Mange turfolk er ukomfortable med multifuelbrenneren og det er primært to årsaker til det.
For det første kan oppstartsprosedyren, med forvarming og mulighet for høye, gule flammer oppfattes som komplisert og skremmende.
En annen grunn til engstelse er at multifuelbrennere tidvis kan kreve vedlikehold og fel-treparasjoner for å fungere.
Hva er en primus?
En primus er kort fortalt et kokeapparat som forbrenner parafin eller bensin, men som har et system for å få drivstoffet over i gassform før det antennes.
Den første primusen ble laget i en liten smie i Stockholm i 1892. Tanken bak oppfinnelsen var å få et sotfritt kokeapparat for parafin, og smia skulle senere utvikle seg til firmaet som fortsatt heter Primus.
I dag brukes betegnelsen primus også om kokeapparater med samme funksjon, utviklet av andre produsenter.
Funksjon
Primusen forbrenner altså bensin og parafin i gassform. Det gjenspeiles i både konstruksjon og bruk. Drivstofftanken på en primus har en pumpe, slik at tanken kan settes under trykk.
Når ventilen på tanken åpnes, vil derfor drivstoffet presses ut. Fra tanken går drivstoffet gjennom rør eller slange til brennerhodet, hvor drivstoffet varmes opp så mye at det går over til gass.
Så passerer det gjennom en trang åpning – dysa – før det blandes med luft og antennes.
Drivstoff til primus
Du har i hovedsak to valg når det gjelder primusdrivstoff: Bensin eller parafin. På de aller fleste brennere må du bytte dyse når du skifter mellom disse drivstoffene.
Begge alternativer har sterke og svake sider. Bensin brenner renere og krever mindre forvarming. Men samtidig er bensin eksplosivt, noe som kan gi svært farlige situasjoner ved lekkasjer og søl.
På den andre siden er bensin flyktig og fordamper ganske fort om du søler på klær og utstyr. Parafinsøl er derimot langt vanskeligere å bli kvitt og kan gjøre deg virkelig dårlig i magen.
Jeg opplever også at mange brennere gir lavere utslipp av kullos når de fyres på bensin i forhold til med parafin. Det er dessuten i praksis umulig å tenne på flytende parafin ved romtemperatur, så du trenger en flaske rødsprit til forvarmingen om du velger dette drivstoffet.
DRIVSTOFF: Fyll alkylatbensin eller dedikert primusbensin på tanken og etterfyll drivstoff utendørs i størst mulig grad. Foto: Randulf Valle
Ikke bilbensin
Velger du bensin må du ikke fylle bilbensin på primusen. Det soter mye og inneholder dessuten skadelige stoffer som benzen og andre aromater.
Så vidt jeg har klart å finne ut er dedikert primusbensin fra brennerprodusenter som Primus og Coleman omtrent likeverdig med 4-takts alkylatbensin som du kjøper på bensinstasjoner, felleskjøpet eller lignende.
Men sistnevnte koster under halvparten så mye. Velger du parafin er fritidsparafin et godt valg.
Forvarming
Før du starter opp brenneren må den forvarmes, slik at drivstoffet blir varmet opp og går over i gassform før det kommer til brennhodet og dysa.
Dette er for mange den skumleste delen av primusbruk og en prosess som krever øvelse for at man skal bli trygg.
Fyr opp brenneren flere ganger i trygge omgivelser, men vær svært nøye med å la den kjøle seg helt ned mellom hver gang.
En god rutine er å vente litt når du har pumpet trykk på tanken og så sjekke for lekkasjer, spesielt rundt pakningen rundt toppen av drivstofflaska og der brenneren kobles til pumpa.
Erfarne primusbrukere forvarmer brenneren inne i teltet. Setter du den i bunnen av kuldegropa har du mer klaring til taket.
Flammer: Under forvarming gir primusen høye, gule flammer. Foto: Randulf Valle
Min prosedyre
Siden jeg primært fyrer med bensin slipper jeg ut drivstoff til forvarming gjennom dysa og teller sekunder for å ha kontroll på hvor mye jeg har sluppet ut.
Ulike brennere krever forskjellig forvarmingstid, og tiden påvirkes også av temperatur og vind.
Parafin krever vesentlig lengre forvarmingstid – gjerne minst minutter – mens bensin ofte klarer seg med rundt halvparten.
Det er en fordel om brenneren har en veke i bunnen, gjerne i form av en sirkulær plate i steinull eller lignende materiale.
Veken samler opp drivstoffet til forvarming slik at man får en jevnere og mer kontrollert flamme når man tenner.
ØVELSE: Litt mekking hører med til primusbruken. Foto: Randulf Valle
Drift og pumping
Når forvarmingen er gjort kan du forsiktig åpne reguleringsventilen og slippe til drivstoff fra tanken. Det kan blafre og hoste litt, men relativt fort skal du få en blå og jevn flamme.
Gule flammer er ofte et tegn på at noe med forbrenningen ikke er optimalt. Hold trykket på tanken ved like ved jevnlig pumping.
Du må pumpe oftere når tanken er full enn når det er lite brennstoff igjen. Brenneren må stå stødig uten å komme i nærheten av brennbart materiale.
Dette er spesielt viktig om du bruker den i teltet. Det er selvsagt farlig å sovne fra brenneren. Vær også på vakt om du hører brå endringer i lyden fra brenneren.
Påfylling av drivstoff bør i størst mulig grad gjøres utendørs og påse at alle flammer er slukket før du åpner tanken.
En god regel er å fylle drivstofftanken før du pakker leiren om morgenen. Da har du full tank til kvelden.
To personer på vintertur klarer seg med en halvliter drivstoff pr. dag, men tar du med det dobbelte kan du ha det lunt og trivelig i teltet også når du ikke lager mat.
Kullos
Kullos er en luktfri, usynlig og potensielt dødelig gass som dannes ved ufullstendig forbrenning.
En primus som brenner fritt slipper sjelden ut store mengder kullos, men når man setter en gryte på flammene kan dette endre seg fort.
Spesielt under snøsmelting i telt eller små hytter kan kullosnivået bli farlig. Sørg for god lufting, og tenk spesielt på det når stormen har pakket snø rundt teltet og inn i lufteventilene.
Såkalte varmevekslerkjeler med ribber under for økt drivstoffeffektivitet gir ofte kraftig økning i kullosutslipp. Det tryggeste er derfor å unngå disse.
UTENDØRS: Det tryggeste er å forvarme primusen utendørs, men det er ikke alltid praktisk mulig. Foto: Randulf Valle
Reparasjon og vedlikehold av primus
Primusen krever jevnlig vedlikehold og må av og til repareres. Lær deg å demontere brenneren og rense de viktigste delene.
Om brenneren gir dårlig effekt, er ofte tett dyse problemet.
Sørg for at du kjenner prosedyren for dyserens. Dårlig effekt kan også skyldes avleiringer på wiren som ofte finnes i drivstoffrøret.
Noen brennere har keramiske drivstoffiltere. Disse kan også gå tette noe som vil føre til kraftig redusert effekt.
Har du reserve kan filteret byttes. I verste fall fungerer brenneren uten.
Reparasjonssett: Reparasjonssettet er selvskrevent på tur. På langturer bør du ha med to eller tre brennere. Foto: Randulf Valle
Pumpa
En vanlig feil er at pumpa ikke gir trykk. Det skyldes ofte at pumpekoppen ikke er smurt og derfor ikke slutter tett nok mot kanten.
Litt fett gjør vanligvis susen og finnes vanligvis i reparasjonssettet. Dersom trykket fra brennstofflaska forsvinner er ofte feilen utett pakning.
Husk at dette også kan forårsake drivstofflekkasje. Utette pakninger mellom pumpe og tank er spesielt vanlig i streng kulde.
Det finnes spesialpakninger for bruk under slike forhold.
En ekstra pumpe i en tett plastpose på innerlomma er en grei forsikring.
Du har omtrent fem minutter på å fyre opp fra du setter den i, før pakningen blir for kald og stiv til å holde tett.
