– Det er påfallende hvordan deltagerne på grønlandskryssinger gjerne vil bo i de største teltene når været er godt, sier polarguide Bengt Rotmo.
På en grønlandskryssing har han gjerne ett telt som er litt større enn de andre, for å ha muligheten til å samle alle deltagere innendørs.
Dette er altså det foretrukne soveteltet når været er godt. Når nettene blir kalde registrerer han derimot at de fleste ønsker å bo i små telt med lav takhøyde ettersom det er betydelig lunere.
Det er selvsagt mye som er greit og praktisk med et romslig telt, ikke minst gjelder dette vinterstid.
I den kalde årstiden er vi mer inne i teltet og operasjoner som påkledning, oppblåsing av underlag og matlaging gjøres også i større grad innendørs.
Dessuten er teltveggene ofte fuktige eller dekket av rim og både klær og sovepose kan bli fuktig om vi er for mye i kontakt med veggene.
I et stort telt blir alt dette enklere, men økt teltstørrelse er ikke bare positivt.
Stort og vindutsatt telt
En viktig ulempe er at et større telt er mer utsatt for vind. Kraften et telt utsettes for i vind avhenger av tre faktorer:
Vindstyrken opphøyd i andre.
Teltets projiserte tverrsnittsareal mot vinden.
Et motstandstall som er avhengig av teltets konstruksjon.
TAKHØYDE: Et romslig og høyt telt gir godt armslag, men er mer vindutsatt og kaldere. Foto: Randulf Valle
Selv om vindstyrken er den viktigste parameteren siden den er opphøyd i andre, er altså tverrsnittsarealet også viktig.
Det finner du om du ser på teltet fra vindretningen og tar tverrsnittet der teltet er størst.
Økt takhøyde gir økt tverrsnittsareal og dermed økt vindpåvirkning.
Et klassisk vintertelt som Helsport Svalbard finnes i flere størrelser, og det største har omkring dobbelt så stort tverrsnittsareal som det minste. Det gjør altså at dette teltet utsettes for dobbelt så store krefter.
Projisert areal kan reduseres ved å grave teltet ned eller bygge levegg, eller sette pulker i v-formasjon mot vinden.
Men både nedgraving av teltet og bygging av levegg er mer arbeid jo større teltet er.
Også i praksis viser det seg at store telt generelt tåler mindre vind enn små.
At vindkraften er proporsjonal med vindtastigheten i andre gjør at den øker fort med økende vindstyrke.
Forsøk i vindtunnel har vist at de fleste vintertelt tåler 25 m/s, men allerede ved 28 m/s får mange teltmodeller problemer. Ved en vindstyrke på 35 m/s er det svært få telt som står.
Lite og varmt telt
En annen ulempe med et større telt er at det er vanskeligere å varme opp. Ikke minst blir det kaldere nede ved gulvet hvor du stort sett oppholder deg. Det var denne sammenhengen Bengt Rotmos ekspedisjonsmakkere hadde oppdaget på Grønland.
Sammenhengen mellom takhøyde og innetemperatur er derfor svært viktig å ha i bakhodet når man velger telt for kalde midtvintersturer.
Når det er sprengkaldt, kan du noen ganger se skillet mellom pluss- og minusgrader på innerteltet når du fyrer primus inne.
Ned mot gulvet er det rim på innerteltet, mens det er smeltet og fordampet høyere opp. Det gir stor forskjell i trivsel om denne stripa ligger noen få centimeter over gulvet eller oppunder taket.
VARMEKILDE: I et lite telt vil primusen gi høyere innetemperatur enn i et stort. Foto: Randulf Valle
Nattesøvn
Temperaturen inne i teltet vil være høyere enn ute-temperaturen, også når man ikke fyrer primus inne.
En sovende person avgir en del varme og varmer opp lufta inne i teltet, men temperaturen blir høyere jo mindre teltet som skal varmes opp er.
Bengt Rotmo dokumenterte dette under en kryssing av Alaska på ski. Temperatur inne i teltet og ute ble målt med et enkelt ute/innetermometer.
Dette er selvsagt en grov målemetode, men resultatene viste store forskjeller mellom ute- og innetemperatur: I netter med -40oC som laveste utetemperatur, registrerte inne-termometeret stort sett bunnoteringer på -20-23oC.
Dette er selvsagt en enorm forskjell med tanke på sovekomfort og viser også hvor mye lunere det er å sove inne i et telt enn under åpen himmel.
Teltmodellen de brukte var den gamle versjonen av Helsport Svalbard, med takhøyde på omkring 90 cm. Et telt som også hadde en fantastisk vindstabilitet.
LAVT, MEN LUNT: Den gamle modellen av Helsport Svalbard var svært lav, men både lun og vindstabil. Foto: Randulf Valle
Vanesak
Det er selvsagt behagelig med solid armslag i et stort telt, men der er altså samtidig gode grunner til å begrense seg.
Å forholde seg til teltstørrelsen er også i stor grad en vanesak. Selv for en lang person går det an å venne seg til et lite og lavt vintertelt.
Og når kulda og stormen setter inn får du betalt for valget. Og selvsagt er et lite telt lettere enn et større.
Det er også greit når du skal dra det et stykke i pulken – spesielt når teltet etter hvert er fullt av is.
