Test av tre-sesongs soveposer i fiber 2021

Tidligere har testet både tresesongs soveposer i dun og vintersoveposer. I denne testen har vi sammenlignet ni ulike treseongs fiber-soveposer. 

Soveposer som har oppgitt temperaturgrenser vil alltid kunne gi en indikasjon, samtidig som varme ikke er den eneste egenskapen til soveposen. Det skiller også mye på praktiske egenskaper blant soveposene vi har testet denne gangen.

Vi har fryst mye under testingen av disse posene, og flere vil antakelig egne seg vel så godt som sovepose til campingtur og hytteturer, som til flere dagers turer i fjellet, hvor det ofte kan bli kjølig. 

Samtidig er ikke varme den eneste egenskapen til en god og pålitelig sovepose.

Når er syntetiske soveposer bedre enn soveposer i dun? 

De fleste vil være enige om at lite slår følelsen av å krype inn i en myk dun-sovepose. Dun er behagelig og isolerer godt, og bedre enn kunstfiber med tilsvarende vekt. Men dunfibre har én betydelig ulempe, nemlig egenskapene når det blir fuktig. 

Hvis du har vasket en dundyne eller ei dunjakke har du kanskje sett at dun klapper sammen når det blir vått, selv om hydrofobisk dun vil imøtekomme noe av den utfordringen. 

Når dun ikke klarer å holde på luft, vil det heller ikke isolere. En våt dunsovepose trenger dessuten lang tid å tørke, og en sovepose med syntetiske fibre vil være bedre isolasjon om det er risiko for at utstyret blir vått. Det gjelder for eksempel om du skal sove under åpen himmel eller i gapahuk, ved sjøen, i snøhule, eller på annen måte må være forberedt på fuktig klima.  

Moderat fukt som flere netters damp fra kroppen og kondens som drypper fra telttaket vil kunne svekke isolasjonsegenskapene noe. Mange sverger derfor til fiber-pose om de skal på lange turer med dårlige tørkemuligheter. 

Ingen av soveposene har «klappet sammen» i testperioden, selv etter at vi flere ganger har våknet opp til regn i hengekøye uten tarp. Da har posene vært forholdsvis våte, men fortsatt med spenst i fyllet.

Kunstfiber veier noe mer og det lar seg heller ikke komprimere like godt som dun. Men det varmer relativt bra også når det er fuktig. Det kan være god nok grunn til å velge fiber som isolasjonsmateriale. 

Syntet-poser er også ofte noe rimeligere i pris enn soveposer i dun.

Luftig kunstfiber 

Noen av soveposene i denne testen har en mykhet og luftighet som minner om dunfiber. Det bidrar til god komfort og som for dun, mer varme per gram du bærer. Du fortjener å sove komfortabelt på tur, derfor har vi gitt ekstrapoeng for den kvaliteten. 

Praktiske løsninger 

Det å ligge i en sovepose kan være en begrensende opplevelse. Når man først har kommet på plass, har man lite rom å bevege seg i. Da betyr det litt at posens funksjoner er gjennomtenkt. Man bør for eksempel kunne stramme nakkekrage og hette uten for mye plunder.   Man bør kunne oppbevare små-utstyr som en liten hodelykt eller mobiltelefon inni den varmende posen. Og ikke minst: Glidelåsen må være lett å betjene, også fra innsiden av posen. 

Passform 

Jo mindre luft kroppen skal varme opp, jo mindre blir varmetapet. Dette betyr at en smal og trang sovepose er lettere å holde varm enn en bred og løs.

Samtidig vil mange si at jo trangere posen er, jo mindre komfortabel blir opplevelsen. God passform er derfor et kompromiss: Den bør være smal der hvor vi ikke trenger bevegelsesfrihet og romsligere der hvor det er nødvendig å røre på seg.

Man bør kunne bevege litt på armene, derfor er de fleste soveposer videre fra skuldrene og ned til litt forbi hoftene før den smalner inn. Samtidig bør den ikke noe sted være så smal at kroppen presser på foret slik at det blir komprimert. 

Komprimerbarhet 

Soveposer som enkelt kan komprimeres til å bli så liten som mulig er en stor fordel.  

Det betyr at den tar lite plass i sekken. At utstyret generelt er kompakt gjør at du kanskje kan velge en mindre sekk til langturen. Da bærer du lettere og turen blir enda bedre. Luftig fiber kan være lettere å komprimere enn et stivt fiber. 

De fleste pakkposene var greie å pakke og komprimere. Soveposen fra Salewa har en annerledes løsning som ligner på det vi kaller (generell) pakkpose, type rulleåpning. Den er ikke like lett å komprimere enn de andre på grunn av manglende stropper langs sidene, men vil fungere fint til campingtur eller når du ikke må pakke i sekk. 

Isolasjon 

Vi har ikke lagt stor vekt på subjektive opplevelser når det gjelder varme. Det er to årsaker til det:

• For det første gjennomgår soveposer en standardisert norm (EN 13537) der isolasjonsegenskapene måles objektivt. Testene gjøres i laboratorium og oppgis i tre relevante grensetemperaturer.  

Denne normen er detaljert og veldig spesifikk, og denne artikkelen kan du lese utdypende om hvordan temperaturgrensene på soveposer måles. 

I det praktiske friluftslivet bør ikke normene tolkes helt bokstavelig, men som standard gir det en god mulighet for å sammenligne soveposer direkte mot hverandre. 

• For det andre er ingen netter helt like. To personer – også av samme kjønn – kan også ha ulik generell kuldetoleranse. Den  påvirkes dessuten av hvor kald du er før du legger deg, hvor mye du har sovet natten før og hvor høy luftfuktighet det er. Ytre faktorer som vind og bakketemperatur spiller også inn.

Om testen

Som sagt har vi frosset mye i disse soveposene, både ved temperaturer rundt null grader, men også ved fem varmegrader. Første natt måtte den ene testeren kaste inn håndkledet midt på natta, for selv testens varmeste og mest komfortable sovepose ble for snaut i én minusgrad, der soveposen var oppgitt med T-limit 7 minusgrader. 

Som en generell betraktning kan vi si at mange av soveposene i denne er hva vi betrakter som sommer-soveposer, mens andre kan oppleve de standardiserte temperaturgrensene helt annerledes. 

Er du i tvil om en sovepose er varm nok for deg, vær på den sikre siden og velg heller et hakk for lav temperaturgrense enn en pose du risikerer å fryse i. Sovepose-produsenter har soveposer med ulike temperaturgrenser.