Ove Lotsberg har vært på alle fjelltopper i Møre og Romsdal

Nordfjordingen har en god dose selvinnsikt, og forstår godt om andre synes han er «steika tulen» (les: gal). Imponerende er det uansett. 

Vi treffer toppsamleren oppe på Ytstenestinden, eller Slingsbys topp (1182 moh.) ved Hjørundfjorden på Sunnmøre.

Det er en vakker septemberdag med strålende sol. Absolutt en dag du ønsker deg til fjells.

Mens vi startet turen rett etter frokost, har Ove jobbet halv dag ved ungdomsskolen på Nordfjordeid før han satte seg i bilen. To timer senere startet han klyvinga mot sin siste topp i Møre og Romsdal.

– Jeg trodde jeg kompletterte lista i 2018. Men med forbedrede terrengoppmålinger, kom Ytstenestind/Slingsbys topp og et par andre topper inn på lista, forteller han.   

Dermed måtte Ove hive seg rundt for å fullføre lista nok en gang. 

Primærfaktor som drivkraft

Møre og Romsdals-lista er omtalt som «en nærmest uoppnåelig oppgave». 

Turkamerat Johan Solberg fra Oppdal fullførte lista i 2019, og har plukket de «nye» toppene i år. 

Dermed har totalt to personer fullført lista så langt.  

Lista det er snakk om, finner du på nettsiden Peakbook.

Her kan du lete fram turbeskrivelser og GPS-spor for topper landet over. 

Du kan også melde deg på ulike motivasjonslister, for eksempel høyeste topp i samtlige fylker eller alle topper i hjemkommunen din. Lista Ove nå har fullført, heter Møre og Romsdal 100 m PF. Men hva betyr det? 

– PF står for primærfaktor, forklarer Ove.

For å definere en topp med primærfaktor på 100 meter, må du ned minst 100 høydemeter før du starter oppstigingen til en høyere topp. Dermed teller kysttoppen Æafjellet (112 moh.) på Haram like mye som Pyttegga (1999 moh.).

Av samme grunn kom Ytstenestind/Slingsbys topp inn på lista etter oppdaterte lasermålinger.

Toppen som tidligere var oppmålt som 1160 meter over havet, er nå målt til 1182 moh. Dermed er det mer enn 100 meter ned før oppstigingen til nabotoppene Holtanna og Mohns topp starter.

Det er marginale verdier, men Ove er ikke redd for nye overraskelser.

– Jeg har brukt tusenvis av timer på å studere kart. På tross av kommende bresmelting og nye målinger, blir det ikke mange nye topper, ler Ove, som også har kommet langt på lista over Sunnmøres 950 topper med primærfaktor 50 meter.

 Her mangler han bare 30.

På lista over Sogn og Fjordanes >100m-toppar, har han 650 av 1170. 

RANGLING MED RAGNAR: De aller fleste sikrer med tau på et par parti mot toppen av Ytstenestind/Slingsbys topp ved Molladalsmassivet på Sunnmøre. Ove Lotsberg og Ragnar Liaskar er høydesterke typer som gikk uten sikring en tørr høstdag i september. Her med Ragnar Liaskar. Foto: Linda Bakken

Langt prosjekt

Å bestige et tusentalls topper er ikke gjort på et par år. Ove registrerte sin første topp i 1996. Da studerte han ved Høgskulen i Volda, og begynte å sanke topper i nærområdet.

Første mål var Melshornet (809 moh.) ved Ørsta. Siden ballet det på seg med mer intensivert fjelljakt. 

– Jeg har alltid likt å gå lange turer både på fjellski og til fots, så det var jo bare en spesifisering av interessen, mener Ove, som likevel innrømmer det ble litt ekstremt etter hvert. 

Det meste av fritida gikk med til toppsanking. I 2009 opprettet Morten Helgesen nettstedet Peakbook, et verktøy for å lage lister og krysse av topper.

Dermed steg iveren enda noen hakk. Men fremdeles var det studering av kart som motiverte mest. 

– Jeg ser ikke på TV om kveldene, jeg studerer kart! Der grubler jeg på veivalg og nye mål. Det er kjempespennende. 

Livsstil 

Toppjakta fortsatte parallelt med yrkeslivet. Så ble det kjæresteri, bryllup og et par år med intens oppussing av husa hjemme på Lotsberg, før sønnen Vinjar ble født i 2014. 

– Alle fortalte meg at det var slutt på toppturjakta, men for oss ble det ny giv, ler Ove.

Sammen med kona Lise Grønbukt, kjøpte han bobil. Under pappapermen tok Lise ut ekstra permisjon, og sammen reiste den vesle familien på nye eventyr. 

– Vi var flere måneder på Nordmøre og sanka topper. Det var utrolig kjekt. Vi bytta på å være med Vinjar og gikk turer hver for oss. Og ofte bar vi ham med oss. Først i bæresele, og senere i meis. Det var to år med mye bæring, flirer Ove. 

Nå er sønnen blitt seks år, og allerede en habil fjellvandrer. For han er ferier med nye topper en naturlig del av livet. 

– Koronaen endret ikke våre ferieplaner. Vi drar ikke til Syden, vi drar til fjells, bekrefter Ove.

– Men vi presser ikke guten. Det hender vi lokker litt med sjokolade og snop, og da går det som regel greit. I tillegg har vi besøkt både Hunderfossen og Sommerland i Bø, kombinert med fjellturer. Det er viktig at han har det kjekt. Men vi kunne selvfølgelig ikke gjort det slik om vi ikke var to om det. Hvis Lise ikke hadde samme interessen, kunne jeg ikke ha gått så mye i fjella, legger han til.  

FAMILIEPROSJEKT: Kona Lise med sønnen Vinjar på Mekknøken (751 moh.) i Averøy sommeren 2014. Ove gjør seg klar til å springe til et par bonustopper, mens Lise og sønnen i bæresele nøyer seg med en topp. Foto: Linda Bakken

Kona Lise har til nå vært på ca. 750 av Møre og Romsdals-fjelltoppene, så interessen er absolutt delt.

Nå ligger Sør-Norges topper med primærfaktor 500 meter høgt på prioriteringslista for dem begge.

Et viktig moment er at man må bruke kroppen for å nå målet.

Selv når det er bilveg heilt opp, må man ta beina eller sykkelen fatt.

Men for de fleste toppene er sti eller klyving eneste alternativ. Videre måtte han ha båtskyss til veiløse fjellet Keipen (431 moh.) i Herøy, samt at han brukte kajakk for å nå startpunktet til Høgste Riste (191 moh.) i Sande. 

Om det særeste fjellet

Flere lave punkt ligger nær gårdsbruk eller bebyggelse. Da er han nøye med å spørre om tillatelse, og gjerne parkere et stykke unna. 

– Det særeste er noen lave, skogkledde hauger. To ganger har jeg krøpet rundt i tett granskog for å finne toppunktet. Da skjønner jeg at folk tror jeg er riv ruskende gal. 

Om det mest utfordrende fjellet 

– Jeg er ingen klatrer, så Klovetinden (1278 moh.) i Ørsta kommune var utfordrende. På et par topper har jeg fått hjelp med sikring. Men jeg er høydesterk, og har forsert mange klyveparti uten sikring. Det er tidsbesparende, men ikke å anbefale for alle.

Om det vanskeligste fjellet

«Turistfjellet» Sukkertoppen (314 moh.) ved Ålesund var fjellet som krevde mest hjelp. 

– Jeg gruer meg på bykjøring og måtte ha sjåfør gjennom sentrum av Ålesund. Dermed ble det den vanskeligste toppen.

Om det vakreste fjellet

Vakreste topp på Oves liste, er Gjuratinden (1712 moh.) i Rauma. Men favorittområdet er Valldal og Tafjordfjella.

– Dette er et ekstremt undervurdert område med mange fine topper, forteller Ove, som foretrekker lange turer med lite folk. 

– Jeg er sosial, men går ikke på populære Slogen ei finværshelg i juli. Køgåing i fjellet duger dårlig for meg. Vi har så mye fint å velge mellom, vi trenger ikke å klumpe oss sammen på de mest populære toppene. Det er helt klart en modningsidrett. Dess lenger man holder på, dess flere mål vil man finne. Lista over prosjekt er uendelig, sier Ove Lotsberg.