Tine Larsen har nå vært tre uker på tur. Hun fikk en fantastisk start den 15. mai, og 23.mai nådde hun Kilpis i Finland.
I løpet av disse dagene har hun rukket å oppleve magiske øyeblikk som blant annet kryssing av den spektakulære Reisadalen, med flomstore og høye fosser som stuper i fritt fall ned i den ville canyondalen.
Tine Larsen
Tine Larsen er advokat, 38 år og en søring som har flyttet til Tromsø for å få fjell og natur rett utenfor stuedøra. Hun bruker nesten all sin fritiden på å være ute i naturen. Tine padler kajakk, går fotturer, skiturer og toppturer - og elsker å bo i telt! Larsen har i mange år drømt om å gå Norge på langs, og har i sommer satt av fire måneder for å realisere drømmen.
«For meg er naturen stedet for store opplevelser, som gir meg en indre ro og en større mening med livet. I Norge er vi fantastisk heldige som har så mye natur som står til fri disposisjon for alle som vil bruke den.»
Følg hennes eventyr her på Utemagasinet.no og på hennes blogg: tinelarsen.org
15. mai: Drømmestart!
Jeg har startet på Knivskjelodden og er på vei sørover mot Lindesnes! Været er strålende, og det er første døgn med midnattssol her ved Nordkapp.
Knivskjelodden er Norges (og Europas) nordligste ytterspiss. Men nesten ingen har hørt om denne lille odden som stikker ut i Barentshavet, og enda færre tar turen ut hit. Hit går ingen vei med turistbusser, men en DNT-merket sti på 8 kilometer fra parkeringsplass. De få som følger stien ut hit, får en vakker og uforglemmelig tur. Fjell og fjære, og en fantastisk utsikt bort på det mektige Nordkapp-platået.
Stor takk til støtteapparatet (mine gode foreldre) som ble med ut på Knivskjelodden. Utrolig hyggelig start på turen!
Jeg må også takke for overraskelsen fra Nordkapp-kunstneren Eva Schnutterer! Via støtteapparatet som har vært innom galleriet i Kamøyvær har hun sendt meg dette bildet av Nordkapp sett fra Knivskjelodden – med personlig hilsen! Tusen takk Eva, jeg ble veldig glad!
Endelig i gang – leve eventyret!
Les også: Slik holder du varmen i teltet
16. mai: 212 meter under havet
Jeg har hatt en utrolig fin tur over Magerøya, hvor halve øya ble gjort unna på ski. Nå er jeg kommet meg over på fastlandet, gjennom den lange, dype Nordkapptunnelen. Turens desidert laveste punkt!
23. mai: Ni dager med magiske øyeblikk
Etter ni dager på tur i fantastisk vær over Magerøya, Porsangerhalvøya og Sennalandet, har jeg kommet til Alta. Det har vært nydelig vær, og det er en fantastisk tid å være i fjellet når naturen våkner til liv etter vinteren. Det har bare blitt en halv dag på ski over Magerøya, ellers har det ikke vært skiføre, men truger har vært nødvendig på et par dagsetapper i høyereliggende fjellområder.
Det er store elver og bekker i vårløsningen. Noen kan vades, andre steder har jeg måttet ta omveier for å komme over eller rundt. Ellers har det vært veldig flotte forhold for fottur.
På denne tiden er jeg nesten det eneste mennesket ute i naturen, men jeg har ikke vært alene. Som nesten eneste menneske ute er sjansene store for nærmøter med naturens fastboende. Jeg har selvsagt møtt enorme mengder rein, ryper og heilo. Jeg har overrasket en oter i en bekk, og en rev som spratt frem rett fra krattet rett foran beina mine. Ørner har seilet over himmelen. I Stabbursdalen nasjonalpark kom en nysgjerrig ugle flyvende lavt mot meg og kikket meg i øynene. Dette er bare begynnelsen, det er bare å glede seg til fortsettelsen!
NATURENS FASTBOENDE: På denne tiden er jeg nesten det eneste mennesket ute i naturen, men jeg har ikke vært alene. Som nesten eneste menneske ute er sjansene store for nærmøter med naturens fastboende. Foto: Tine Larsen
Sommer og sol fra Alta til Kilpis
På min vei fra Alta til Kilpis har restene av vinteren i fjellet rent vekk foran beina mine i den deilige sommervarmen som har vært den siste uka. Et par dager i høyereliggende fjellområder med tungt og vått trugeføre – men det blir mindre og mindre behov for trugene. Det har vært åtte fantastiske dager i fjellet, med behagelig teltvær. Nå har jeg en liten stopp i Kilpisjärvi, det nordvestlige hjørnet av Finland, før veien går videre gjennom Troms.
I fjellet er jeg fortsatt ganske alene som menneske, på de åtte dagene fra Alta til Kilpis har jeg kun møtt én fyr som var ute og så etter reinsdyra sine. Ikke sjelden stavrer en nyfødt, liten reinskalv i hælene på mora si. Da er det bare å roe ned og nyte synet, og holde avstand til dyra for å forstyrre dem minst mulig.
Kryssing av den spektakulære Reisadalen var en stor naturopplevelse, med flomstore og høye fosser i fritt fall som stuper ned i denne ville canyondalen.
Jeg har også fått oppleve et sjelden nærmøte med en kongeørn som satt på bakken 20 meter foran meg da den tok sats og lettet – en utrolig fugl hvor du på nært hold virkelig får se hvor stor og mektig en rovfugl med over to meters vingespenn faktisk er. Før man får funnet frem kamera har den fløyet for langt avsted, man må bare nyte de sekundene opplevelsen varer, og bildet av den ørnen har jeg i hodet for resten av livet.
Her i Kilpis får jeg siste matforsyning og service fra foreldrene mine som har vært et utrolig fleksibelt og verdifullt støtteapparat her i nord. Heretter er det andre fantastiske folk som skal hjelpe meg videre på veien med matforsyninger og litt selskap. Værmeldingene varsler at sommervarmen nå tar slutt, men det blir fortsatt brukbare værforhold i Troms den kommende uka, så det er bare å glede seg til veien videre!
