PER-ARNE ANDERSEN
Etter å ha blitt målt i 227 km/t på ski nedover en fransk fjellside, flatet friluftslivet noe ut, men Per-Arne benekter at slikt henger sammen med alderen. Per-Arne livnærer seg som ingeniør, og er en altmuligentusiast som fyller året med friluftsaktiviteter som ski, stisykling, downhillsykling, padling, fjellturer og klatring. Han er en solid Jotunheimen-kjenner og har skrevet boka «På tur – Leirvassbu» (2012). Per-Arne blogger om turer og friluftsliv, og tar høyde for at det også kan bli andre uviktige ting som opptar ham i friluftshverdagen.
For i øyeblikket sliter kong Vinter i skikkelig motbakke. I store deler av vårt vakre land er det full vårløsning og det er lite som minner om at vi er inne i de mest sikre vintermånedene. Verst rammet er selvsagt de lavereliggende og kystnære områdene, og enkelte steder begynner fotballføret å bli i overkant dominerende. Så mens vi venter på at kong Vinter skal gjøre comeback, har vi som dyrker skia som eneste religion og som kjøpte bil i Ski bare for å få den skiregistrert, ikke noe annet valg – vi må leve etter klisjéen om at dette med motbakke og oppover er det eneste saliggjørende. Vi må rett og slett ty til de lengste og saftigste motbakkene for å komme oss tilstrekkelig opp i høyden, der det fortsatt er et vidunderlig vintereldorado.
Heldigvis har det kommet så mye snø på Østlandet, at det er mer enn nok å tære på i høyden. Alle de mest kjente skidestinasjonene melder om over to meter, så selv om vårvarmen slår inn der også, er det ikke noe fare med snøforholdene. Og matematikken er ganske enkel. Jo høyere opp du kommer, desto bedre er det. Tar du turen opp i høyfjellet, er det store mengder tørr og fin vintersnø. Det er altså fortsatt gode muligheter for en lang og fantastisk skisesong. I alle fall så sant kong Vinter tar til fornuften og vender tilbake om ikke altfor lenge.
Selv har jeg de siste dagene kun hatt anledning til å teste noen mindre motbakker. Det vil si bakkene opp til kollene i Nordmarka som ligger på 5-600 meters høyde. Men selv her var det massevis av snø og flotte skiløyper da jeg var der på tirsdag og onsdag (25. og 26. feb.). For skiglade Osloborgere er det derfor ingen grunn til å henge med hodet. Det er bare å smøre tjukt på – med klister altså – og legge ut på tur. Men selv etter at du har forsert de verste kneikene og kommet deg opp i høyden, må du regne med noen bare flekker, åpne myrhull og en god del skogsrester i løypa. Det kan derfor anbefales å droppe racingski og staver med aerodynamiske mikrotrinser. Og dropp forresten å gå over markavannene også. De er i øyeblikket forbehold fisk og eventuelt årstidsforvirret frosk. Enkelte steder har faktisk noen allerede sjøsatt de første endene også.
Med en viss usikkerhet om jeg skal ønske skitt fiske eller god skitur, velger jeg å tviholde på det siste.
Og om noen fortsatt skulle være i tvil: Det ER etter motbakke man når toppen.
God tur:)
