Hvor lang avstand må jeg holde til skredfarlige heng? Hva menes med alarmtegn? Hva er et leområde?
– Når jeg er på topptur, leter jeg konstant etter tegn som kan fortelle hvordan forholdene er, forteller Jørgen Aamot, som er internasjonalt godkjent fjellfører (IFMGA), og med årelang erfaring i vinterfjellet.
Kraftig snøvær og høy skredfare preger 2023-sesongen mange steder. Nyttårsaften omkom en skikjører i Hemsedal. Fredag 6. januar klarte redningsmannskaper å hente ut to svenske skilløpere som ble tatt av skred ved fjellet Moanebba i Isfjorden i Romsdalen.
VINDTRANSPORTERT SNØ: Jørgen Aamot forklarer. Foto: Christian Nerdrum
Unngå terrengfeller
Det er ikke bare bratte, høye fjell som knyttes til skred, men også såkalte terrengfeller og utløpssoner.
– Hvis du først blir tatt av skred – noe man aller helst ikke vil – så er det viktig å unngå at det skjer på vei opp. Da er gruppa ofte mer samlet enn på vei ned, man er mer tynnkledd når man går oppover, fellene er på skiene, helen er løs og det er i det hele tatt en ugunstig situasjon å bli tatt av skred på, forklarer Jørgen i videoen.
Han påpeker at veivalget opp betyr vel så mye som veivalget ned.
En til tre-regelen
– En ting er at du kan oppholde deg i et heng hvor det kan gå skred. Me du kan også utløse skred på et i utgangspunktet trygt sted. Hvis henget er bratt nok til at det kan gå skred må man holde avstand.
En tommelfingerregel er at hvis henget 100 meter over deg, så bør du holde minimum tre ganger så lang avstand, altså 300 meter.
– Det gjelder ved både store og små heng. Så kommer det andre faktorer inn. Om henget går bratt ned og stopper i en bekkedal, vil skredet trenge mer krefter for å komme opp igjen, så det blir en vurderingssak. En høyde på henget ganger tre lengden ut på flata for nødvendig avstand.
Samtidig understreker han at det alltid vil være en vurderingssak ut fra hvor hen turen går.
– På Vestlandet og i Nord-Norge hvor det er mer alpine forhold enn i Hemsedal kan du få mer problemer fordi dalen begynner 200 meter på den andre siden. Da er det viktig å tenke på hvor vinden har blåst fra og hvor ligger det vindtransportert farlig snø, forklarer Jørgen.
Tre faretegn før turen starter
1. Rask temperaturstigning i været
Da svekkes bindingene i snøkrystallene. Se for deg et pepperkakehus du putter i ovnen. Knekken som du limte huset med smelter, og huset kollapser.
– Tilsvarende kan snødekket kollapse ved rask temperaturstigning. Dette ser du lett når snøen raser av låvetak og hus. Da må man være ekstra på vakt, det betyr økt skredfare, sier Jørgen.
2. Mye vind
Masse vind tar sannsynligvis tak i løs snø og frakter den til et annet område.
Snøkrystallene pakker seg tettere sammen og det kan danne seg flak, og flakskred er vi redde for om vinteren.
3. Mye nedbør
Når det snør mye eller kommer mye nedbør, øker ofte skredfaren.
Et snøkrystall veier nesten ingenting, mens en kubikk med snø veier flere hundre kilo.
– Snør det en meter i løpet av to dager og det er fantastiske skiforhold, har du fort mange tonn som påfører snødekket ekstra belastning. Den gamle snøen trenger tid for å stabilisere seg, og ta innover seg at det har kommet mye snø oppå. Derfor går det en del selvutløste skred, siden den gamle snøen ikke tåler vekta av den nye snøen, forklarer Jørgen.
Når disse tre faktorene slår inn, og særlig i kombinasjon, gjør at man bør være ekstra på vakt.
– Kanskje revurdere turplanene, og legge turen til en annen plass, råder tindeveglederen.
Tre faretegn du kan legge merke til underveis
1. Ferske skred
Observerer du ferske skred på vei oppover, har du fått et tydelig tegn på at det er ustabile forhold, og at du bør vurdere veivalget deretter.
– I Norge velger man ofte et fjell først når man drar på tur. Jeg vil heller anbefale å velge tur etter føre og evne, heller enn å komme seg på en tur hvor det er god snø, enn først og fremst på en fjelltopp hvor der det er ustabil snø. Ferske skred er viktig å følge med på og ta innover seg. Da ringer naturen med store kirkeklokker, sier Jørgen.
2. Drønn i snøen
Drønn må tas på alvor. Det betyr at snødekket er ustabilt, og du må vurdere planene dine. Enten velge en annen tur, eller gå et annet sted. Det kan være på flatt terreng, og du plutselig hører et «boff» eller «vom»-lyder. Da hører du et drønn. Lyden kan spre seg langt av gårde. Det som da skjer er at et lag i snøen kollapser.
– Lyden er litt skummel. På flatmark har det ingenting å si, om du holder nok avstand til heng. Men du kan du kan gå på flata og fjernutløse skred som kan påvirke snøen i henget. Igjen handler det om avstand til heng, for kollapsen kan fjernutløse skred. Snøen er ustabil, og du bør kanskje vurdere å gå en annen plass påpeker Jørgen.
3. Sprekker i snødekket
Sprekker i snøen i snøen som utløses ved at du setter skien i snøen er et alarmtegn på spenninger i snøen. Slike spenninger ser du også når skisporene dine danner sprekker.
– Da vi må være på vakt og ta det med ro, for snøforholdene kan være ugunstig lengre opp i fjellet, sier Jørgen.
4. Vindtransportert snø
Underveis vil det også alltid gunstig å legge merke til hvor vinden har blåst fra. Det gir en indikasjon på hvordan forholdene vil være lengre opp. Jørgen trekker fram noen eksempler i episoden, som viser le og lo side.
Le side er områder på fjellet som snøen blir fraktet til ved vindtransportert snø.
Lo side er der hvor det er avblåst.
– I le side har snøen lagt seg som en sanddyne. Da er det greit å trekke seg unna. Jeg trekker opp i lo side på vei opp, vurderer Jørgen i denne episoden.
Er skikjøring i skogen et godt alternativ ved skredfare?
– Skikjøring i skogen kan være trygt, særlig når sikten er dårlig og du har referansepunkter i trærne. Vinden tar ikke så hardt på snøen som i fjellet og derfor vil du kunne finne god snø her, forklarer Jørgen Aamot.
Tenk snøen som et A4-ark, der trærne er tegnestifter.
Desto flere trær, jo bedre vil snøen finne feste.
– Men konsekvensen av å bli tatt i skred i skogen er ganske stor her, for du kan bli feid inn i trærne, så det er ting å være obs på. Skogen kan være et godt alternativ når det er mer ustabilt og andre forhold høyt på fjellet, sier Jørgen.
Jørgen Aamot er internasjonalt godkjent fjellfører (IFGMA) og hans årelange erfaring fra fjellet komprimeres i programserien Toppturskolen, der opplevelse i fjellet og sikkerhet i fokus. Det er noen år siden Toppturskolen ble laget, men episodene er fremdeles aktuelle. Se flere episoder her.
