Tverrådalskyrkja (2088 moh.) er et ryggformet fjell i Breheimen på grensa mellom Skjåk og Luster kommune.
Tverrådalskyrkja har også et lavere toppunkt, Søre Tverrådalskyrkja, som er 2034 moh. og ligger ca. 700 meter sørvest for det høyeste toppunktet. Fjellet ble besteget første gang 2. august 1842 av Harald Nicolai Storm Wergeland.
Et fint utgangspunkt for tur til toppen er Sota sæter. Følg DNT-merket sti opp til venstre, 500 meter fra parkeringsplassen. Etter ca. 20 minutter deler stien seg midt oppe i skogen hvor tar du til høyre skrått opp skaret i Tverrådalen.
Det tar en drøy time å gå fra Sota og til Tverrådalen. Stien flater ut inn Tverrådalen før du går opp en kneik mot venstre og inn i Steindalen. Som navnet antyder er det mye stein, men det er lett å gå. Foran deg ser du Tverrådalen, Fortundalsbreen og Tundradalskyrkja som også tilhører Breheimen. Du passerer brevannet på vestsiden og går inn på breen i rett linje i retning hvor Tverrådalskyrkja går rett ned i breen.
Gå ikke inn på bretunga du har på høyre hånd når du passerer vannet. Det kan virke som en snarvei, men i dette området er det flere tverrgående sprekker. 400–500 meter inn på breen tar du til høyre rett inn på steinryggen. Følg ryggen opp mot toppen av Tverrådalskyrkja, og gå rolig i den grove steinura.
Det er kanskje bratt og litt for luftig for enkelte, men ikke verre enn at turvante ungdommer ned i 12-årsalderen kan ta den turen om man tar sine forholdsregler. Det er en fantastisk utsikt fra toppen i klart vær: Tafjordfjella i nord, Jostedalsbreen i vest og Hurrungane og Jotunheimen med sine tinder i sør.
Tverrådalskyrkja er rangert som en av de ti fineste toppene i Norge. Men det er en tur som krever fint vær om man skal ha fullt utbytte av den.
Tverrådalskyrkja fra Sota sæter
Hvis du skal bestige Tverrådalskyrkja fra Gudbrandsdalen, er Sota sæter et naturlig utgangspunkt.
For å komme inn til Sota kjører du gjennom Bråtågrenda som ligger lengst mot vest i Skjåk kommune. Dette er selve innfallsporten til Breheimen fra øst.
I dalbunnen renner elva Ostra, kjent som en vill og krevende rafting- og kajakkelv.
Hovednæringen i bygda er jordbruk, og det er gårdsbruk med melkeproduksjon og storfe-, sau- og geitehold. Et nydelig kulturlandskap takket være at slått og beitemark blir holdt i hevd.
Bygda er liten med få arbeidsplasser utenom landbruk, og mange av innbyggerne har arbeid utenfor bygda. I Bråtå lever folk med naturen tett innpå seg.
I motsetning til resten av Skjåk er det nedbørsrikt i Bråtågrenda, fortrinnsvis om vinteren. Navnet Bråtå kommer av substantivet bråtå, som betyr uryddig haug. Da folk begynte å rydde området i 1733, lå det svære hauger med trær som var felt etter tømmerhogst.
Landskap som før var furuskog, ble omformet til kulturlandskap. Bratt terreng og steinrik jord ble gjort om til dyrket mark.
Bråtågrenda er innfallsporten til Breheimen fra øst. Foto: Kari Elin Sperstad
Sota sæter
Sota sæter har en spesiell plass i manges hjerter. Den over 100 år gamle setra består av ti bygninger på et flott tun og har et spesielt miljø som preges av lunhet og varme.
VERTSKAPET: Sota Sæter i Skjåk har 86 sengeplasser fordelt på 10 tradisjonsrike bygg. De har også sovesal i eget hus. Foto: DNT
Allerede for over 100 år siden ble fjellfolket tatt imot på Sota sæter. Den erfarne fjellmannen og jegeren Svein Kvittingen bodde store deler av livet sitt her. DNT kontaktet ham i 1894 og fikk avtale om losji og enkel servering i Sveinstugu. Han døde i 1939.
Svein Kvittingen var en velkjent fjellkar fra Skjåk. Han utmerket seg som jeger, børsemaker og kjentmann i ulike sammenhenger. Han vokste opp på gården Kvittingen i Nordberg i Skjåk i en tid da det skjedde store endringer i samfunnet. Han var svært intelligent og leste alt han kom over.
På vei til Tverrådalskyrkja med utsikt til Sota og Liavatnet. Foto: Christer Lundberg Nes
Han var spesielt interessert i optikk og våpen og var en dyktig jeger. Kvittingen hadde svært gode tekniske kunnskaper og konstruerte kikkerter og gevær. Dessuten var han en dyktig urmaker. Johan Ludwig Mowinckel, som var statsminister og utenriksminister i mellomkrigstiden, jaktet rein i Skjåk sammen med Svein Kvittingen.
Etter mange år drev Edvard Grimstad Sota sæter og flere hus bleetter hvert satt opp. Fra 1953 tok sønnen Torbjørn over driften. Han var utdannet kunstsmed, og mye av smijernsarbeidet hans er fortsatt på Sota.
I 1989 kjøpte Berit og Gunnar Bugge stedet. Et omfattende restaureringsarbeid ble gjort fram til 1994, da Sota sæter ble overtatt av Den Norske Turistforening Oslo og Omegn og foreningen eier fortsatt stedet.
LES OGSÅ: Turguide til Lundadalen i Breheimen
Sota seter og Tverrådalskyrkja. Foto: Kari Elin Sperstad
Lokalhistorie
Lyrikeren og forfatteren Tore Ørjasæter ble født 8. mars 1886. Han debuterte med diktsamlingen Ættar-arv i 1908. Hovedverket i forfatterskapet hans er trilogien om Gudbrand Langleite, som er et episk verk om konflikten mellom det å være bofast og være fri og mellom gammelt og nytt – spenningen mellom det tradisjonelle bondesamfunnet og det moderne samfunnet og sjelelige konflikter er viktige temaer i forfatterskapet.
Ørjasæter var tidlig ute med å ta i bruk nye retninger i lyrikken, og han brøt med tradisjonelle verserytmer på sine eldre dager. Ørjasæter skrev på nynorsk og tok slik opp den nynorske tradisjonen etter Aasen, Vinje og Sivle, og han ble en av dem som førte videre det nynorske skriftspråket.
Med stipendier reiste han ut på lange opphold i mange land, Tyskland, Italia og Frankrike. Han var opptatt av reisen som en tilstand, av det å forflytte seg, oppleve andre kulturer og mennesker. Samtidig var han gjennom hele livet svært knyttet til Gudbrandsdalen.
Han ble gift med Aaslaug (født Skaaden) fra Øyer. Paret bosatte seg først utenfor Berlin, senere i Frascati utenfor Roma. I 1923 slo ekteparet seg ned utenfor Sandefjord før de etter hvert skiftet på å bo i Øyer og nær hjemstedet i Skjåk. Tore Ørjasæter døde i 1968.
Sommerstemning ved Kollongen seter i Bråtådalen. Foto: Kari Elin Sperstad
Dagstur til Tverrådalskyrkja
TUR: Topptur til Tverrådalskyrkja
TYPE TUR: Dagstur eller helgetur
VANSKELIGHETSGRAD: Middels krevende tur
HØYDE: Start (742 moh.), Tverrådalskyrkja (2088 moh.)
LENGDE: 9,3 km
TID: 4–5 timer
KART: Turkart Breheimen 1:50 000
MERKING: DNT-merket
ATKOMST/STARTPUNKT: Buss til Lom. Lokalbuss fra Lom til Sota sæter. Det går ekspressbusser mellom Stryn og Lom og videre Lillehammer og Oslo. Med bil kjører du Gudbrandsdalen til Otta, så videre til Lom, deretter forbi Bismo til Dønfoss bru og så inn til Sota sæter. I sommersesongen går det daglig tog til Otta og buss fra Oslo til Otta og Lom. Herfra går turen videre med buss til Dønfoss bru. Enkelte dager kjøres det buss helt inn til Sota sæter. Ellers er det drosje fra Dønfoss.
OVERNATTING:
Skjåk
Skjåk almenning
Sota sæter
