Sender/mottaker, eller skredsøker som det også blir kalt, utgjør en obligatorisk del av toppturutstyret. Skal du på randotur eller kjøre på ski bratt terreng utenfor det preparerte skianlegget, bør du og turfølget ditt ha skredsøker og vite hvordan det brukes.
Sist oppdatert: 1. februar 2023 kl 17.30
TEST AV SENDER/MOTTAKER: Tindevegleder og Skikompis-forfatter Christer Lundberg Nes har vært hovedansvarlig for denne testen. Foto: Håvard Myklebust
Utviklingen av sender/mottakere går raskt fremover og de blir stadig mer brukervennlige. Skal du investere i en ny skredsøker, er rådet klart:
Kjøp nyeste generasjon av modellen, så sant den har tre antenner og muligheter for «utflagging».
De beste skredsøkerne
En sender/mottaker i all hovedsak skal hjelpe deg gjennom søket på raskest og best mulig måte.
Mammut Barryvox Sble testvinner i vår sammenlignende test for andre gang på rad. Menyene er logiske, og du kan sette den opp etter personlige preferanser og behov.
Black Diamond Guide BTfår også 10 av 10 poeng. Black Diamond har kjøpt opp selskapet Pieps og lager nå sender/mottakere under sitt eget merkenavn.
Arva Neo +har lang rekkevidde og gjør også en god jobb, men oppleves litt følsom for forstyrrelser.
Vår test er gjort praktisk utendørs og uten laboratorium, men under like vilkår. Det gjør at testresultatene kan avvike fra brukermanualer og oppgitte data fra produsentene.
Skredsøker eller sender/mottaker?
Begrepene blir brukt om hverandre. Skredsøker er i ferd med å bli det navnet som er mest brukt i markedsføring, og om har fått et overtak på det mer trauste sender/mottaker-navnet. Men skredsøkar er litt misvisende. Det forteller at du søker etter skred, noe den ikke kan gjøre, og som heller ikke er interessant for deg som ski- eller brettkjører.
Du vil enten finne skikompisen din ved et skred, eller ønske å bli funnet så raskt som mulig om det er du som ligg under snøen. Kompisredder kunne i så fall være et mykje bedre begrep enn skredsøker.
Sendar/mottaker er til gjengjeld ei svært presis skildring av kva denne dingsen gjer.
Du har den på send når du går, og du kan sette den på mottak når du skal lete etter noen som er tatt i skred.
I all enkelhet er sender/mottaker ein liten radio som med en viss rytme/takt sender ut et signal på en bestemt frekvens.
Det er en felles verdensfrekvens, og alle sender/mottakare over hele verden er derfor kompatible med hverandre.
Du slår sender/mottaker på send når du skal ut på tur, og du har den oppbevart på kroppen under minst eit lag klær.
Dersom det skjer en skredhendelse og du skal lete etter en skredtatt, slår du over på mottak. Når du kommer nær nok, gir den informasjon i form av avstandstall og retningspil (og eventuelt lyd) på hvor den skredtatte ligg under snøen (som vil ha sin sender/mottaker på send).
Der avstandstallet er minst, markerer du punktet med spaden og finn fram søkestanga for å fysisk finne den skredtatte før du starter å grave.
«Det at «keyless»-bilnøkkelen i lomma og ei GPS-smartklokke gav utslag med avstandstal og retningsvising var ei uventa overrasking.»
Utviklinga av sender/mottaker går raskt framover, og de blir stadig bedre og mer brukervennlige. Med unntak av en modell i denne testen har alle utflaggingsfunksjon. Nå er denne utflaggingsfunksjonen blitt imponerende bra.
Har du ein sender/mottaker som er laga med en eller to antenner, så er det svært trolig at den modellen er så gammel at det er på tide å bytte den ut, og du bør kjøpe en av de nyeste modellene på markedet.
Noen modeller har tilleggsfunksjoner utover send og mottak. Et livreddende verktøy som sender/mottaker bør ha minst mulig tilleggsfunksjonar.
En skredsøker skal i hovedsak hjelpe deg gjennom søket på raskest og best mulig måte. Tilleggsfunksjonene er derfor skildret i omtalen av modellene, men ikke vurdert i testen.
Et instrument som er sårbart for forstyrrelser
Alt som sender ut elektromagnetiske bølger, til og med magneter, kan påvirke både send- og mottak-funksjonen på ein sendar/mottakae.
Rådet er derfor å ha så lang avstand som praktisk mulig mellom sender/mottaker og andre elektriske dingser som smarttelefon, kamera, kraftige hodelykter, radio eller nødnett.
Bilnøkkel av radiotypen (key less), GPS-smartklokke og GPS-kompaktkamera har slått inn på noen av modellene i testen, slik at de for et kortere eller lengre tidsrom har vist både avstandstall og retningspil.
Hadde det ikke vært for at det skjedde i en kontrollert testsituasjon, hadde disse signalene gjort deg grundig forvirret og du ville brukt tid på å rote rundt for å forstå signalet.
Det at «keyless»-bilnøkkelen i lomma og ei GPS-smartklokke gav utslag med avstandstall og retningsvising var en uventa overraskelse.
Flomlysanlegg ved skiheis som har vært på, samt områder rundt heismotorer, har også slått inn med forstyrring på noen modeller, med både avstandstal og retningsvisning for kortere eller lengre tidsrom.
Det blir ofte rådet til unngå jakker med magnetisk lukking av lommer eller magnetisk lukking av stormklaff framfor glidelåsen.
Trolig snakker vi da om svært kraftige magneter og verst tenkelig teoretisk situasjon. I de praktiske rundene i denne testen har ikke magneter i lommeklaffar slått inn på de produktene vi har testet.
Vi gjør oppmerksom på at det i disse testene ble gjort forsøk på to ulike klesplagg fra to ulike produsenter.
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer UTE,
Terrengsykkel, Fri Flyt, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Utemagasinet.no er friluftsfolkets nettsted. Gjennom grundige utstyrstester, turreportasjer, og intervjuer med aktuelle friluftsprofiler får du inspirasjon og tips til dine egne turer.