Lundadalen – Breheimen

Lundadalen er en sidedal til Ottadalen, og i motsetning til de vestlige delene av Breheimen med bratte fjell og dype daler er landskapet slakere og roligere i den østlige Lundadalen.

Dette har sin årsak i at den vestlige delen av nasjonalparken er dominert av harde grunnfjellsarter, mens det i øst hovedsakelig er løsere skiferbergarter som lettere lar seg forvitre.

En annen grunn til forskjellen er at under istiden var det mest breene vest for vannskillet som gravde i terrenget. I Lundadalen er det tydelige spor fra det slake terrenget som dominerte landet vårt før istiden.

I ca. 6000 år har mennesker benyttet Breheimen. Vi finner spor etter aktivitet helt tilbake til yngre steinalder. Fangstanlegg, setre og ferdselsveier vitner om tidligere tiders bruk. 

Røyskatten er et spennende bekjentskap i fjellet. Røyskatten er lynrask, den svømmer godt og er også flink til å klatre i trær.

Historie og kultur i Lundadalen

Lundadalen har interessante kulturminner knyttet til bruk av utmarksressurser gjennom et langt tidsrom. Landskapet med setre og setervei i samspill med elv og storslått natur har store opplevelsesverdier.

Villreinen er viktig for å forstå kulturhistorien i Breheimen. Vi kan regne med at deler av Breheimen, ca. 7000 f.Kr. etter at isen trakk seg tilbake, var levelig område for mennesker som levde av jakt på rein. 

Lundadalen har vært seterdal for gårder i Skjåk. I fjellområdet er det tallrike kulturminner knyttet til jakt og fangst som kan ha vært brukt i forhistorisk tid og i middelalderen. Her er det store samlinger med bogasteller og lange ledegjerder, beregnet på storstilt drivfangst.

Seterdriften kan ha brukstradisjon tilbake til jernalderen og middelalderen. Dalen har også hatt viktige utslåtter og beiter. Heimste Lundadalsetra har godt bevarte hus. På Ytste Lundadalssetra er det tufter, røyser og gjerder etter et tidlig nedlagt seteranlegg.

Lundadalen var dessuten setervei mellom Skjåk og Netosetra i Bøverdalen. 

LES OGSÅ: Turguide til Lesja

Vårskitur til Holåtindene som består av tre topper i brelandskap. Foto: Kari Elin Sperstad

Flott daltur og fantastiske toppturer

På tur i Lundadalen opplever du stillhet og nærhet til daler og imponerende fjell. Det kan være fristende å gå ut på breer, men det er risikabelt på grunn av sprekker i isen. All ferdsel på bre må skje med tau og annet sikkerhetsutstyr.

Mange selskaper arrangerer både fotturer og mer krevende utfordringer som bre- og tindeturer. I mange vann og vassdrag i Breheimen er det godt ørretfiske. Lundadalen er et flott utgangspunkt for fotturer både i dalfører og til tinder. I Lundadalen kan du fiske i elva Skjøli eller gå inn til Lundadalsvatnet, en tur på i underkant av to timer, for å fiske.

En flott tur er å gå til Trulsbu fra Heimste Lundadalsetra som ligger idyllisk til med frodige setervoller. Fra setra starter DNT-merket sti som går over Skjøli på helårsbro. Dalen er preget av vakker fjellbjørkeskog. Du føler virkelig at du begir deg ut i villmarka når du vandrer innover Lundadalen.

Stien går oppover dalen forbi Ytste Lundadalssetra til Røysflatan hvor DNT-stien krysser elva og går over på østsiden av elva. Hvis du har tenkt deg bort til Sauhytta, går du videre på god umerket sti fram til hytta.

Elva Skjøli som renner gjennom Lundadalen har sitt utspring fra Lundadalsvatnet.

DNT-stien fortsetter oppover og langs Lundadalsvatnet som er det eneste vannet av en viss størrelse i dalføret. Trulsbu ligger sørvest for Lundadalsvatnet ved Austre Holåtind. 

Det ligger mange 2000-meterstopper i dalsiden over Lundadalen. De fleste av turene til toppene skjer i terreng uten sti. Enkelte steder kan det være enkle tråkk, men under turer til toppene må du stort sett finne den beste traseen i terreng.

Storivilen (2068 moh.), eller Lomseggen som den også kalles, nås fra Lundagrendi. Du følger tråkk gjennom skogen til Lendfjellet og videre til Storivilen. 

Moldulhø (2044 moh.) er neste utfordring innover dalen. Fra Lundadalssetra går du over broen straks etter setra og tar deg bratt mot sørøst oppover lia. Ta sikte på høyde 1624 og videre om høyde 1931 i retning toppen.

Litt lenger inn i dalen ligger Hesthø (2021 moh.). Du vandrer et stykke innover dalen, og etter at du har passert Ytste Lundadalssetra, krysser du elva Skjøli ved Røysflaten. Du tar av fra DNT-stien og følger i terrenget på vestsiden av Kvilingsgrove.

Store Hestbrepiggen (2172 moh.) er det høyeste fjellet i Skjåk. For å bestige den flotte tinden som ligger i et vakkert brelandskap, må du vandre et stykke inn i Lundadalen. Etter at du har krysset elva Skjøli etter Røysflaten, følger du DNT-sti ca. 4 km innover dalen før du tar av fra stien og går i terrenget i retning mot toppen. Innerst i Lundadalen ligger de tre Holåtindene blant breer.

Midtre Holåtinden (2047 moh.) er den høyeste av de tre. Trulsbu er et fint utgangspunkt for bestigning av disse. Det finnes mange topper å utforske i nærheten av hytta, og for de brevante er det mange muligheter til fine turer opp til Holåbreen som ikke ligger langt fra hytta.

Midtre og Austre Holåtinden bestiges ved at du følger du DNT-stien mot Nørdstedalsseter opp Vesldalen til flata ved vann 1431. Gå i terrenget på østre ryggen til Austre Holåtid (2043 moh.). Gå over toppen,og ned i skaret og videre opp på Midtre Holåtind.

Skal du til Vestre Holåtind følger du DNT-stien fra Trulsbu i retning Nøstedalseter over Lundadalsbandet og ned i sørenden av vann 1551. Videre går du i terreng mot nord opp sørryggen til toppen på Vestre Holåtind (2039 moh.).