Med Lom, Skjåk og Luster som hjem og nabobygder er Breheimen lillesøsteren til Jotunheimen. Her finner du et fjellandskap med store kontraster, både frodige daler, karrig steinur, vidde og breer. Her kan du få rike naturopplevelser uansett årstid.
I Breheimen finnes spor etter menneskelig aktivitet helt tilbake til yngre steinalder. Dyregraver, fangstanlegg, støler og ferdselsveier vitner om et viktig område for folk og dyr. I dag har Breheimen noen av de største villmarkspregete områdene som er igjen i Sør-Norge.
Turisthytter
Fra DNT-hyttene Sota Sæter i Skjåk (øst) og Nørdstedalseter øverst i Fortunsdalen (vest) kan du få tilgang til en rekke tiltrekkende fjell. Fra Sota er det føringsturer om du ønsker å gå med guide.
Fra Sognefjellsveien er Krossbu, Sognefjellshytta og Turtagrø naturlige utgangspunkter inn mot Breheimen. Det går buss mellom Lom til Sogndal. Den kjører også forbi Gaupne i Luster.
Fotturer i Breheimen
Mange av turene i Breheimen er blant de mer krevende, ettersom det er mindre tilrettelagt med stier og flere av turisthyttene er selvbetjente og været kan skifte fort.
Dagsetappene mellom hyttene er av ulik lengde og vanskelighetsgrad, og både de spreke og de mindre spreke vil finne noe som passer. En klassisk hytte-til-hyttetur går mellom Sota sæter, Nørdstedalseter, Arentzbu og Sprongdalshytta.
Toppturer: Breheimen byr på mer enn bare stivandring. Her er 2000-meterstopper som Tverrådalskyrkja (2088 moh.), som er lett tilgjengelig som dagstur fra Sota sæter i Skjåk. Holåtindan og Hestbreapiggmassivet ligger litt lenger unna allfarvei. Trulsbu er et godt utgangspunkt for toppbestigninger her. Nørdre Hestbrepiggane (2 172 moh.) er det høyeste fjellet i Breheimen.
Adkomst: Nord i Breheimen kan turen startes på den betjente hytta Sota sæter. Det er bilvei frem til hytta, eller buss til Dønfoss 27 km unna. På østsiden er Krossbu, Sognefjellshytta og Turtagrø gode startpunkter. Mørkridsdalen er også et fint sted å avslutte. Da må du påregne noen kilometer på vei til Skjolden og bussen.

Regler for tur i verneområder
Allemannsretten gjør det mulig å ferdes fritt i naturen, men samtidig følger en del plikter om å ta hensyn til naturområdene vi ferdes i.
Bål: Det generelle bålforbudet 15. april - 15. september gjelder også i verneområdene.
Dyreliv: Vår og forsommer er en viktig tid for hekking og kalving. Det gjør for eksempel fugler og villrein ekstra sårbare for forstyrrelser.
Planter: I mange verneområder er alle planter vernet, selv om det er tillatt å plukke bær og sopp til eget bruk.
Trær: Det er et generelt forbud mot å kappe og knekke trær og greiner (både friske og døde).
Tur med hund: Noen verneområder har utvidet båndtvang.
Sykkel: Sykling i verneområder er kun tillatt på enkelte stier og veier. El-sykkel regnes som motorferdsel i verneområder, og er som hovedregel ikke tillatt.
Foto/drone: I en del verneområder er all droneflyvning forbudt, som følge av overnevnte hensyn. Sjekk eller søk tillatelse før du flyr drone.
Motorferdsel: Motorferdsel er som hovedregel ikke tillatt.