Han påpeker at mange av hyttene enten leies av Turistforeningen, eller overtar eller kjøper hytter brukt, for å opprettholde rutenettet mellom hyttene.
– Da er stilen gitt og den er mangslungen byggestil. Vi driver på steder hvor det er vanskelig å få lov til å bygge hytter, og bra er det. Det som er viktig for oss er hytter som er mulige å drifte, med minst mulig miljøbelastning, sier Stoll.
Bakgrunnen er kritikken mot DNTs nye byggestil, som ikke bare handler om estetikk, men hvordan det bygges for å møte villere og våtere vær i fjellet.
Stoll mener at det er store forskjeller på ubetjente hytter, betjente hytter og hvilke krav de utløser fra eksempelvis Mattilsynet, Arbeidstilsynet og brukernes krav.
LES OGSÅ: Steinrøys og glasshus
Mange av hyttene i DNT har tradisjonelt blitt reist på dugnad. De nye hyttene er mer kompliserte, noe Turistforeningen også erkjenner.
– Det kjedelige svaret er at det varierer fra sted til sted. Rare vinkler kan ofte være vanskeligere bygge, så ja, noe kan være uegnet for dugnad, men ikke alltid. Rabothytta i Nordland ble i stor grad bygget på dugnad. Men det må være planlagt fra starten av. DNT Sør bygget en stor hytte med stor dugnadsandel. Det som kreves er en innsats av arbeidsledelsen. Nye krav og faktorer til hva som skal være i en hytte der det ikke noe særlig offentlig infrastruktur gjør at det blir mer kompliserte anlegg mer enn på vanlig bygning, sier han.
Rabothytta ble bygd av lokale entreprenører med lokale materialer og med stort lokalt engasjement. Det er fortsatt en suksesshistorie for DNT Hemnes Turistforening, etter at den stod ferdig i 2014.
LES OGSÅ: Er dette Norges råeste turisthytte?
På fjellet er det krevende og kostbart å reparere når noe blir ødelagt. Det vet Stoll alt om.
– Som bygningsinspektør i Turistforeningen kan jeg savne noe jeg ser i andre land, arkitekter som tar mer helhetlig ansvar videre. Her har DNT utfordringer mange andre ikke har, fordi vi bygger på steder uten offentlig infrastruktur. Når det viser seg etter ti år at noe ikke var så lurt likevel, så blir det diskusjoner. Hvem sin feil var det? Derfor må det være kvalitet fra første stund, sier Stoll.
Flere hytter under bygging
Oslo og Omegn Turistforening skal revidere hytteruteplanen i år. Ett av spørsmålene er om man skal bestemme en retning for hyttestrategien framover, om hvor det skal bygges. Opprinnelig var DNT-aktiviteten knyttet til høyfjellet. I det siste har mye av suksessen vært knyttet til hytter i lavlandet, nært der folk bor. 100.000 av Turistforeningens 350.000 medlemmer bor i Oslo.
DNT-hytter med størst økning
Disse turistforeningshyttene hadde mest økning fra 2017 til 2018:
Sandhaug, Hardangervidda (44 %)
Mårbu, Hardangervidda (28 %)
Litlos, Hardangervidda (23 %)
Liomseter, Langsua (23 %)
Rauhelleren, Hardangervidda (22 %)
Skogadalsbøen: (20 %)
Kilde: DNT
Selv mener Stoll at dette er noe som må styres ut fra hvor man ønsker trafikk. Flere nye DNT-hytter de nærmeste årene, er under planlegging. Mange av dem blir bynære. Etter 150-årsjubileet klarte Turistforeningen å samle inn 40 millioner kroner til et nyopprettet hyttefond.
– Vi skal bygge to hytter. De plasseres der det allerede står hytter fra før. Vi holder på å bygge en ny hytte ved Kobberhaughytta. Vi bygger også en ny selvbetjeningshytte på Finse. Det skal også åpnes en hytte på Gressholmen og Breivoll i Oslofjorden.
– Er det behov for flere sengeplasser her?
– Det er i hvert fall fylt opp godt med dem som er. Det er rift om de plassene. Breivoll i Bunnefjorden blir det eneste stedet i dette området at allmennheten får fri tilgang til sjøen, som ikke er privat. Rundt Ås, Ski og Langhus er steder hvor veldig mange folk bor. Vi mener i hvert fall at det er et positivt bidrag til at flere kan drive med kystnært friluftsliv, sier Stoll.
LES OGSÅ: Test av klassiske fjellstøvler
