt på Vesttoppen
Når du endelig har kommet opp til Veoskardet, åpner utsikten seg, og du ser mange mektige tinder og breer. Ruta fortsetter så til venstre ut på ryggen, først til punkt 2264, og videre ut til Vesttoppen. Nå befinner du deg virkelig i et majestetisk rike med breer og tinder overalt, og fantastisk utsikt til både Galdhøpiggen og Glittertind.
På Store Memurutind ligger også Østtoppen, som rager tre meter høyere enn Vesttoppen. Skal du ut dit, må du bruke sikring på grunn av noen temmelige utsatte punkter – og det er derfor ingen tur for den jevne turgåer.
Denne turbeskrivelsen er hentet fra boken «Fjellturer i Jotunheimen» av Frank Ivar Hansen.
TUR: Topptur til Store Memurutind mellom Veobreene TYPE TUR: Helgetur VANSKELIGHETSGRAD: Lang, men ikke vanskelig tur. Krever ingen breerfaring HØYDE: Glitterheim: 1390 moh. – Store Memurutinds vesttopp: 2364 moh. LENGDE: 28 km t/r TID: 11–12 timer t/r KART: Jotunheimen Aust (1:50 000), Jotunheimen 1:100 000 MERKING: Merket DNT-sti fra Glitterheim i retning Spiterstulen. Når du tar av fra DNT-stien, er det ingen merking eller sti
ATKOMST/STARTPUNKT: Fra øst: Buss/tog/bil til Otta, buss/bil fra Otta til Randsverk eller fylkesvei 257 fra E6 ved Sjoa i Gudbrandsdalen, så fylkesvei 51 fra Heidal til Randsverk. Fra vest: Buss/bil fra Fagernes på fylkesvei 51 over Valdresflya til Randsverk. Bomvei fra Randsverk (ca. 20 km) inn til nasjonalparkgrensen. Bagasjetransport fra nasjonalparkgrensen kan avtales. Fint å sykle den 13 km lange grusveien inn til Glitterheim. OVERNATTINGSMULIGHETER: Glitterheim, Hindsæter fjellhotell, Randsverk Camping, Sjoa Vandrerhjem, Nordre Ekre Gardshotell og restaurant
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
Billigst
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.
