Havørna, den majestetiske rovfuglen med et vingespenn på opptil 2,6 meter kan seile i timevis over sitt kongerike. Fram til slutten av 60-tallet var den ansett som en pest og plage og ble satt skuddpremie på. Den og andre rovdyr ble jaktet ned og utryddet fra mange områder i tro på at man bidro til å forvalte naturen sånn at menneskene kunne utnytte naturressursene i enda større grad. Heldigvis tok vi til fornuft og vet bedre i dag. Siden fredingen har bestanden tatt seg kraftig opp, og har nå et normalt og stabilt nivå i mange områder. Norske havørner er blitt fraktet til flere land hvor den ble utryddet, og bidratt til en vellykket reintroduksjon flere steder. Jeg føler meg heldig som i ung alder fikk være med på dette.
Havørna er trolig den dyrearten som har betydd mest for meg, både for valg av yrke og fotointeresse. Ett av mine største og viktigste barndomsminner var første gang jeg satt øye til øye med en levende ørn. Jeg var med en nabo som ringmerket ørneunger for forskere, og da fikk jeg både blikkontakt og lov til å ta forsiktig på denne mektige fuglen. Det ga meg en enorm respekt for dyret og bidro til en naturinteresse som har vært med på å forme hvem jeg er i dag. Det var også havørna som fikk meg fotointeressert og til å spare penger for å kjøpe mitt første kamera tidlig i tenårene. Jeg er fortsatt minst like fascinert når jeg ser denne majestetiske fuglen stupe ned fra lufta i høy fart og som med en imponerende presisjon og kroppsbeherskelse brutalt setter kjørne i sitt bytte og river det opp fra havoverflata. Naturen både tar og gir nytt liv. Er du ved kysten og i et område hvor det er ørn, er dette et skue alle kan oppleve. Lettest er det når du selv er ute og fisker og hiver ut en liten død fisk som flyter, gjerne i kombinasjon at man sløyer og hiver ut innvoller av den andre fisken man har fått. Prøv dette i sommer og du vil bli ørnehekta!
«Jeg er fortsatt minst like fascinert når jeg ser denne majestetiske fuglen stupe ned fra lufta i høy fart og som med en imponerende presisjon og kroppsbeherskelse brutalt setter kjørne i sitt bytte og river det opp fra havoverflata.»
Bildet tok jeg med et kamera og vidvinkellinse montert få centimeter over vannflata på en liten flåte bare 3 meter fra fisken som ørna tok. Jeg styrte kamera og utløser fra båten min 30-40 meter unna med henholdsvis et fiskesnøre og radiostyrt utløser. For å få til slike bilder krevde det mye tålmodighet, uttesting av utstyr og tilvenning av ørna i en lang periode. Adrenalinrusen og gleden da jeg endelig lyktes etter nesten tre år med prøving og feil kunne nok høres på flere mils avstand!
LES OGSÅ: Plass til en til?
Audun Rikardsen er biologiprofessor ved Universitetet i Tromsø, og for tiden Norges mest prisbelønte naturfotograf, både nasjonalt og internasjonalt. I hver utgave av UTE presenterer han bilder av folk og dyr han har møtt. Les intervju med Audun.
