Dovrefjell – fjellturer

Den ene av Svånåtindane, Store Svånåtind (2209 moh.), er den høyeste toppen i Lesja kommune. Svånåtindane er vakkert formet og består av flere topper som ligger som perler på en snor på vestsiden av Svånådalen.

Under turen er du i villreinens og moskusens rike, så vis respekt for dyrelivet. Hold deg på god avstand til moskusen. Den er hurtigere til beins enn den ser ut til, og den kan gå til angrep hvis den føler seg truet.

I denne villmarka kan du oppleve jaktfalkens utrolige flyveferdighter blant tindene, og i luftrommet kan plutselig en kongeørn sveve elegant. Er du blant de heldige, kan du også få et glimt av den sjeldne fjellreven. Fjellrype er heller ikke uvanlig på disse trakter.

Rype er en av få hardhauser som holder ut i vinterfjellet. Foto: Per Jordhøy

Fjellreven – en sårbar art

Dovrefjell er et av kjerneområdene til fjellreven. Den er et av Norges mest truede pattedyr og er listet som kritisk truet i Norsk rødliste fra 2006. Den ble fredet i Norge så tidlig som i 1930. Til tross for dette har ikke bestanden tatt seg opp igjen.

I Norge i dag har vi bare 50 voksne fjellrever igjen. Disse lever i flere fjellområder, men bestandene er små og isolerte. Siden høsten 2005 har en avlsstasjon for fjellrev vært i drift på Sæterfjellet i Oppdal. Dyr fra flere av de små, isolerte fjellrev-områdene i Norge og Sverige er fanget inn og satt her.

De første 15 valpene ble satt ut i Dovrefjell 2007. De to påfølgende årene ble det tilført ytterligere 36 valper til fjellområdet. Halvparten av valpene har overlevd, og samtlige som ble satt ut i 2010, er fortsatt i live.

Årsaken er trolig økt tilgang på mat, både gjennomfôrautomater og et oppsving i bestanden av smågnagere og lemen. Fjellrevens reproduksjon er sterkt knyttet til svingningenei smågnagerbestandene, og i oppgangsår er det derfor vanlig at fjellreven får valper.

Så langt er det observert tre valpekull fra rever som er satt ut. Aktivitet i flere hi på Dovrefjell tilsier at flere fjellrever fra avlsstasjonen har født i det fri i 2010.

Håpet er at bestanden i Dovrefjell etter hvert skal bli stor nok til å klare seg uten tilførsel av valper fra avlsstasjonen. Det skal skje ved å tilføre valper i ytterligere noen år framover, og ved at disse etter hvert forhåpentligvis formerer seg.

Velfortjent hvil under jakten ved Svanålegret. Foto: Therese Gjersøe Hole

Bærekraftig næringsliv

Dovrefjell nasjonalparkområde er godkjent som en såkalt «Charter Park». Godkjenningen gis til europeiske naturområder som satser på bærekraftig turisme i vernet natur. Dette er en anerkjennelse det står respekt av. Man skal gjennom et trangt nåløye for å få en slik status. 

Det er organisasjonen Europarc Federation som står bak godkjenningsordningen med navnet «European Charter for Sustainable Tourism».

Gjennom ordningen ønsker de å bidra til at folk skal få oppleve vernede naturområder, men at satsingen på turisme og reiseliv skal skje på en bærekraftig måte. Dovrefjell nasjonalparkområde var først ut med å kapre tittelen i Norge. Et krav for å bli godkjent som «Charter Park» er at man har en lokal strategi for et bærekraftig reiseliv. 

Den lokale reiselivsstrategien er utviklet gjennom et prosjekt som deltar i programmet «Naturarven som verdiskaper». Regjeringen har satset mange millioner kroner på programmet som skal bidra til økt verdiskapning i tilknytning til nasjonalparker og verneområder. Det er Dovrefjellrådet som står bak det lokale prosjektet.

Praktfulle dalfører og mektige tinder

Hvis du kommer fra Snøheim, åpner det seg et praktfullt utsyn over Svånåtindane og dalførene rundt.

En vandring i dette fjellriket er en utrolig opplevelse. Du føler deg liten her mellom mektige tinder, og sjansen for å se en villreinflokk vandre gjennom dalen er stor. 

I sør stuper Svånåtindane rett ned mot Veslestyggsvånådalen hvor det ligger to vann. Det største er flere kilometer langt. Det mektige Skredahøin (2003 moh.) reiser seg bratt opp på andre siden av dalen.

Landskapet er karrig og preget av stein, men i blomstringstiden for reinrose liver hvite blomstertepper opp blant irrgrønne brevann. Den ville og storslåtte Storstyggsvånådalen ligger på østsiden av Store Svånåtind. Dalen er omgitt av høye tinder og bratte stup.

Dalen blir smalere og smalere og ender i et trangt pass med Langvasstinden (2056 moh.) og Larstind (2106 moh.) på hver sin side.

Til topps på Svånåtindane

Det er mange traseer som fører til toppen på Store Svånåtind (2209 moh.), men en mye brukt tur starter fra Hjerkinn. 

Snøheim er et populært utgangspunkt for tur til Svånåtindane og Storstyggsvånådalen. Fra Snøheim går stien vestover mot Heimste Svånåkollen hvor du får en flott utsikt over Svånådalenog Svånåtindane.

På klare dager ligger tindene som smykker mot horisonten. Vel nede i dalbunnen krysser du elva ved osetav tjern 1500 og følger eggen som kiler seg inn mellom breen og Veslestyggsvånådalen. Hvis du ønsker å gå denne turen, bør du være fjellvant og ikke ha høydeskrekk.

Det blir nemlig temmelig smalt når du nærmer deg toppen, hvor eggen nærmest skyter rygg opp mot horisonten. Og her må du ut på kanten om du vil eller ikke, hvis du skal komme deg opp til toppen. En svart, bratt fjellvegg stuper ned mot breen på nordsiden.

Hvis du ikke er glad i smale passasjer, er det et alternativ å følge stien inn til nordsiden av vanna i Veslestyggsvånådalen og fra vannskillet ta deg opp til toppen fra sørvest i til dels bratt ur, særlig den første del av turen.

Det er et stort flatt platå på toppen av Svånåtindane – og hvilken utsikt du får mot Skrymtheimen, Eikesdalsfjella og Aursjøfjella!

Vestover ligger Lesja med daler og en mengde vann og vassdrag. I nærområdet til toppen ligger Store Langvasstind og Larstind mørke og truende, mens Snøhetta er ukjent fra denne synsvinkelen.