Det tryggeste er selvsagt å fyre primus utendørs, men skal du på vintertur er det ofte upraktisk. Under følger noen praktiske tips for å gjøre unna snøsmeltingen så trygg som mulig.
GOD LUFTING: Fyring med brenner forutsetter god lufting, og ofte kan det være mer krevende på vinterturer. Foto: Randulf Valle
Lesetid: 3 minutter
Kullosforgiftning er noe av det skumleste vi vet om. Dessverre er det ikke så uvanlig som vi skulle ønske i forbindelse med tur og friluftsliv.
Ofte kan det hjelpe å komme seg ut i frisk luft så fort som mulig, i verste fall kan det være dødelig. I denne artikkelen tar vi for oss sentrale prinsipper for å unngå å bli forgiftet av kullos.
Kokekar øker utslippet
Kullos-produksjonen øker kraftig når et kokekar med vann eller is settes på brenneren.
De fleste brennere avgir svært lite kullos når det ikke står en kjele på brenneren, men produksjonen kan øke kraftig når kjelen settes på. Husk at også kokende vann er mye kaldere enn en flamme. Faren er ikke over selv om snøen har smeltet og vannet har blitt varmt.
Sørg for god lufting
Nesten alle brennere produserer noe kullos. Sørg derfor for god lufting – spesielt når du har kokekar på brenneren. Et minimumskrav er at du har to åpninger ut, slik at du får god sirkulasjon.
Er været greit bør du åpne døra en del. Husk at myggnetting fort fryser og tetter seg. Kan du ikke åpne myggnettingen helt er det desidert tryggest å skjære den bort! Det er heller ingen grunn til å sitte med hodet rett over brenneren.
Primusen er en forutsetning for et behagelig friluftsliv vinterstid, men representerer også en risiko. MSR XGK fyrt med bensin har hatt jevnt lave CO-nivåer i mine målinger og er blant de tryggeste valgene.
Vær forsiktig med varmevekslerkjeler
Det er mulig å lage kombinasjoner av brenner og varmevekslerkjele som ikke forårsaker store CO-utslipp. Det er imidlertid like tydelig at flere kombinasjoner av brenner og varmevekslerkjele gir ekstreme CO-mengder og at du på forhånd ikke kan vite hvilke. Skal du bruke varmevekslerkjele bør den være så stor som mulig, siden indre diameter på varmeveksleren har stor innvirkning på CO-utslippet.
Vær spesielt forsiktig om kjeleknektene på brenneren er så smale at de hviler mot selve kjelebunnen. Da blir avstanden mellom brenner og kjelebunn mye mindre enn om kjeleknektene hviler mot varmeveksleren.
På vanlige fjellturer er dessuten besparelsen i drivstofforbruk ved bruk av varmevekserkjele sjelden signifikant, og husk at det blir varmere i teltet med en vanlig kjele.
Unngå parafin
Fysikken gjør det vanskelig å lage en multifuelbrenner som går like godt på bensin, gass og parafin – selv om brenneren har utskiftbar dyse. Målinger av kullosutslipp tyder på at produsentene prioriterer funksjonen med gass og bensin.
Alle multifuelbrennere jeg har målt har derfor hatt betydelig større CO-utslipp når de går på parafin.
Kjeler med såkalt varmeveksler kjøler ned, men fort og gir store kullosutslipp. Små kjeler gir kort avstand fra amme til varmeveksler, noe som igjen gir større utslipp. Foto: Randulf Valle
Unngå hjemmelagd utstyr
Uhellene med «jotun-spannet» taler for seg selv. Lager du utstyr selv, uten å ha kunnskaper og mulighet for å sjekke resultatet, tar du en stor sjanse.
At andre har brukt tilsvarende konstruksjoner med hell er ingen garanti, siden du neppe klarer å lage en identisk kopi.
I løpet av året legges utemagasinet.no ned. Vemodig, ja, men satsingen vår fortsetter med enda mer fokus på bratt friluftsliv på friflyt.no. De viktigste testene og reportasjene blir med videre til Fri Flyt, så kikk innom framover.
