Snøhetta – turmål

Dovrebanen og E6 er kommunikasjonsårene over den værharde strekningen på Dovrefjell. På sommerstid, i fint vær, er veien gjestmild, men på vinterstid hender det at veien blir stengt når uværet herjer ved foten av Snøhetta.

Skal du til topps på Snøhetta, er Hjerkinn et flott utgangspunkt enten du kommer med bil eller tog. Kommer du med tog, opplever du en virkelig flott jernbanestasjon på Hjerkinn, som er fredet. På Dovrefjell er det praktfulle fjellstuer og stasjonsbygninger med tradisjoner langt tilbake i tid.

På Hjerkinn ligger Eysteinkyrkja, bygd i en vifteplan fra 1969. Kirken har navn etter kong Eystein, som lot bygge den første kirken her tidlig på 1100-tallet.

Snøhetta

Gode utgangspunkt for tur til Snøhetta

En populær rute til Snøhetta starter ved Kongsvold fjellstue. Turen til toppen kan gjennomføres som en meget lang dagstur, men det anbefales en overnatting i fjellet. Et kort stykke etter start fra fjellstua, etter at du krysser elva og jernbanen, går stien jevnt oppover i fjellbjørkeskogen.

Terrenget flater noe ut, og det blir merkbart mer lettgått. Den vakre Stroplsjødalen åpner seg, og Snøhettamassivet dukker fram i det fjerne. Sørvest for Vesle Nystugguhø (1513moh.) passerer du ei hytte med inngjerding rundt, den såkalte Stroplsjøhytta.

Om lag 1 km forbi denne hytta krysser du Kaldvella på sommerbro, før det igjen går svakt oppover. Stien følger elva et par kilometer før den tar litt av mot høyre.

Du passerer Stroplsjøen og Stroplsjøtjern. Om lag 2 km etter at du har passert Stroplsjøtjern, er du framme ved Reinheim, en selvbetjent DNT-hytte.

Fra Reinheim tar du deg over Stroplelva på bro og følger stien som stiger jevnt oppover dalsiden. Det blir fin utsikt utover Stroplsjødalen. Du tar deg opp i skaret mellom Snøhetta og Brunkollen og tar etter hvert av fra stien mot Snøheim og følger skilt til Snøhetta.

Før du kommer opp på selve østryggen av Snøhetta, krysser du direkteruta fra Snøheim til Åmotdalshytta i 1580 meters høyde. Et stykke på østryggen kommer du inn på toppruta fra Snøheim med staker og varder som fører til Stortoppen.

Mange stier fører til Snøhetta

Det er mange stier som fører til Snøhetta. En fjelltur som kan gås sommer som vinter. Det går DNT-merket sti til Snøhettaover Stortoppen (2286 moh.) mellom Reinheim og Åmotdalshytta.

Snøheim, som ligger ved foten av Snøhetta, er et fint utgangspunkt for bestigning av det vakre fjellet. I dag er det tillatt å kjøre en bomvei fra Hjerkinn og inn til Snøheim. Når turisthytta kommer i drift, vil dette sannsynligvis ikke bli tillatt, men den 15 km lange veien egner seg ypperlig til å sykle og gå.

Under turen fra Hjerkinn er det et vakkert skue inn til de fire toppene som danner Snøhetta. De ligger som juveler på rekke og rad, med botnen formet som en diger kjele i forgrunnen. Fra Snøheim begynner du å føle nærheten til fjellet. Den mektige botnen og de steile fjellene reiser seg over viddelandskapet. Stortoppen er den høyeste og har et stort platå på toppen.

Fra Stortoppen tar man seg lett bort Midttoppen (2278 moh.) Men har du planer om å ta deg over til Hettpiggen (2261 moh.), krever det klatreerfaring. Vesttoppen (2253 moh.) er en alpin topp med liten plass på toppunktet. Den bestiges lett på sti som går på ryggen vest for kjelen, som ligger foran Snøhetta.

Utsikten fra alle toppene er praktfull til nære naboer, blant annet Svånåtindane, Larstind, Drugshø og Skredahø. I det fjerne kan du på klare dager se Rondane, Sølnkletten, Jotunheimen, Trollheimen og Sylene. Rett under varden på Vesttoppen ble det i 1992 satt opp en minnestein over Peter Wessel Zapffe.

Sigmund Kvaløy Sætereng leste tekster av forfatteren, filosofen og fjellmannen Zapffe. Han spilte også på tibetanske cymbaler og på lårbeinet til en tibetansk munk for å jage alle onde krefter bort fra Snøhetta og Dovrefjell.

Dette ble gjort i forbindelse med planene om et giftlager i de nedlagte gruvene på Hjerkinn – noe som satte sinnene i kok hos mange fjellfolk og miljøvernere.

Planene om giftlageret på Hjerkinn ble skrinlagt. I dag er det bare rester igjen av minnesteinen på toppen av Vesttoppen

Snøheim

Etter at Forsvaret avviklet skytefeltet på Dovrefjell, har DNT arbeidet for å gjenåpne Snøheim ved foten av Snøhetta.

Det har vært stor uenighet mellom motstandere og tilhengereom det skal tillates å rehabilitere Forsvarets bygning og benytte den som turisthytte i framtiden. Argumentene for og mot har nærmest blitt kastet mellom de mørke fjellveggene på Snøhetta.

Kort fortalt mener motstanderne at en turisthytte vil virke ødeleggende for villreinstammen i nasjonalparken, mens tilhengerne av en gjenåpning av turisthytta mener at dette ikke vil utgjøre noen trussel mot villreinen. Alle offentlige instanser har sagt ja til å etablere turisthytte.

DNT startet arbeidene sommeren 2010, og etter planen skal hytta være ferdig og åpnes for fjellturistene sommersesongen 2012, noe som markerer 60-årsjubileet for DNTs første Snøheim-hytte. Den ble avviklet da Forsvaret utvidet skytefeltet på Dovrefjell i 1959.

Restaurering av natur ved foten av Snøhetta

I 1923 ble Hjerkinn skytefelt etablert og var Forsvarets største skytefelt i Sør-Norge fram til 2006. Stortinget vedtok i 1999 i forbindelse med vedtaket om å etablere skytefelt i Åmot kommune å tilbakeføre skytefeltet på Dovrefjell (165 km2) til sivile formål.

Det er ganske unikt i både norsk og internasjonal sammenheng at man gjør et tidligere skytefelt om til verneområde.

Under ledelse av Forsvarsbygg arbeides det med å rydde opp og restaurere arealene i det tidligere skytefeltet, og arbeidet blir sett i sammenheng med utvidet vern av Dovrefjell.

Dette er norgeshistoriens største naturrestaureringsprosjekt. Det rike og sårbare dyre- og plantelivet på Dovrefjell får gjennom tiltaket økt beskyttelse.

Moskusen – en hardhaus i barskt klima

Moskusen er den mest særegne skapningen du kan treffe på Dovrefjell, en lys levende fortidslevning! Under siste istid levde moskusen over hele den nordre delen av Europa og Asia. Fossiler som er funnet i Norge, er fra 40 000 til 100 000 år gamle. 

Moskusen på Dovrefjell ble først hentet fra Grønland i 1931, deretter i årene etter krigen, og nå er det ca. 200 dyr i området. Moskusen er ikke farlig hvis den ikke blir provosert, men til forskjell fra andre ville dyr flykter den ikke alltid for mennesker.

De er utpregede flokkdyr, noe som tydelig vises når de føler seg truet. Da danner moskusene en tett klynge med front mot fienden, der enkeltdyr gjør raske utfall i opptil 60 km/t, med hornene som våpen.

Før angrepet blåser den i nesen og gjør skinnangrep, finter mot andre moskuser, den kan også gni hodet mot frambeina og stange mot tuer og busker. Teknikken er utviklet som et forsvar mot ulv, i et terreng uten naturlig vern og skjul. 

Så hold deg på god avstand! Forsvarlig avstand til en moskus er 200 m. Har du kommet nærmere, er det best å trekke seg rolig tilbake. Et møte med dette praktfulle dyret etser seg på netthinnen.