De fleste i «Ridder-gjengen» United World College Røde Kors Nordisk  (UWCRCN) prøvde seg på ski for aller første gang i vinter. Hver fredag ettermiddag siden nyttår har vi spent på oss hvert vårt par gamle, smørefrie Åsnes-ski. De få som har sett oss i motvind og regn i Norddalen og på Langeland i Sunnfjord har nok ikke sett for seg at Melvin fra El Salvador skulle stake seg gjennom 20 km på langrennskjelke og klare sine første svinger uten noen til å holde sitskien i slalåmbakken i mars. Eller at Alberto fra Spania skulle tørre å la kameratene ta bort skilatoren og lære ham å ploge. Sakte, sakte, men faktisk svinge og stoppe selv, uten å holde i noen eller noe.

LES OGSÅ: Hardhausene på Melvold

UNITED WORLD COLLEGE

Røde Kors Nordisk United World College (UWC) i Fjaler, Sunnfjord, er en internasjonal videregående skole.

Det fins 14 UWC i verden, alle med mål om å samle ungdommer til utdanning for fred og en bærekraftig utvikling.

Røde Kors Nordisk UWC oppfordrer ungdommer med ulike funksjonshemninger til å søke seg til skolen. De samarbeider med Røde Kors og Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter om «Survivors of Conflict» - et rehabiliterings- og utdanningstilbud spesielt lagt til rette for overlevende fra krig og konflikter.

Likevel, 8. mars var vi klare for Ridderuka på Beitostølen. Etter en seks timers busstur gjennom klissvåte, dramatiske vestlandsveier, over langfjella fra Lærdal og ut av skodda ved Vang, ankom vi Beitostølen i strålende solskinn. Deltakere og frivillige skulle å ta del i verdens største årlige vintersportssamling for syns- og bevegelseshemmede.

Tonje Kirkebøen Slettemo (NO) tar selfie i skiheisen samme med Alberto Perez Arroyo (ES). 

Fra mørket til lyset

Erling Stordahl (1923-1994) var mannen bak Ridderrennet. Han mistet selv synet som 13-åring, men lot ikke dét være en begrensning for skigåingen. I 1962 ble det arrangert skikurs for blinde og to år senere ble Ridderrennet første gang gjennomført. Stordahl opprettet også Beitostølen Helsesportssenter og var en stor inspirasjonskilde for mennesker verden rundt. Slagordet for uka er å gjøre det umulige mulig, en visjon som bygger på Stordahls verdier og livsfilosofi om at «det går alltid en vei fra mørket til lyset».

Ridderuka er en innholdsrik uke. Skiskyting, langrenn og slalåm er hovedaktivitetene, men folk fikk også muligheten til å teste kiting, hundekjørig, selvforsvar og laserpistolskyting. Deltakerne får tilbud om en ledsager til å følge dem gjennom hele uka, for å hjelpe dem å forberede og gjennomføre de ulike konkurransene, samt ta del i det sosiale. Ledsagerne kommer fra hele Norge, blant annet fra Norges Idrettshøyskole, Forsvaret, fysioterapiutdanningen i Bergen og flere frivillige organisasjoner.

LES OGSÅ: Everest, noe for deg?

Melvin Cornejo Gomez fra El Salvador og hans ledsager fra Forsvaret tester sitski i alpinbakken. 

Skole for mangfold og fred

Så hvem er vi? 11 av 200 elever ved UWCRCN fikk muligheten til å ta del i Ridderuka i år, enten som deltakere eller frivillige. UWC har deltatt på Ridderrennet siden oppstarten av den internasjonale videregående skolen i Flekke i 1995, og er et høydepunkt og en milepæl for elever og ansatte. Som frivillige ved Ridderrennet hjelper vi til i restauranten under alle måltidene. Ikke alle har muligheten til å se hva som står på menyen, så det å forklare dagens måltid var en viktig arbeidsoppgave, i tillegg til å hjelpe med å bære mat og drikke og føre folk til et bord.

Fem av UWC-elevene konkurrerte på ukas høydepunkt, Ridderrennet (10 og 20 km) siste dagen, og noen av dem konkurrerte også tidligere i uken i skiskyting, slalåm og langrenn (5 og 10 km). Yerson fra Colombia mangler en fot etter å ha tråkket på en landmine som 10-åring. Det hindrer ham ikke i å være aktiv i skisporet, og det viste seg at han også kan sikte. Med 10 treff, null bom og god glid i løypa, presterte han å vinne sin klasse i skiskyting og to dager seinere gjennomførte han 20 km langrenn på Ridderrennet.

Edwin fra Nicaragua deltok i slalåm og langrenn. Han jobber som frivillig ved UWCRCN dette halvåret, etter å ha vært elev tidligere, så han er en av få som både har skierfaring og som har deltatt på Ridderuka tidligere. Deltakerne kan velge mellom 2, 5, 10 og 20 km på Ridderrennet. Akkurat som Maja og Alberto, valgte Edwin å gå for 10 km.

– Jeg liker ikke å gi opp. Føret i sporet var vrient. Det var vanskelig å gå fort, og siden jeg ikke har hender kan jeg ikke bruke staver, så jeg er avhengig av god lårmusklatur. Jeg forteller meg selv at jeg kan gjøre alt jeg vil og det er til god hjelp når jeg er sliten og har lite motivasjon, forteller Edwin, som gikk i mål til høylydt heiing.

Melvin Cornejo Gomez (SV) har lite erfaring med skigåing, men han er ikke den som gir opp, og gjennomførte 20 km på lørdagens Ridderrenn. 

Gir ikke opp

Det mest rørende øyeblikket var likevel da Melvin nærmet seg mållinjen på Ridderrennet, etter å ha pigget seg gjennom 20 kilometer. Han var en av de første av 450 som startet tidlig lørdag morgen, og kom nest sist i mål, fulgt av ville heiarop fra UWC-elever og nye venner. Flere hadde tatt turen til skogs for å se etter ham. Mange fryktet han hadde gitt opp, men Melvin nektet å gi seg. Han ville ikke ha hjelp, men staket og staket til han knapt kunne kjenne armene og hendene, oppmuntret av heiinga, tanken på familie og venner hjemme på den andre siden av verden og en Kvikklunsj som medelevene hadde hengt på en skistav og holdt foran ham den siste kilometeren. På målstreken ventet en imponert kulturminister Torhild Widvey med medalje og klem, før hun bad noen om ta et bilde av seg selv sammen med Melvin.

– Å klare 20 km uten å få hjelp, selv i de vanskeligste partiene, var et høydepunkt for meg. Hele Ridderuka var en utrolig opplevelse som vi aldri glemmer. Jeg så hvordan blinde mennesker klarer å gjennomføre og ta del i alle aktivitetene, sier Melvin, som har fått øynene opp for hvor mye som faktisk er mulig å gjøre, til tross for at han ble lam fra livet, etter at han ble skutt i ryggen for vel fire år siden.

– Det var tøft. Jeg mistet noen av mine beste venner den dagen. Likevel har jeg innsett at livet mitt ikke er over. Det er mye jeg kan gjøre.

LES OGSÅ: Slalåm for de minste

Fant kjærligheten

ELEVENE SKRIVER

Denne teksten er resultat av et gruppearbeid, skrevet av elevene ved UWC. Den er oversatt og redigert av Hilde Genberg og Tonje Kirkebøen Slettemo. Bildene er tatt av elever og ansatte ved UWC .

For mange av deltakerne er Ridderrennet årets høydepunkt og en stor motivasjonsfaktor for å trene året rundt. Har du først opplevd Ridderrennet, vil du tilbake. Lørdagskvelden ble det delt ut plakett for deltakere med 30-, 40- eller 45-årsjubileum på Ridderrennet. Én av dem var Cornelis Van Der Lijcke fra Nederland. Han er svært svaksynt og tunghørt, men klarer alikevel å kommunisere via et FM-system eller en tolk som snakker ved å tegne på ryggen og i hendene hans. Cor og hans norske kone Anne Margrethe Langseth er en av Ridderrennets fineste kjærlighetsfortellinger. De to møttes da hun var hans ledsager på Ridderrennet.

En annen bemerkelsesverdig deltaker var Amerikanske Charles Wirth. Alder er ingen hindring, forteller den 93 år gamle stjernen. Charles er den eldste og en av de aller ivrigste deltakerne på Ridderrennet. Sammen med hans ledsager på 83 gikk de både 5 og 10 km på ski.

Historiene og skiopplevelsene inneholdt glede, samarbeid og mestring. Det viser at det ikke finnes noen stopper for hva man ønsker å gjøre i livet og er med på å spre budskapet til dem som sliter med å finne motivasjon. Negative holdninger ble byttet ut med et løsningsorientert tankesett og resultatet ble uforglemmelige minner!

Etter å ha vært tilskuere og deltakere på Ridderrennet, ble elevene bevisstgjort på at idrett kan være inkluderende i et samfunn for alle og enhver. Norsk friluftsliv viste seg fra sin beste side og de ble fascinert over hvor mange som driver et sunt friluftsliv. Når regnet gir seg her i Flekke vil “Ingen grenser-gjengen” ut på tur igjen, og kajakkpadling og overnatting i telt er noe av det som står på agendaen.

– Ridderrennet er på ingen måte over. Det varer så lenge vi ønsker å utfordre oss, være aktive og nyte naturen rundt oss, konkluderer polske Maja Jadwiga Kabus.

UWC liker å utfordre det umulige. Bak fra venstre: Edwin Uriel Gonzalez Cornejo (NI ), Mar Oostermeijer Prat (NL), Ulrikke Larsen (DK), Emma du Marchie Sarvaas (NL), Elias Rodriguez (AR), Solveig Vanniez- Salvesen (NO), Yerson Fabian Castellanos (CO), Alberto Perez Arroyo (ES ), Hayley Ali (UK), Melvin Cornejo Gomez (SV) og Tonje Kirkebøen Slettemo (NO) i front.