Med fjellski og pulk i Nordmarka

Solen kjemper mot tykke, hvite skyer mens vi tar fjellskiene fatt opp den bratte bakken mot Ørfiske. Det er preppet fine skispor, men overvann og varmegradene de siste dagene har tatt litt knekken på løypa. Det er en stund siden jeg har gått med pulk, og det merkes. Heldigvis trekker grønlandshunden Sarek godt, og vi har fin fremdrift oppover de seige bakkene.

Man kan se langt etter nysnø, og føret minner mer om påske enn om januar. I sporene ligger det barnåler og kvist, og i skråningene renner det vann fra bekker som har kviknet til av varmegradene.

Vel oppe ved Ørfiske møter vi en blid gjeng med pensjonister. De sitter på en benk og nyter både niste og kakao. En eldre mann med DNT-lue kommer bort til oss og lurer på hvor vi er på vei.

– Jeg ville ikke krysset Ørfiske nå. Isen er ikke trygg, sier mannen og peker ut mot vannet.

Han foreslår at vi følger veien mot Fredrikstad gård. Der fortsetter skiløypa, og han mener det er fine overnattingsmuligheter innover mot Fløyta og Langvann.

Tarpen på nesetippen

Vi følger løypen forbi Fløyta. Her er det slakt og fint hele veien, og terrenget varierer mellom åpen furuskog og tett granskog. Løypen er godt ryddet, den er bred og du møter jevnlig på røde markeringer.

Vi har gått rundt 5 kilometer fra parkeringen når vi finner en fin plass å sette camp langs Holmetjern. Jeg er glad for at vi valgte å bruke løypa, for snøen i terrenget er dyp. Å sette opp camp blir en treningsøkt, hvor du for hvert skritt går gjennom snøen.

Utover ettermiddagen begynner snøen forsiktig å dale. Først er den lett og fin, før den blir våt og tung. Sarek har fått maten sin og ligger nå sammenkrøllet på et reinskinn. Dagen har vært tung for han også. Vi strammer opp tarpen godt på flere steder, før vi velger å ta kvelden.

Tidlig morgen og vi våkner til at tarpen henger 30 cm over ansiktet vårt. Det har snødd mye og tung snø, som rett og slett har tatt med seg hele tarpen.

Vannet har rent gjennom og gjort hele soveposen til Magnus og mye av alt utstyret vårt, kliss vått.

Vi kler på oss og heller i oss litt varm drikke og mat, før vi begir oss ut på dagens etappe.

Gjennomvåt sovepose

Etter nattens vær, bestemmer vi oss for å ta turen tilbake til Fløyta, hvor det så ut som det skulle være mer bålved enn det vi fant langs Holmetjern, hvor skogen virket veldig ung.

Vi går ikke så langt denne dagen. Like etter Fløyta, i retning Fredrikstad gård, går vi ut av skisporet og opp mot en liten høyde. Her står trærne godt plassert for å kunne sette opp tarpen. Rundt oss vaier høye furuer.

Vi begynner å samle ved. Vi ønsker å få til et bål som kan tørke mye av utstyret. Magnus sin sovepose er gjennomvåt, og å legge seg i en våt sovepose frister lite.

I tillegg er det en stor jobb å sette ny camp, da snøen i terrenget er dyp og vi må spa mye.

Denne turen setter oss virkelig på prøve. Og det er kanskje ikke unormalt på årets første overnattingstur, hvor det er lenge siden man har brukt utstyret og man er rusten.

Grunnen til at vi velger å bruke tarp, er muligheten den gir til å ligge mest mulig "naturlig" i skogen, men samtidig gi ly for snø, regn og vind. Vi velger ofte tarp når vi skal sove i skogen, fordi vi syns at teltet skaper en "vegg" mellom oss og naturen. Å våkne til å kunne se rett ut i skogen, gir deg mulighet til å se et dyr eller soloppgangen umiddelbart, noe ikke teltet gjør.

Veden i området er veldig våt, og vi sliter med å få til bålet. Vi spikker av det ytterste laget på veden for å komme inn til det tørre. Vi samler inn opptenningsved og never, men etter mange dager med vått vær og dyp snø, er det utfordrende å finne tørr ved under trærne.

Magnus bruker resten av kvelden på å få fyr på bålet. Noen ganger lykkes han, men det slukker fort igjen. På tross av mange turer på CV-en, lærer vi stadig noe nytt.

Det store sankthansbålet vi drømte om, forble kun en drøm. Stillheten og mørket skaper en rolig stemning i skogen. Lyden av skog, pakket inn i snø, har sin helt egen stillhet.

På tross av våt sovepose, sovner vi alle tre, lunt og godt under tarpen.

Polarekspressen hjemover

– Har du sovet godt, spør jeg Magnus.

Jeg frykter at han har hatt en kjip natt i den våte soveposen sin.

– Jeg sov faktisk veldig godt. Jeg ble til og med så varm at jeg tok av meg ulltrøyen i natt, svarer han.

I dag er det dags for å ta turen hjemover.

Snøværet har roet seg, og vi ser tendenser til solskinn.

Det har blitt helg, og aktiviteten i marka har økt litt siden vi dro ut på tur. Vi ligger et stykke unna skiløypene, men vi hører likevel entusiastiske skifolk i sporet.

Vi pakker ned alt utstyret i pulken, samtidig som snøen plutselig melder sin ankomst.

Den daler tettere og tettere, og vi er takknemlige for at vi ikke begynte å pakke ned senere.

Vel ute i skisporet igjen vender vi snuten tilbake mot bilen.

Jeg fester Sarek foran meg, deretter fester jeg draget fra pulken i sekken min. Magnus fester seg i pulken igjen. Vi ser ut som polarekspressen.

Turen hjem går fort, da vi endelig får kjøre ned alle de bratte bakkene vi gikk opp til Ørfiske på dag 1.

Nå venter bare utpakking og tørking av alt utstyret, så er vi klare igjen. Noen erfaringer rikere!