Det er en typisk høstmorgen i Hemsedal, kaldt og med tåke og høy luftfuktighet på fjellet. 600 deltakere står på en stor parkeringsplass i Hemsedal Skisenter. – 10 minutter til start! høres fra høyttalerne. Multisportskonkurransen Aim Challenge er straks i gang.
Da er det klart for en siste gjennomgang av utstyret. Er energigel’en på skulderstroppen? Sportsdrikke på sykkelen? 1/2 l vann i sekken? Og er slange og pumpe der også? Laget sjekker om kartstativet på sykkelen er godt nok festet, henger tauestrikken bra, er yoyoen til brikken på og sykkelen er som den var etter mekkingen i går?
Laget finner en god plass, du henger en hanske på ditt utvalgte kart for å spare tid, og du kjenner nervøsiteten hamre hardt innenfor brystet! 10 sekunder til start! Bang! Laget løper fort for å hente kart, løper til sin lagvenn som bretter ut kartet. En rask oversikt over løypevalg og mulige poeng så er det bare å sykle med blodsmaken i munnen ut for første post.
For de aller fleste av de 300 2-manns lagene handler det ikke om pallen, karbonsykler og energigel, men om noe helt annet. Som erfaren multisporter, og med min første AIM Challenge-deltagelse helt tilbake i 2003, hadde jeg glemt hvorfor jeg ble med den første gangen. Derfor fikk jeg muligheten til å være med et nokså uerfarent lag på konkurransen for å føle litt på hvorfor så utrolig mange melder seg på.
Arne Næss Sr. sa en gang om klatring «det er ikke jeg som har begynt men dere som har sluttet». Kanskje er det nettopp dette, at vi bruker AIM Challenge som en skjult grunn til å leke igjen. Det å få bade med klær på, klatre, balansere, hoppe i søla og være på skattejakt. For å finne orienteringsposter er en skattejakt.
Hos «mitt» lag hadde Kristin vært med før, men med en salmonellainfeksjon ukene før, var ikke forberedelsene veldig gode. Lagkamerat Live var ny i AIM Challenge, og kunne fortelle at kvelden før ble til en nokså sen natt da det var alt for mange fine gjensyn på Haug camping, der de har fast plass. På start var smilet godt på plass, og humøret på topp. Her var det lite som minnet om at de skulle ut på 6 timer med blodsmakaktivitet. Her var det ikke aerodynamiske sekker eller tauestrikk på syklene. Det var heller ikke med mekkeustyr eller ekstra slange. Det hadde de ikke hatt nytte av uansett, da kunnskapene var fraværende.
Da starten gikk var det bare å styre inn mot sentrum der de morsomste postene var, men hvor er de? Litt fomling med kart viste at klatreposten var oppe ved Trøimsveggen, som jeg som er «lokal» kaller den. Fristelsen til å sende de i riktig retning ble for stor da de syklet en annen vei. De fant grusveien lett ettersom mange kom ned der etter å ha vært på posten. Bakken er tung. Kristin syklet glad og fornøyd foran, mens Live måtte trille sykkelen. Ved veggen sto glade instruktører som forklarte Live godt hvordan man skulle komme best mulig opp. Samtidig kom et nytt lag til, og de to lagene hjalp hverandre med å komme fortest mulig opp. Gleden ved å stikke inn sin registreringspinne på posten var stor, nå var det bare å løpe ned til syklene igjen.
Neste post var visst i elven ved hotellet, denne fant de fort. Men posten var et gammelt brofundament ute i elven. Her fikk igjen den lengre Live jobben, med Kristin som trappetrinn. Jubelen var om mulig ennå høyere da denne posten var registrert. Hopp ned, nå var det bare å jobbe seg videre. Det var ingen tvil om at de elsker å samarbeide, og selv om samarbeidet ikke var perfeksjonert så var dette den beste måten de kunne samarbeide på! Le, smile, prate, skryte, løfte, holde, skryte igjen og le. Her var det rom for mye prat og hygge underveis, og å hilse på medkonkurrenter. Neste post skulle være over byggefeltet. Det viste seg å være i et rør under veien, nå var det den mindre Kristin sin oppgave! Noe Kristin løste fort.
Slik fortsatte dagen, men etterhvert begynner det å nærmer seg slutten. Planen var god men så ble fristelsen for en post til alt for stor. De måtte være i mål til kl 16 for å unngå minuspoeng, i verste tilfelle om de kom 10 minutter for sent ville de bli disket. De hadde regnet ut at det var akkurat tid for å sykle til mål, men konkurranseinstinktet hadde tatt helt overhånd da målet var å slå alle lagene fra Haug camping. Bakken til neste post var lang, veldig lang og Live sa – Tror jeg må ga av og trille, Kristin skrek – F..., det gjør du ikke - kom igjen!
Posten ble tatt, jubelen var kort og effektiv før man syklet med dødsangst mot mål. Et rop om tiden til noen av de oppmøtte tilskuere langs veien ga svaret 15.53. Ja, vi rekker det! Kristin og Live kom i mål godt før tiden, og som Kristin sa, denne lykkefølelsen er ubeskrivelig. Det å komme i mål sammen, etter en fantastisk dag som lag, rundt omkring i Hemsedal sine kjente og ukjente steder.
I mål med kalde sko, nye blåmerker, fulle av adrenalin og lykke, snakker man med alle rundt seg. Det er klemmer, latter, prat, peking på kartet og en godstemning som må oppleves. For dette er en konkurranse hvor man ikke har tapere, kun mange, mange vinnere! Det er selvsagt kult å slå gjengen på Haug camping, men om det ikke skjer, så er seierne allikevel mange. Alle postene man faktisk fant! Med klatring, kryping, sykling, løping, svømming. Gjennom myr og vann, over elver, opp på topper, eller nedi et juv. Alt dette skaper sterk mestringsfølelse, og føles ekstra godt når det kan deles med en makker!
Hele konkurransen avsluttes med en stor bankett på Hemsen, med dundrende musikk, herlig konferansier, premieutdeling og bildeshow, og vill glede og jubel fra alle. Og festen fortsetter ut i de sene nattetimer. For dette er en dag fylt av opplevelser som må feires, i fellesskap!
AIM Challenge
I 2000 fikk initiativtaker Lisa Nordlind mulighet å være med i Camel Trophy, en enormt stor multisportkonkurranse over tre uker som fikk flere hundre tusen søknader. Dette ble en kick start for Lisa, og med hele sin eventyrssøkende famile kom ideen om AIM Challenge hjemme i Hemsedal med første konkurranse i 2003 som ACG Nike challenge.
Konseptet er enkelt. Rundt om kring i Hemsedal er det satt ut 60 orienteringsposter. 15 av disse er tekniske poster som slakkline, klatring, buldring eller svømming. Hver post har sin poengsum etter hvor vanskelig posten er å finne, hvor langt unna den er eller hvor vanskelig den er å gjennomføre. Lagene vet ingenting før startskuddet går og man løper å henter kartet som er hengt langs et tau. Så legger man en plan med sin lagvenn etter hvor god man er å sykle, løpe eller om man er beste på de tekniske postene. lagene har 6 timene du har til rådighet, og den med mest poeng har vunnet enten i herreklassen, dameklassen eller mix klassen.
