Grimsdalen er en av Norges lengste seterdaler og ligger mellom Dovre og Folldal. Grimsdalen har til alle tider vært en viktig ferdselsvei mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Den vakre og frodige Haverdalen har lange setertradisjoner.
Fra Gudbrandsdalen når du Grimsdalen og Haverdalen fra Dovre. Herfra har du mange turmuligheter i vakre seterdaler.
Både i Grimsdalen og Haverdalen er det flott å sykle. I Grimsa og Storvatnet lurer storfisken, så fiskestanga bør være med på turen. Hvis du ønsker en skikkelig langtur, sommer som vinter, kan du gå fra Hjerkinn til Grimsdalshytta gjennom Dovre nasjonalpark.
Gravhø ligger mellom Haverdalen og Grimsdalen.
Midtveis i Grimsdalen ligger Grimsdalshytta som tilhører DNT. I nærområdet til hytta er det mange muligheter til korte fotturer. Det går DNT-stier til Rondane og Dovrefjell gjennom Dovre nasjonalpark. Haverdalseter har både seterdrift og er åpen for vandrere som tar turen innom den vakre dalen.
Fra Grimsdalen går turen videre inn i Rondane nasjonalpark gjennom villmark til Venabygdsfjellet.
Grimsdalen - Bergseng seter
Bergseng seter ligger i tusen meters høyde i Tollevshaugen setergrend, som nær nabo til Rondane og Dovre nasjonalpark, Grimsdalen landskapsvernområde og Mæsetermyra naturreservat.
Grimsdalen bygger på gamle tradisjoner med jakt- og fangsttradisjon helt tilbake til år 400. Gårdene på Dovre tok Grimsdalen i bruk til setring på 1500-tallet. Det har vært 52 setre i dalen. Tollevshaugen er med sine 11 setre den største av fem setergrender som er igjen.
Bergseng seter har hatt seterrett på Tollevshaugen så lenge gården har setret i Grimsdalen. Gammelstugu og Veslestugu er oppført i 1793. Fjøset er bygd i stein, noe som er sjeldent. Det var aktiv setring på Bergsengsetra til 1970.
De som besøker setra, får kunnskap om historien til Grimsdalen, om botanikk, dyreliv og geologi og smaksopplevelser i møte med den tradisjonelle seterkosten og lokale mattradisjoner. I setergrenda er det etablert kulturstier.
Paradisrunden er en kultur- og natursti som går østover i området, mellom to koller som heter Øvre og Nedre Paradis. Stiene er merket med påler slik at det er lett å finne fram. I forbindelse med Paradisrunden er det utarbeidet informasjon om setergrenda, tradisjoner og bruk i forbindelse med seterdriften.
En annen sti går nordvestover fra Tollevshaugen til Grimsdalsgruva på vestsiden av Gruvhø. Stien blir kalt Gruvelistien, og her kan du oppleve interessant natur og kulturhistorie i flott turterreng. Gruveområdet er 250 år gammelt, og det er spor etter malmleting og drift. Nede i fjellbjørkeskogen er det ruiner etter den gamle smeltehytta.
Fra setergrenda går det merket sti til Streitkampen (1216 moh.). På toppen er det fantastisk utsikt til Rondane.
Grimsdalshytta er et fint utgangspunkt for turer i Rondane og Dovre.
Historisk sus i tradisjonelle seterdaler
Dalen har mange kulturminner med dyregraver og unike, store massefangstanlegg. Gamle funn og gravhauger fra vikingtiden er tegn på gammel bosetting.
Men først og fremst er det en tradisjonsrik seterdal med historie og tradisjoner tilbake til 1500-tallet, hvor alle setrene i Grimsdalen tilhører gårder i Dovre.
I dag er det lite tradisjonell setring i Grimsdalen, men arealene brukes til beite om sommeren. Mange spor forteller om trafikki Grimsdalen i tidligere tider. Funn av et kvinnesmykke peker på muligheten for fastboende i vikingtiden.
Oppe ved Verken seter ligger Pondervangen, et tidligere handelsbruk fra omkring år 1400 til slutten av 1700-tallet. Et par kilometer lenger inne i dalen heter det Tuftom. Der ligger det fire–fem hustufter i en klynge. Trekull fra tuftene er tidfestet til omkring år 600.
I nærheten av Haverdalseter er det rester etter fem store hussom enten må være en gammel boplass for fangstfolk eller et slags gjestehus for veifarende mellom Dovre og Folldal. Etter svartedauden har ikke disse husene vært i bruk.
Navnet Haverdalen betyr ’bukkedalen’. I et område med mye villrein er det ikke vanskelig å forstå hvorfor. Du skal ikke gå langt fra setra før du finner rester etter gamle dagers fangstanlegg for rein.
Et par kilometer opp langs Gravbekken er det satt opp er skilt som visertil «storgrava 300 meter». Det er et massefangstanlegg for rein som ender i en fangstgrop på hele 21 x 3 meter.
To av budeiene som ønsker velkommen til Haverdalseter. Foto: Knut Ståle Sætrom
Mellom Grimsdalen og Haverdalen
Gravhø ligger mellom Haverdalen og Grimsdalen og består av flere topper med 1488 moh. som høyeste punkt. Turen går gjennom fjellbjørkeskog, heier og flyer. I området er det frodig flora og et spennende fugle- og dyreliv. Et naturlig utgangspunkt for tur til Gravhø er Grimsdalshytta.
Rett etter start fra Grimsdalshytta, før du går over Grimsa på bru, ligger Barthbua. Den bør du avlegge et besøk. I bua er det er mye nyttig informasjon om Rondane, blant annet om tidligere tiders fangst- og jaktmetoder.
Første del av turen følger du DNT-stien mellom Grimsdalshytta og Haverdalseter i retning Storvatnet. Du går gjennom fjellbjørkeskog med frodige plantesamfunn. På forsommeren er det mye gjøk å høre i bjørkeliene. På turen oppover dalsiden er det flott utsikt til Grimsdalshytta og Dovre nasjonalpark.
Langs stien er det mange vakre fjellplanter; blant annet frodige reinroseheier og vokseplasser for vårblomsten mogop. Det er gode biotoper for fjellerke, boltit og rype. Boltiten er en vadefugl som trives i tørt heilandskap. Den hekker på Gravhø og er en svært tillitsfull fugl, slik at den kan oppleves på nært hold under fjellturen.
Bjørnen rusler i traktene, og kongeørnog jaktfalk observeres på jakt ved Gravhø. Disse elegante rovfuglene har tilhold i fjellheimen i Rondane hele året. Gjøken, derimot, som høres i liene i Grimsdalen og Haverdalen i noen korte hektiske sommeruker, forlater fjellet i juli måned.
Når du er ferdig med mesteparten av oppstigningen, passerer du en fangstgrav for rein i et lite skar. Dessuten er det et parti med mogop, en iøynefallende plante som blomstrer på forsommeren med store, hvite blomster. Utover sommeren får den dekorative frøstander.
Fra skaret faller stien jevnt nedover til Storvatnet, der du møter stien fra Høvringen. Det er mange fangstgraver rundt Storvatnet og i Gravhø. I Storvatnet er det mulig å prøve fiskelykken.
Fra Storvatnet går turen på nordsiden av Sæterberget langs Gravbekken til Haverdalseter som ligger idyllisk til i frodige omgivelser. I denne dalen er det høyeste voksestedet for furu i Rondane.
Hvis du blir på Haverdalseter noen dager, anbefales en tur til Sæterberget hvor det er en rekke steinvarder som tidligere tiders brukere av Haverdalseter brukte som en slags klokke. Ut fra solas posisjon i forhold til vardene kunne man se omtrent hva klokka var. Fra toppen kan du nyte utsikten over Haverdalen.
Fra Haverdalseter går turen østover langs Haverdalsåa til du møter DNT-stien mellom Dørålseter og Grimsdalshytta. Den følger du i stigning opp gjennom fjellbjørkeskog opp til flatene mellom Gravhø og Gravhøtangen, hvor det blir nydelig utsyn utover Grimsdalen. Du vandrer nedover til elva Grimsa og opp til Grimsdalshytta.
FAKTA
TUR: Rundt Gravhø
TYPE TUR: Dagstur eller helgetur VANSKELIGHETSGRAD: Lett tur
ATKOMST/STARTPUNKT: Tog til Dombås. Vertskapet på Grimsdalshytta kan hente etter avtale. Eventuelt kan du ta buss fra Oslo eller Trondheim til Hjerkinn. Herfra er det 5 timers fottur inn til hytta. Med bil tar du E6 gjennom Gudbrandsdalen og tar av til Grimsdalen ved Dovre (bomvei)
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
